mandag 25. oktober 2021

Et ørlite kurs i kvalitativ metode for lærerstudenter

Folk med ekstremt god hukommelse, husker kanskje at jeg har lagt ut "et lite kurs i kvantitativ metode for lærerstudenter". Dette var en haug med (mer eller mindre) korte videoer som til sammen utgjorde undervisningen i kvantitativ metode på emnet MGVM4100 høsten 2020. I løpet av sommeren 2021 har jeg dessuten tekstet alle videoene, så eventuelle interesserte fra andre land kan også se videoene (ved å velge oversettelse av undertekstene på YouTube).

Høsten 2021 har jeg hatt forelesninger i kvalitativ metode i det samme emnet. Jeg har ikke laget forseggjorte videoer, men jeg har tatt en kjapp gjennomlesning av manuset og dermed produsert tre videoer på sånn cirka én time hver. (Noe som ble mistenkelig nær to timer hver når jeg underviste det samme over Zoom.)

  • Kvalitativ metode uke 41 handler om gangen i en kvalitativ undersøkelse, og deretter en del om planlegging og gjennomføring. 
  • Kvalitativ metode uke 42 hadde hovedvekt på analysen i en kvalitativ undersøkelse, mens
  • Kvalitativ metode uke 43 handlet mest om vurdering av kvalitet i en kvalitativ undersøkelse (altså sånne ting som reliabilitet, validitet og generaliserbarhet). 

Som disposisjonen ovenfor antyder, så valgte jeg altså å behandle alle kvalitative metoder under ett, og så eksemplifisere underveis med intervju, observasjon og av og til noen andre metoder. Pensum er i hovedsak Katrine Fangens Deltagende observasjon og Kvale og Brinkmanns Det kvalitative forskningsintervju. Referanser til hele pensumet er å finne i videoene. Og emnet er som sagt MGVM4100, som er 15 studiepoeng med vitenskapsteori og metode for lærerstudenter.

Videoene er foreløpig ikke tekstet.

lørdag 3. juli 2021

Tall og tanke aktivitetsbok - utforsking og argumentasjon

Vi har jobbet med dette i flere år, og nå er den endelig sendt til trykking: ei aktivitetsbok som hører sammen med bøkene Tall og tanke 1 (om matematikkundervisning på 1.-4. trinn) og Tall og tanke 2 (om matematikkundervisning på 5.-7. trinn. Aktivitetsboka er skrevet av Elisabeta Eriksen, Ida Heiberg Solem og undertegnede.

For å sitere forlaget/oss:

"Tall og tanke aktivitetsbok gir lærere og lærerstudenter inspirasjon til å legge til rette for et utforskende matematikkfag på 1.–7. trinn. I et utforskende matematikkfag utvikler elevene sin matematiske forståelse gjennom å resonnere, argumentere og velge egnede representasjonsformer. Boka inneholder mange aktiviteter som egner seg godt for å jobbe med selv og så prøve ut i klasserommet. Aktivitetene er basert på internasjonal forskning og praktiske erfaringer fra norske klasserom, og lærernes valg og elevenes resonnementer er sentrale.

Boka er skrevet for lærere som tar videre- og etterutdanning, lærerstudenter og lærere som på egen hånd vil få nye ideer og drøfte didaktiske og faglige problemer med sine kolleger. Boka er knyttet til Tall og tanke 1 – Matematikkundervisning på 1. til 4. trinn og Tall og tanke 2 – Matematikkundervisning på 5. til 7. trinn."

Dette har vært et interessant arbeid. Ideer til innhold har dukket opp i samarbeid med lærere og elever, i forskningsartikler vi har lest, i forlengelse av oppgaver andre har laget og til dels ut fra det blå. Det er sånt arbeid jeg liker, fordi det er sånt man kan ta fram og jobbe med når som helst - jeg satt og flikket på tekst på bussen fra Heraklion til Knossos, husker jeg, og jeg har jobbet med den på fly, båt, tog og på stranda. Og forfatterne har hatt mange fine runder med diskusjoner og innspill oss imellom.

Så håper jeg den faller i smak! Håper det ikke er noen feil, uheldige formuleringer eller unøyaktigheter, men hvis det er det, er det bare å si ifra, så prøver vi å rette innen 2. opplag... :-)

mandag 8. februar 2021

Framoverlente arbeidsplasser

I helga har jeg lest en mulighetsstudie om hvorvidt det er mulig å presse flere ansatte sammen i Pilestredet. Spoiler alert: det er mulig. Men la nå det ligge et øyeblikk: det jeg tenkte å blogge om var språkbruken. For den er irriterende.

