Egoist på førstehjelpskurs

Det finnes mange altruistiske grunner til å gå på førstehjelpskurs, men jeg må innrømme at jeg er ganske egoistisk: jeg har lenge tenkt: "Tenk om en jeg er glad i plutselig ramler om, og jeg ikke aner hva jeg skal gjøre!" Derfor meldte jeg meg på førstehjelpskurs - altså mest for å unngå å miste noen av mine nærmeste. (Men naturligvis også for å kunne hjelpe andre hvis jeg kommer i en slik situasjon.)

Jeg vil tippe at det er ti år siden mitt forrige førstehjelpskurs, og det var godt å få en oppfriskning. Ikke minst endrer anbefalingene seg en del. På kurset fikk jeg for eksempel med meg at:
- man først sjekker om personen er bevisst, dernest om han har frie luftveier, dernest om han faktisk puster normalt. Dersom han puster normalt må dette sjekkes i et helt minutt for å være sikker, deretter plasseres han i stabilt sideleie og overvåkes. Dersom han ikke puster normalt må hjertekompresjon startes.
- rådet nå er å gi 30 kompresjoner, 2 munn-til-munn-pust, 30 kompresjoner osv.

Det var veldig nyttig å prøve seg i praksis, lære at det ikke handler om å blåse mest mulig luft inn i pasienten (snarere å puste normalt), og at kompresjonene skal gå dypt. I tillegg var det nyttig å få prøvd hvordan en hjertestarter fungerer - teknologien var ikke særlig skremmende når man først så hvordan den fungerte. Og det var nyttig å få en påminnelse om at man ikke skal slippe alt annet selv om det er en hjertestarter til stede - man skal fortsatt drive med kompresjonene fram til hjertestarteren er klar. (Og at man ikke kan bruke en hjertestarter hvis pasienten ligger i en vanndam - da må han eventuelt flyttes først. Det er jo elektrisitet det handler om.)

Dette var noen stikkord - men ikke kvalitetssikret av kvalifisert personell. I vanlig egoistisk ånd anbefaler jeg alle om å ta førstehjelpskurs - det kan jo være meg som trenger hjelp... :-)

Fragments - kurs i hjemmesidesnekring

Den siste uka har vært intens - jeg har vært på kurset "Fragments", hvor jeg skal lære hvordan jeg kan sette opp hjemmesider basert på en egenprodusert database. Verktøyene vi bruker er EasyPHP, HeidiSQL og CodeCharge Studio. (Jeg har en egen blogg for arbeidet i kurset, men den har ikke blitt oppdatert den siste uka.)

Det er ganske gøy, egentlig. I løpet av den første uka har jeg for eksempel lært hvordan jeg kan lage et eget diskusjonsforum - og klart å lage det. Naturligvis finnes det mengder av ferdige diskusjonsfora på nettet, men det at jeg selv styrer databasen og kan designe den etter egne behov er kult.

Jeg har nå kommet fram til hva jeg ønsker å lage som hovedprodukt i kurset, tror jeg. Jeg ønsker å lage en database for lenker til undervisningsopplegg, didaktiske tekster og digitale læringsressurser for øvrig som ligger på nettet. Denne ønsker jeg å koble til eleviki slik at den også blir lettere å oppdatere. (Men alt dette er på et veldig tidlig stadium i planleggingen.)

Det kanskje mest overraskende er å merke at det er gøy å programmere igjen. Jeg programmerte ganske mye fra jeg var cirka 11 år til jeg var kanskje 21. Men så har programmeringen stort sett ligget nede. Databaser har jeg heller ikke holdt særlig mye på med de siste 15 årene. Men muligheten til å programmere løsninger som umiddelbart kan legges på nett og involvere andre mennesker gir en ekstra inspirasjon. (Og så var det veldig gøy å merke at min kunnskap om objekt-orientert programmering gjorde prinsippene enklere å forstå, selv om mye har forandret seg siden jeg tok kurs i Simula i 1991...)

For øvrig skrev jeg et essay som forberedelse til første samling som ligger i min kursblogg: The path to www and onwards – viewed through a personal lens.

Fragments

Jeg skal dette året ta et kurs ved HiO som heter Fragments. Dette er på førstelektorkvalifiseringsnivå (tilsvarende doktorgradsnivå, for de som er mer vant til den kvalifiseringsveien) og er på 15 studiepoeng. I materiellet kalles kurset "a course on End User Development of E-learning Solutions".

Jeg er helt i startfasen på kurset, men er så langt fornøyd med den første litteraturlista, som blant annet inneholder Vannevar Bushs "As We May Think" fra 1945.

Siden kurset er på engelsk og problemstillingene er internasjonale, vil jeg blogge om kurset i min engelskspråklige blogg (for eksempel har jeg nå kommentert artikkelen av Bush). Jeg har også en egen kursblogg. Dermed blir jeg også kjent med Wordpress, og det er jo greit...