FoU og publisering

For tida arbeider avdelingen jeg arbeider ved med et nytt system for tildeling av FoU-tid. Det er heldigvis bred enighet på avdelingen om at utviklingsperspektivet i FoU skal vektlegges sterkt, og også at høyskolens formidlingsoppgave skal være et viktig premiss. Men samtidig opplever jeg at de to diskusjonene av og til blandes sammen, og derfor skriver jeg dette blogginnlegget - som for mange sikkert vil oppleves som oppsparking av åpne dører.

Jeg mener vi har ialt fire dimensjoner. To av dimensjonene handler om FoU, altså forskning og utviklingsarbeid. For å forenkle noe helt voldsomt: jeg tenker at forskning ofte handler om å framskaffe (fakta)kunnskaper, mens utviklingsarbeid handler om å framskaffe et produkt eller en prosess.

Ofte vil et prosjekt være både forskning og utviklingsarbeid samtidig, men vektleggingen kan være ulik. For å ta noen eksempler: Vibeke Bjarnø ved min avdeling har vært sentral i et mangeårig prosjekt med å integrere IKT i fagene ved lærerutdanningen. Prosjektet har gitt mange innsikter som kan karakteriseres som forskning, men hovedpoenget med prosjektet er og blir selve integreringen. På samme måte har Mette Tollefsrud vært sentral i å få i gang en arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning. Mye god forskningsmessig kunnskap har kommet ut av det, men hovedpoenget har vært å utvikle en god utdanning. Hvis du spør disse to, tror jeg begge ville si at hvis de måtte velge mellom om selve "produktet" ble vellykket eller om de fikk forskningsmessig kunnskap, ville de valgt produktet.

Motsatt finnes det mellomting som heller mer mot forskning. En annen kollega er Uffe Jankvist. Han jobber ved Roskilde Universitet i Danmark. I sitt doktorgradsarbeid utviklet han et undervisningsmateriale knyttet til kodeteoriens historie og forsket på dette. Her var utviklingen av materialet kun et verktøy i forskningen, slik jeg forstår det - poenget var kunnskapen han kunne få om matematikkhistoriens funksjon i undervisningen.

Og for ordens skyld: aksjonsforskning ligger nærmere utviklingsarbeid enn mye annen forskning. Men det vil nok være ulike syn blant aksjonsforskere om det som er det viktigste er de praktiske konsekvensene av "aksjonen" eller om det er den forskningsmessige kunnskapen som kommer ut av det.

To andre dimensjoner er vitenskapelig publisering og formidling. I DHBs definisjon av vitenskapelig publisering ligger krav om a) ny innsikt, b) etterprøvbarhet eller anvendelighet, c) tilgjengelighet for forskere og d) fagfellevurdering. (Det siste punktet er vel egentlig mest en kontrollmekanisme om at de to første punktene er oppfylt.) Formidling handler om å gjøre kjent FoU-resultater blant bredere målgrupper.

Vi trenger både vitenskapelig publisering og formidling. Vitenskapelig publisering tvinger forskeren og utvikleren til å forholde seg til metode og til tidligere FoU-resultater og gjør det mulig for leseren å ta stilling til om a og b er oppfylt. I den ideelle verden vil jo forskeren og utvikleren uansett tenke gjennom metoden og sette seg inn i FoU-fronten. Men i virkelighetens verden er det nok ofte slik at det er når man begynner å tenke på publisering at man for alvor kaster seg over litteraturen for å sikre seg at man ikke har oversett noe fundamentalt. Den vitenskapelige formidlingen er derfor både nyttig for forskeren/utvikleren selv og for andre som skal bedrive eller formidle FoU på samme felt.

Formidling på sin side er viktig fordi det er slik resultatene når de som har bruk for dem, for eksempel yrkesfeltet eller allmennheten. Formidling har den bieffekten for forskeren/utvikleren at det tvinger fram en målgruppetenkning: Hva er egentlig poenget med min FoU? Hva kan min FoU ha av betydning for andre enn forskere?

Men også her er jeg skeptisk til å skille for sterkt. Det kan være mulig at samme publikasjon både tilfredsstiller kravene til vitenskaplig publikasjon og til formidling. Kanskje Darwins bøker var av en slik karakter, for eksempel? De ble ihvertfall omdiskuterte nok til at mange utenfor fagfeltet leste dem.

Så spørs det om det er noen sammenheng mellom disse begrepsparene. Det er ihvertfall slik at både utviklingsarbeid og forskning kan føre til vitenskapelige publikasjoner og kan formidles.

Neste spørsmål blir hvordan man opparbeider forskningskompetanse, utviklingsarbeidkompetanse, kompetanse i vitenskapelig publisering og formidlingskompetanse. Her har doktorgradsprogrammene lang erfaring i å ivareta forskningskompetansen og kompetansen i vitenskapelig publisering. Utviklingsarbeidskompetanse inneholder noen av de samme elementene som forskningskompetanse, men ikke bare. I forskningsprosjekter kan man ofte komme seg unna for stor kompleksitet ved å definere problemstillingen tilstrekkelig snevert, mens i utviklingsarbeid er man prisgitt en kontekst som kan være uoversiktelig og foranderlig, for eksempel. Førstelektorprogrammene som finnes har en rolle å spille i utvikling av utviklingsarbeidskompetanse. Mens formidlingskompetansen ivaretas i hovedsak gjennom spredte kurs, dessverre.

