I lærerutdanningen har vi jo stor tro på klassa som læringsarena og på at gode relasjoner mellom faglærer og student skal bidra til studiekvaliteten. Så all undervisning kan ikke være i form av valgfrie kurs hvor studentene går på det de ønsker. Men det er et fint tiltak en gang iblant.
Kollega Inger skriver om opplegget i sin pedagogikkblogg, og sannelig har også Gaysir et oppslag med bilde fra et av verkstedene.
Det har allerede gått hardt ut over ting på privaten:
Så hvorfor er dette tross alt også litt nyttig? Fordi det av og til er latskap som gjør at man blir sittende i det samme år etter år. Fordi det å måtte sette seg ned å prioritere hva man skal arbeide med, kan gjøre at man ender med å gjøre færre ting, men gjøre dem mer helhjertet. Det er interessant å se gjennom "porteføljen" av arbeidsoppgaver og se hva det er som det faktisk er viktig at jeg gjør, og hva som sannsynligvis blir gjort minst like bra hvis jeg overlater det til noen andre.
Så hva er det jeg kommer til å fortsette å prioritere i årene som kommer? Wikien eleviki vil jeg helt sikkert fortsette med - det er et FoU-prosjekt som klarer seg utmerket på egen hånd i måneder av gangen - et overskuddsprosjekt. Og så vil jeg prioritere prosjekter hvor jeg merker at lysten til å delta overdøver redselen for at det vil ta for mye tid.
Og så vil jeg sikkert fortsatt skrive i denne bloggen fra tid til annen. Om ikke annet så for å gi et lite livstegn fra meg når jeg har trukket meg ut av det meste annet... :-)
Og så er spørsmålet om man skal stikke fram hodet selv og si at man er fremragende. Er lærerutdanningsmiljøene på HiOA fremragende i den bokstavlige betydningen at den rager framfor de andre? Vi er da såpass orientert i lærerutdannings-Norge at vi har eksempler på svært gode ting som foregår også i Bergen, på Stord, i Alta og de fleste andre steder hvor det er lærerutdanning. Men dette blir en snodig tankegang - det å søke om å bli SFU bør neppe tolkes som en arrogant påstand om at man selv er best i alle henseende, like lite som at det å legge inn en søknad om en stilling innebærer en påstand om at man selv er langt bedre enn alle de andre potensielle søkerne. Derimot innebærer det å legge inn en søknad om å bli SFO en grundig gjennomtenkning av hva det er vi holder på med som vi mener er spesielt godt. Det er en svært nyttig øvelse å gjøre det innimellom, og ikke bare være opptatt av å identifisere svakheter og lage planer for å bøte på disse.
For meg er det en selvfølge at lærerutdanningsmiljøene ved HiOA skal være med i kampen om å bli SFU. Vi har bredde til å dekke både barnehage og hele det 13-årige skoleløp - og yrkeslivet med. Vi dekker alle skolens fag. I førskolelærerutdanningen har vi jobbet godt over svært lang tid med å knytte utdanningen til problemstillingene praksisfeltet står i, i allmennlærerutdanningen har vi hatt et mangeårig utviklingsprosjekt med å knytte fagene tettere sammen. For eksempel. Og det vi gjør, klarer vi raskt å få implementert på store kull.
Snart skal NOKUT på besøk på høyskolen for å snakke med oss om søknaden vår. Det blir spennende. Vi håper å få oppdraget som ligger i det å bli senter for fremragende utdanning.
"What's in a name? That which we call a roseFakultetsstyret ved Fakultet for lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus møttes i går, og hadde som en av sakene på dagsorden å foreslå navn på fakultetet, etter at de to høyskolene ikke klarte å bli enige i vår. Forslaget som vi vedtok blir nå sendt høyskolestyret som tar den endelige beslutningen.
By any other name would smell as sweet."
Navnsettingen er vanskelig. Fakultetet er landets største lærerutdanningsmiljø, med lærerutdanninger for barnehager og alle skolens trinn og for både allmennfag og yrkesfag. Mange synes derfor det er naturlig og nødvendig å ha med ordet "lærerutdanning" i navnet. Men fakultetet har ganske mye virksomhet som ikke faller inn under denne paraplyen. I diskusjonene om navn har særlig fagmiljøene på Kjeller som arbeider med yrkespedagogikk og de internasjonale miljøene på Pilestredet vært sentrale - men også tegnspråkutdanningen er eksempel på en utdanning som ikke er noen lærerutdanning.