At folk har sine favorittløsninger, det er greit. Men hadde det ikke vært opplysende om de brukte reelle argumenter, og ikke bare fant på superlativer og andre godord uten innhold? "Aktivitetsbaserte arbeidsplasser" er ett eksempel. Ingen kan være uenige i at aktivitetsbaserte arbeidsplasser er fint. Jeg har tidligere skrevet et eller annet sted om at jeg oppfatter min arbeidsplass (pre-korona) som ganske aktivitetsbasert: en del av tida underviser jeg 30-40 studenter, og da har jeg en arbeidsplass som kalles "undervisningsrom". Andre ganger veileder jeg en eller to studenter av gangen. Da har jeg en arbeidsplass som kalles "kontor". (Hvis jeg ikke hadde hatt kontor, måtte jeg ha lett etter et grupperom.) Ganske mye av arbeidstida holder jeg på med forskning alene, hvor jeg fordyper meg i datamateriale som av og til er konfidensielt og må være innelåst, eller jeg leser forskningsartikler i fred og ro. Den aktiviteten passer også på et kontor. Ganske ofte må jeg disktuere ting med kolleger - det kan som oftest også gjøres på kontoret - eller hvis det er for mange som må diskutere samtidig, har vi møterom (som igjen ofte må letes etter). Men det artige er at når konsulenter snakker om "aktivitetsbaserte arbeidsplasser", snakker de for det første om en helt annen organisering, og for det andre snakker de ikke konkret om mine arbeidsoppgaver. 

Andre irriterende ord er "framoverlente". For tida forsker jeg en del på utdanningshistorie, og da er jeg usikker på om jeg lener meg framover eller bakover. Men uansett: hvis en løsning er "framoverlent" er det vel i kraft av en eller annen egenskap som må kunne beskrives i ord. I samme kategori kommer "framtidsrettede". Å kalle en løsning mer framtidsrettet enn en annen, betyr jo at man på forhånd har bestemt seg for hva som er den beste løsningen. For hvis man faktisk - etter å ha vurdert de faktiske behovene vi har - kommer fram til at den jobben vi gjør, gjøres bedre på enkeltkontorer, grupperom, møterom og undervisningsrom, er det jo ikke særlig framtidsrettet å rive ned veggene bare for å måtte sette dem opp igjen om noen år.

Jeg er en stor tilhenger av en saklig debatt om hva som er de beste arkitektoniske løsningene for framtidas arbeidsliv. Men vær så snill å dropp de meningsløse adjektivene som avslører at "fasit" allerede er utarbeidet. Da føles det mer meningsfullt å gå inn i en konstruktiv diskusjon hvor vi blant annet kan få fram hva som er behovene som må løses.



torsdag 17. desember 2020

Teachers' transdisciplinary competence - en systematisk litteraturgjennomgang

 Jeg har glemt å nevne i denne bloggen at jeg i 2020 har fått publisert - sammen med kollega Astrid Gillespie - en artikkel basert på en systematisk litteraturgjennomgang (systematic review) om forskning på læreres transdisiplinære kompetanse: Dimensions of teachers’ transdisciplinary competence based on a systematic review of three transdisciplinary areas. De tre områdene som er nevnt i tittelen er mangfoldskompetanse, FoU-kompetanse og digital kompetanse. 

Jeg liker begrepet "deficit view" (mangelsyn?) - forskningen viser at en del lærere har et syn på elevene hvor de bare ser begrensningene elevene har og ikke ressursene de har. (Typisk: man ser flerspråklighet bare som at elevene har svak kompetanse i undervisningsspråket, og ikke at de ofte har høy kompetanse i andre språk.) Et av funnene jeg synes er interessant, er at vi finner et tilsvarende mangelsyn blant forskere, hvor de bare er opptatt av hvilken kompetanse lærerne mangler, og ikke har forskningsmetoder som gjør at de får innblikk i hva slags ressurser lærerne har i møte med utfordringene i lærerhverdagen.