Som sagt innledningsvis: dette er et forenklet bilde, og det vet jeg. Og det er skrevet relativt kjapt og inneholder sikkert til og med unøyaktigheter som jeg strengt tatt er klar over - i tillegg til mange andre. Kom gjerne med kommentarer!

(PS: Noen liker å bruke en utvidet definisjon av "forskning" til å omfatte både forskning og utviklingsarbeid. Det kan være vel og bra til sine formål, men det er en akutt fare for at tenkning fra den rene forskningen forventes å kunne gjelde også når definisjonen utvides.)

FoU

I institusjoner for høyere utdanning er begrepet FoU sentralt. Det står for "forskning og utviklingsarbeid". Men hva som ligger i dette varierer fra person til person. Stadig møter jeg uttalelser som at vi egentlig kunne klart oss med begrepet forskning, fordi utviklingsarbeid - når det gjøres "riktig" - også er forskning. Dette vil jeg se litt nærmere på.

Jeg mener at denne diskusjonen har slektskap med diskusjonen om "kunst og håndverk". Noen kunne sikkert påstå at håndverk også på sett og vis er kunst - og ikke minst er kunsthåndverk det. Jeg mener da imidlertid at man ikke tar håndverket alvorlig på dets premisser.

Når noe utgir seg for å være kunst, underlegger det seg nemlig kunstneriske kriterier. Når noe er håndverk, er det håndverksmessige kriterier som gjelder. Når en møbelsnekker lager en stol, kan det være viktig at stolen er stabil, at den er god å sitte i, at den er holdbar og så videre. Eventuelle kunstneriske kvaliteter kommer litt i annen rekke - selv om de også kan være til stede. På samme måte: når en kunstner lager en skulptur som skal stå ute i byrommet, for eksempel, er det de kunstneriske kriteriene som er sentrale. Det kan godt hende at den også er god å sitte på, men de fleste kunstnere vil nok synes det er litt trist hvis dét er den eneste rosen kunstverket får.

Å rose håndverk ut fra kunstneriske kriterier kan oppfattes som veldig "snilt" - det er tross alt kunsten som har den høyeste prestisjen i samfunnet vårt. Det er mange som studerer kunsthistorie ved universitetene, men færre som studerer håndverkshistorie. Men det er en nedvurdering av håndverket hvis det kun anses som kunst.

(A propos: Da Duchamp leverte et urinal til en kunstutstilling, ble det samtidig tatt ut av bruk som urinal. Slik sett ble funksjonen der og da underordnet den kunstneriske ideen. "Oppgraderingen" til kunstverk førte samtidig til at det mistet sin funksjon.)

Jeg mener altså at forholdet mellom forskning og utviklingsarbeid likner på forholdet mellom kunst og håndverk. Forskning har som målsetting å framskaffe ny kunnskap. Mange utviklingsarbeider framskaffer også ny kunnskap. Men det er ikke det som er hovedkriteriet. Hovedkriteriet for utviklingsarbeid er at man utvikler noe, og at det fungerer.

La oss si at noen arbeider med et prosjekt for å utvikle nye praksisformer i grunnskolelærerutdanningen. Dersom prosjektet ender opp med å utvikle nye, gode praksisformer, er hovedkriteriet oppfylt. Man har klart å forandre verden, og det er ikke noe man skal kimse av.

Så vil noen si at utviklingsarbeider også må dokumenteres, at man må bruke god metode og så videre. Skal man sette saken på spissen, er jeg ikke enig i det. Det er rikelig med eksempler gjennom historien på at ting er utviklet og har forandret verden, uten at det er dokumentert og reflektert over. Den (eller de) som oppfant hjulet gjorde noe stort, og verden ble aldri den samme igjen - og vi vet ikke engang hvem de var. Og uansett hvor mange artikler med publiseringspoeng som utviklerne av hjulet hadde skrevet, så ville artiklenes betydning vært mindre enn selve hjulets betydning.

Men naturligvis må man dokumentere og reflektere dersom man vil ha "ære" og "poenger" for utviklingsarbeidene sine - og dokumentasjonen og refleksjonen har i tillegg en viktig egenverdi ved at man gjør egne erfaringer tilgjengelige for andre og gjør seg selv bedre stilt foran neste utviklingsprosjekt. Refleksjonene bør inneholde drøftinger opp mot relevant teori, fordi det også vil styrke utviklingskompetansen. Men det betyr likevel ikke at det er dokumentasjonen og refleksjonen som er målet - de forblir midler til videre utvikling.

Altså: forskning og utviklingsarbeider har - grovt sett - ulike mål og ulike suksesskriterier. Men så har man naturligvis mange prosjekter som ligger i grenseland mellom de to - på samme måte som man har produkter som både kan regnes som kunst og som håndverk. Det er ikke problematisk. Det problematiske er dersom man velger kun den enes kriterier til å bedømme begge.

