tag:blogger.com,1999:blog-830871154741942346.post6537649113052624484..comments2022-03-03T07:24:25.007+01:00Comments on Lærerutdanneren Bjørn: Lekser er en fin ting (TIMSS-resultater)Bjørnhttp://www.blogger.com/profile/16158361595130866728noreply@blogger.comBlogger2125tag:blogger.com,1999:blog-830871154741942346.post-9335671321043684742010-10-29T06:30:25.191+02:002010-10-29T06:30:25.191+02:00Godt spørsmål.
Jeg tenker vel at måten å følge op...Godt spørsmål.<br /><br />Jeg tenker vel at måten å følge opp på må henge sammen med hva som er poenget med leksene. Noen forskere skiller mellom "produktivt" og "reproduktivt" arbeid. Produktivt arbeid er arbeid som gir erfaringer som gjør at eleven utvikler ny matematikkunnskap, mens reproduktivt arbeid er arbeid for å befeste den kunnskapen man allerede har. Vi kan vel regne med at de fleste leksene er av typen reproduktivt arbeid; oppgaver hvor elevene skal få øvd på det de har lært på skolen.<br /><br />Egentlig uansett oppgavetype er det vel naturlig å finne ut hvordan elevene har gjort oppgavene og om det har dukket opp problemer som må avklares eller kanskje ulike løsningsmetoder som bør sammenliknes. Jeg tipper det er slike ting Grønmo tenker på når hun snakker om hele klassen som læringsarena.<br /><br />Da har man naturligvis en utfordring hvis man gir differensierte lekser. Kanskje bør man sørge for at noen oppgaver er de samme til alle elevene selv om man for øvrig tilpasser leksene til elevenes nivå.<br /><br />Ordet "kontrollregimet" er jeg skeptisk til. Hovedformålet med å følge opp leksene bør ikke være å sjekke OM de har gjort leksene, men å finne ut HVA de har gjort og gi respons (til hele klassa) ut fra det. Naturligvis er det "motiverende" for elevene å vite at læreren kommer til å sjekke om leksene er gjort. Men jeg tror det også er motiverende å vite at læreren vil bruke de første fem minuttene av hver time til å jobbe med akkurat (en av/noen av) de oppgavene man har fått i lekse.<br /><br />Men som du forstår har ikke jeg heller noe fasitsvar... :-) Oppfølging av lekser gjøres svært ulikt i ulike deler av verden, selv der mye tid brukes til det. I USA er det ikke uvanlig med ren utspørring, hvor læreren leser oppgavenummeret og peker på en elev som skal gi svaret - uten noen diskusjon av framgangsmåte. I noen andre land er det vanlig å knytte en god del av undervisningen til å se på og diskutere ulike måter ulike elever har løst en oppgave på.<br /><br />Uansett mener jeg at det er en undervurdering av det arbeidet elevene gjør hjemme hvis man ikke tar tak i (og utgangspunkt i) hjemmearbeidet når elevene er i klasserommet.<br /><br />(Og jeg tror også at man i andre fag har tradisjon for å gi mer konstruktiv respons, skjønt det i noen fag - som norsk - lett også fører til overarbeidede lærere. Det er derfor det er viktig for meg å understreke at ikke all slik respons behøver å være individuell.)Bjørnhttps://www.blogger.com/profile/16158361595130866728noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-830871154741942346.post-73689566868334194442010-10-28T23:00:56.025+02:002010-10-28T23:00:56.025+02:00Jeg var også på konferansen i dag og leter i denne...Jeg var også på konferansen i dag og leter i denne stund etter gode oppfølgingstips for lekser på nettet.<br /><br />Tenker umiddelbart at det må være en fordel å få klassen inn i en drill på dette slik at ikke vanlig undervisning, forsøk og andre aktiviteteter forsvinner i kontrollregimet. <br /><br />Videre tenker jeg at vi som realister muligens har litt å lære av språkfagutdannede og samfunnsvitere når det gjelder konstruktiv tilbakemelding og oppfølging på elevarbeider. <br /><br />Som sagt er jeg på mange måter i startgropa, men har på følelsen at dette kommer til å bli et spennende skoleår for mitt vedkommende.Martin Riberhttps://www.blogger.com/profile/00917341813259526535noreply@blogger.com