Veldig mange kolleger har vært med på å lese sammendrag og fulltekstartikler som del av arbeidet med dette prosjektet, det er ikke noe Astrid og jeg kunne ha gjort på egen hånd. (Artikkelen har utspring i forskningsprosjektet TEQ21, støttet av Norges Forskningsråd.)

 

onsdag 2. desember 2020

Et lite kurs i kvantitativ metode for lærerstudenter

Denne høsten hadde jeg ansvaret for den kvantitative metoden i et emne i vitenskapsteori og metode for lærerstudenter (MGVM4100) ved OsloMet - storbyuniversitetet. På grunn av korona ble alle forelesningene mine - som egentlig skulle vært i Store auditorium (siden det er nesten 400 studenter på emnet) - gjort om til små videoer som studentene kunne se når de ville. Videoene ble lagt ut på YouTube, og jeg tenkte det kunne være greit å legge ut info om dem her i bloggen min. (I YouTube må man vite hva man ser etter for å få se dem i en logisk rekkefølge...)

For ordens skyld: pensum i den kvantitative delen av emnet er i hovedsak Peter M. Nardis bok "Doing Survey Research", 4. utgave. Dette synes jeg er en veldig god bok, men eksemplene er dessverre ikke fra utdanningsforskning/fagdidaktikk. Videoene mine er naturligvis basert på erfaringene jeg har hatt med å undervise emnet et par ganger før. Det sentrale målet for meg har vært å gi nok bakgrunn for kvantitativ metode til at studentene kan forholde seg til kvantitativ forskning i egen yrkesutøvelse og i arbeidet med tidligere forskning i masteroppgaven - og i tillegg ha et grunnlag for å sette seg inn i mer kvantitativ metode hvis de skal bruke slike metoder i egen masteroppgave. I undervisningen har jeg lagt vekt på å bruke reelle eksempler fra publisert forskning knyttet til de ulike skolefagene, og dessuten laget egne eksempler basert på reelle data. Ved å vise noen eksempler på hvordan ting gjøres i SPSS håper jeg også å avmystifisere akkurat det, slik at studentene tør å gå løs på SPSS hvis de trenger det. Men dette emnet er ikke noe SPSS-kurs.

Uke 1

Uke 2

Som alle forstår, så er dette et lite utvalg av det som kunne blitt sagt - når man skal fylle cirka to timer i uka i tre uker, må det prioriteres hardt. Mange ville sikkert prioritert annerledes. Men kanskje videoene likevel kan være til nytte for noen?

Det er naturligvis også konkrete feil i videoene. Etter at mine nesten 400 studenter har hatt tilgang til dem i noen uker, er det riktignok bare én helt konkret feil som er blitt oppdaget (det gjelder videoen som heter Hypotestesting, hvor jeg har lagt inn en korreksjon i beskrivelsen av videoen på YouTube.)

 

 

 

tirsdag 3. november 2020

Om valget og sannsynligheter

Det blir en spennende natt (og eventuelt noen dager og uker) før vi får vite hvem som skal være president i USA de neste fire årene. Den beste pekepinn på hvordan det vil gå, er nok meningsmålingene, og ikke minst de nettstedene som slår sammen mange meningsmålinger til en samlet modell. For eksempel gir fivethirtyeight Joe Biden rett under 90 prosent sannsynlighet for å vinne.

Dette betyr ikke at Biden vinner. Trump kan fortsatt vinne.

Utsagnet i forrige setning betyr ikke at det - siden både Biden og Trump kan vinne - er 50/50. Det er 90/10.

Meningsmålinger kan ta feil, og det har de før også. Denne gangen må de riktignok ta enda mer feil enn de for eksempel gjorde for fire år siden. (De tok egentlig ikke så veldig feil da heller, for alle de som hørte etter på mer enn at "Clinton er favoritt til å vinne.") Men tar de feil, så kan det jo hende at det går i Bidens favør også. Ifølge fivethirtyeights modell, er det like sannsynlig at Biden får minst 419 valgmenn (mot Trumps maks 119), som at Trump vinner.

Det er altså tre misforståelser om sannsynlighet jeg synes jeg ser i Facebookfeeden og andre steder:

  • Å påstå at noe har 90 prosent sannsynlighet for å skje, betyr det samme som å påstå at det er det som vil skje.
  • Å påstå at det er to mulige utfall, betyr at begge har 50 prosent sannsynlighet for å skje.
  • Å påpeke at det er usikkerhet i et anslag over sannsynligheter, betyr at sannsynlighetene sannsynligvis er jevnere fordelt.