Og så en advarsel til slutt: jeg sier vel og merke ikke at forskning er parallellen til kunst og utviklingsarbeidet er parallellen til håndverk. Alle som har bedrevet FoU vet vel at både F'en og U'en både er en kunst og et håndverk.

(En liten, konkret kommentar til slutt. En kollega av meg har gjennom flere år drevet et svært utviklingsprosjekt som har innbefattet å utvikle en helt ny utdanning. Jeg har hørt kommentarer som at "dette arbeidet kunne jo blitt til flere doktorgrader" - fra folk som mener at "utviklingsarbeid" er et unødvendig begrep. Da har de nettopp oversett den lille detaljen at dette utviklingsarbeidet faktisk utvikler en utdanning, med levende studenter og levende lærere. Det er det som er hovedresultatet - alt man skriver og om man kaller det "avhandling" eller bare "rapport" er detaljer i den store sammenheng.)

Å gjøre mange ting på en gang (og late som det er bare én)

Det er så mye jeg har lyst til å gjøre her i verden. Jeg har vært interessert i matematikkhistorie siden tidlig i studiene, og har en gang lyst til å skrive den ultimate matematikkhistorieboka for lærere. Jeg er med i ei internasjonal gruppe som jobber med matematikkhistorie i skolen og er interessert i å bidra til å forstå hva som gjør at matematikkhistorien har såpass liten plass i skolen i dag. Jeg er interessert i hvordan wikier kan endre studentenes arbeidssituasjon, og prøver å lage en wiki for lærerutdanningene ("eleviki"). Og så er jeg naturligvis - som de fleste andre - opptatt av å finne ut noe nytt som kan legges fram på konferanser og trykkes i tidsskrifter, altså "FoU-produksjon".

Akkurat nå er jeg ganske fornøyd med meg selv, fordi jeg har funnet et lite delprosjekt som passer som hånd i hanske inn i alt det ovenfor. Jeg holder altså på å pusle med én ting som kan brukes til mange ting, og det er en lykkelig situasjon.

Delprosjektet er i utgangspunktet veldig enkelt: jeg lager en oversikt over "alt" (så godt jeg kan få det til) av litteratur om matematikkhistorie som er relevant for grunnskolen og som er skrevet på norsk. Så leser jeg og analyserer denne ut fra en del perspektiver (blant annet basert på den internasjonale forskningen om matematikkhistorie i skolen).

Hva leder dette til?
Vel, for det første får jeg ei oppdatert liste over alle skolerelevante ressurser om matematikkhistorie på norsk. Dette er i seg selv et bidrag til at det blir enklere for lærere og lærerutdannere som ønsker å inkludere matematikkhistorie å finne relevant lesestoff.

For det andre får jeg supplert den bunken jeg allerede har med ideer om hva matematikkhistorien kan bidra til i skolen. Disse ideene havner til en viss grad i eleviki med det samme, delvis tas de vare på til senere bruk, for eksempel dersom jeg en dag får ånden over meg til å skrive den boka. Det som havner i wikien gjør at den får en substans og at den dermed forhåpentligvis blir nyttig.

For det tredje gir analysen meg resultater som jeg kan legge fram for mine kolleger på internasjonale konferanser. Det er neppe noen som før har tatt for seg all litteraturen om matematikkhistorie på ett språk og analysert den, og den kan si en del interessant om hva vi nordmenn anser som interessant matematikkhistorie - eller hva vi i det hele tatt anser matematikkhistorie for å være. Dette gir både "FoU-produksjon" men også (og viktigere) et faktagrunnlag for refleksjon over hvorfor matematikkhistoriens stilling er som den er. (En relativt opplagt konklusjon som jeg nesten kan trekke allerede er at det aller meste som er skrevet på norsk om matematikkhistorie finnes i bøker og tidsskrifter som lærerne ikke har...)

For det fjerde gir denne analysen meg et innblikk i hva som mangler - er det områder/perspektiver som ikke er dekket og hvor det definitivt trengs at noen skriver noe?

For det femte gir dette arbeidet meg en oversikt over litteratur som kan egne seg for studentene når de nå skal i gang med å legge fram matematikkdidaktiske artikler for hverandre - og det gir meg ideer når jeg etter hvert skal være med på å sette sammen pensum for de nye matematikkursene i de nye grunnskolelærerutdanningene.

Som om ikke dette var nok: selve forskningsdesignet er perfekt egnet til en travel hverdag med møter om ny lærerutdanning, undervisning, avdelingsstyremøter og så videre. Når andre bestemmer hva du skal gjøre og når du skal gjøre det ganske store deler av arbeidsdagen, er det viktig å ha FoU-prosjekter som ikke utelukkende er avhengig av andre mennesker de også. I dette delprosjektet kan jeg jobbe videre om jeg så bare har en halvtime mellom to møter. (Naturligvis kreves det noe mer sammenhengende tid i analysefasen, men mye av "fotarbeidet" kan gjøres i mange, små skritt.)

Jada, jeg er også overarbeidet, som alle andre. Men jeg føler at jeg får mer ut av overarbeidet enn jeg av og til ellers har følt...