Naturligvis kompliseres det hele av to forhold: De internasjonale miljøene, som holder på med utviklingsstudier, flerkulturell forståelse og sånt, var tidligere et eget senter ved Høgskolen i Oslo og ble lagt under daværende Avdeling for lærerutdanning for få år siden. Da skiftet avdelingen navn til Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), Miljøene på Kjeller har fusjonert med LUI i og med fusjonen mellom HiO og HiAk fra august i år. Det er derfor betydelig fare for signaleffekt ut over det som er intendert når man velger navn.
Det ble arrangert høringsrunde før fakultetetstyrets behandling. Mange skrev varmt om at lærerutdanning bør være med i navnet, for det er en virksomhet som en stor del av personalet bedriver. Videre var det mange både i høringsprosessen og fakultetsstyret som ønsket å ha med det internasjonale. Og så var det, fra ett institutt og fra flere stemmer i fakultetsstyret, argumentert for å få med arbeidslivstilknytningen. Problemet i fakultetsstyret var at det ikke fantes gode nok navneforslag som også ivaretok dette.
I fakultetsstyret var det flere som skulle ønske seg bedre navneforslag, men det var likevel enighet om at man burde vedta et navn nå, og ikke gå ytterligere runder. Flere typer forslag ble drøftet, men når forslagene blir mer overordnede og fanger mer, har de lett for også å bli navn som sier lite. Et forslag var "Fakultet for livslang læring". Det møtte som motargument at livslang læring er noe alle fakulteter skal jobbe med. Og så var det andre forslag som på andre måter var problematiske, som "Fakultet for læring i skole og arbeidsliv", som fortrenger førskolelærerutdanningen og forskningen på læring og dannelse i barnehagene som foregår der.
Til slutt var det bare tre forslag som ble fremmet i fakultetsstyret (bortsett fra "Fakultet for lærerutdanning, yrkesdidaktikk og internasjonale studier", som jeg fremmet men trakk igjen):
Det er jeg betenkt over. Det er ikke hyggelig å flytte sammen med nye mennesker og så insistere på at vi til sammen skal hete (nesten) det samme som vi selv het før. Trøsten må være at fakultetsstyret har mange andre måter for å vise at vi er interessert i og ønsker å profilere aktiviteten vår på Kjeller på.
"By a name
I know not how to tell thee who I am.
My name, dear saint, is hateful to myself,
Because it is an enemy to thee."
Som nevnt tidligere holder jeg på med en wiki for lærerutdanning - eleviki - og fra tid til annen har jeg behov for å putte inn noe håndskrevet i wikien. For eksempel når jeg skal skrive om algoritmer.
Løsningen så langt har vært følgende: jeg skriver på et papir, går ned til scanneren i resepsjonen, scanner inn bildet, går tilbake til kontoret hvor bildet nå har kommet på epost (i pdf-format), laster bildet ned på min maskin, bruker passende programvare til å klippe ut det jeg trenger av bildet og lagre det som en .jpg-fil. Så legger jeg dette bildet inn i Flickr og legger det inn i wikien.
I dag har jeg funnet en litt bedre måte å gjøre det på. Jeg skriver det jeg skal skrive direkte på iPaden min (i gratisprogrammet Bamboo Paper). Når jeg har skrevet det jeg vil, mailer jeg tegningen direkte fra Bamboo Paper til Flickr, og kan dermed legge det inn i wikien. Jeg sparer noe sånt som fem steg i forhold til tidligere prosedyre.
Så skal jeg naturligvis ikke påstå at skriften min er vakker når jeg skriver direkte på iPaden. Men den er jo heller ikke direkte vakker når jeg skriver på papir. Sammenlikn gjerne:
(Som de fleste vil forstå er det nederste eksemplet ikke fra titallsystemet. Men det var ikke poenget nå...)
Innlegg
Alle kommentarer