Alle tre misforståelsene kan tyde på at man ikke har fulgt med i sannsynlighetsundervisningen i skolen (eventuelt at sannsynlighetsundervisningen har handlet for mye om å lære formler og for lite om å forstå hva sannsynlighet er).

Den siste misforståelsen har en variant som jeg også har vært borti når det gjelder fartsgrenser: folk som påstår at de godt kan kjøre 10 prosent over fartsgrensen, for når politiet måler, så trekker de fra en sikkerhetsmargin. Joda, men den sikkerhetsmarginen er vel der nettopp fordi måleinstrumentet faktisk kan måle litt feil, og at den målingen også kan være høyere enn det du faktisk kjører?

Så må jeg for ordens skyld legge til at det naturligvis er en del som begrunner sin skepsis mot meningsmålingene med andre argumenter. Det er fair, det, men for egen del har jeg mer tro på det å spørre folk rett ut hva de vil stemme enn å prøve å gjette på hva de vil stemme ut fra hva jeg har lest om den politiske situasjonen i media - selv om vi jo alle er USA-eksperter ei uke eller to hvert fjerde år.

søndag 19. juli 2020

8 flights i året (var 30)

I fjor hadde jeg et innlegg her om at jeg på et år (juli 2018-juni 2019) hadde om lag 30 flights, hvorav 22 flights med jobben. Jeg bestemte meg for å skjerpe meg. Hvordan har det gått?

Joda, takk for at du spør, det har gått riktig bra. I året som har gått (juli 2019-juni 2020) har jeg tatt åtte flights, og klimautslippene med fly har jeg redusert med 75 prosent. Det kan oppsummeres raskt: jeg har tatt fly fra Volda til Oslo fire ganger, og så har jeg vært en tur på Kreta (med mellomlanding i Frankfurt begge veier). Alle andre reiser har vært med tog (og/eller buss).

Det jeg bestemte meg for i fjor var altså:

1. Å ta mer buss og tog til Volda (og andre nærliggende steder).

I året som har gått har jeg ikke tatt noen flyturer til Volda, faktisk. Men jeg har flydd tilbake fra Volda fire ganger. Årsaken er at jeg har vært ferdig i Volda tirsdag ettermiddag og hatt viktige ting å gjøre i Oslo onsdag morgen, og da er fly eneste alternativ. (Siden jeg også liker å sove natta før jeg skal gjøre viktige ting...) Uten korona ville det ha blitt et par flyturer til, for et par av turene ble erstattet av Zoom.

Jeg har heller ikke fløyet til/fra Bergen dette året. De fleste møtene mine der har vært tatt på Zoom, og så har jeg tatt nattog noen ganger.








2. Å være veldig kritisk til hvilke konferanser jeg prioriterer.

Nå har jo det meste av konferanser blitt avlyst eller utsatt på grunn av korona, men det er ihvertfall sant at jeg slo fra meg konferanser i Macao og Shanghai (som er i konferanserekker som jeg normalt reiser på) og isteden hadde planer om konferanser i Oslo (ja, to faktisk) og Ørebro.

3. Ta en del møter på Skype.

Det har blitt lite Skype, men mye Zoom. Vi ser vel nå at en del korte møter går helt greit på Zoom, ihvertfall skal det mye til at ei reise på tvers av landet betaler seg (når man tar i betrakning pengene og tida som går med - og CO2-utslippet) for korte møter.

4. Kjøpe klimakvoter.

Ja, jeg har kjøpt en del klimakvoter. Mye mer enn det jeg har av egne utslipp. Og det må jo være et mål å være på minussida.

Konklusjon

Konklusjonen må vel være at det har gått veldig greit å være noe mer klimavennlig. Jeg hadde et par uker ferie i februar hvor jeg egentlig hadde lyst på Gran Canaria, men hvor jeg ombestemte meg og heller reiste til Berlin siden det var en filmfestival der på den tida, og det gikk greit å reise dit med tog. Kretaturen unner jeg meg jo altså, og møtene der ville blitt noe helt annet på Zoom, det er helt sikkert.

Så målet for kommende år må være å fortsette med å bruke fly sjelden. Jeg redder ikke verden på denne måten, men jeg bidrar ihvertfall i litt mindre grad til undergangen.