mandag 31. august 2009

Jobb og privatliv i sosiale medier (versjon 1)

Dette innlegget omhandler temaer som jeg nok kommer til å fortsette å tenke på. Derfor vil jeg veldig gjerne ha kommentarer og innspill.

Bruk av sosiale medier reiser noen spørsmål som ikke fantes i nøyaktig samme form for ti år siden. For eksempel:
- Hva svarer jeg når jeg på Facebook får en venneforespørsel fra en av mine studenter?
- Kan jeg stille faglige jobbspørsmål fra den samme Twitterkontoen som jeg bruker privat?

Jeg har to viktige hensyn å ta:
- Jeg vil ikke bruke jobben og jobbkontakter til å fremme private synspunkter som ikke kan belegges faglig
- Jeg vil utnytte sosiale medier også i jobbsammenheng, der det er nyttig.

Rent umiddelbart kan det virke som det enkleste er å prøve å ha et skarpt skille. For eksempel har jeg skilt mellom private og jobbrelaterte blogger. (Bjørn på norsk er en privat blogg som for tida brukes mye til politikk, mens Lærerutdanneren Bjørn er en jobblogg.)

Dette hjelper et stykke på vei, ihvertfall for egen del. Jeg klarer selv å holde orden på når jeg er i møte med kunnskapsministeren i jobbsammenheng og når jeg kritiserer ham på politisk grunnlag i min private blogg...

Med andre personer er det mer uklart - og uhensiktsmessig å skille like klart. Jeg kommuniserer en del med LLH-lederen, dels privat som LLH-medlem og dels jobbmessig som lærerutdanner. Jeg bruker jobbtid til å jobbe med homotematikk og bruker privat tid på ting som jeg like gjerne kunne ha fått lønn for. Dette er ikke særlig problematisk, siden målsettingen i begge tilfeller er den samme - å styrke læreres kompetanse.

Om andre klarer å skille, er jo dessuten uansett et spørsmål. Det "beste" eksemplet er da Nina Karin Monsen begynte å trekke mine studenter inn i en diskusjon vi hadde om felles ekteskapslov.

Og så er det Facebook og Twitter. Så langt har jeg prøvd å tviholde på at dette er "private" arenaer, hvor jeg kan være polemisk, politisk, personlig og av og til usaklig. Men jeg ser jo stadig flere eksempler på at Facebook og Twitter kan brukes også i jobbsammenheng. Når jeg utforsker slike muligheter, må jeg da justere den private bruken samtidig? Og er "private Bjørn" villig til det for at "jobb-Bjørn" skal få bruke dem til jobbting?

På den annen side: Jeg holder ikke Facebook så "ren" at jeg ikke er venner med kolleger. Jeg ser jo også at det kan være problematisk - det er sikkert ikke alle kolleger som har glede av å lese om mine private synspunkter, samtidig som de kanskje ikke vil fjerne meg som "venn". Heldigvis finnes det mange innstillinger som gjør at de da kan velge å ikke få oppdateringer fra meg.

Spørsmålene gjelder ikke bare meg, naturligvis. Andre må vel gjøre liknende vurderinger. Jeg ser at Frank Rossavik bruker Twitter aktivt - er han da privatperson, Morgenbladetredaktør eller begge deler? Bård Vegar Solhjell blander privat musikksmak inn i sine politiske utsagn.

Jeg blir også alltid fristet til å trekke paralleller til tida før internett. Kunne man da ringe en kollega og spørre om hjelp til noe privat, eller ringe en venn og be om tips til noe i jobbsammenheng? Ja, naturligvis kunne man det - i noen grad. Kunne man dele ut løpesedler på torget selv om man risikerte å treffe kolleger der? Ja, naturligvis. Men internett gjør det mye mer omseggripende og åpenlyst. (Og parallellene er ikke alltid så enkle å finne. Hvis jeg er "venn" med en kollega på Facebook - blir da det å polemisere for et politisk parti på Facebook parallelt til å dele ut løpesedler til kollegaen på jobben?)

Inntil videre er mine svar på de to innledende spørsmålene:
- Jeg svarer nei til studenter som vil bli "venn" på Facebook. Jeg ønsker å beholde en viss "profesjonell distanse" til studenter som jeg skal ha opp til eksamen. Jeg ønsker dessuten å kunne sjekke Facebook på fredagskvelden uten å få spørsmål fra studenter akkurat der. (På samme måte er jeg faktisk så "gammeldags" at jeg prøver å oppfordre folk på jobben til å sende mail, ikke ringe på mobiltelefonen - det også for at jeg kan velge når jeg forholder meg til jobben.)

- Jeg fortsetter med å utforske bruk av Twitter og Facebook i jobbsammenheng, men innser at jeg må følge med på utviklingen og vurdere å opprette egne kontoer for jobbruk.

(Innspill ønskes, som sagt!)

lørdag 29. august 2009

Homofili ved HiO

Blikk intervjuer HiO-rektor Sissel Østberg i forbindelse med at homofile ble spesielt nevnt i rektorens velkomsttale til de nye studentene.

"Dette var en tale til nye studenter, og det er viktig å være inkluderende fra første stund. Dessuten forekommer det at homofile og lesbiske sliter med egen identitet, også på høyskolenivå," sier Østberg til Blikk.

Det er også hyggelig at hun i intervjuet nevner FHiOHL (Foreningen for HiOs homser og lesber): "Det at vi har en aktiv skeiv gruppe ved skolen, signaliserer at studenter som er homofile kan føle seg velkommen hos oss."

I FHiOHL arbeider vi blant annet med å få kunnskap om homofili sterkere inn i profesjonsutdanningene våre.

mandag 24. august 2009

Livet bak kateteret

Egil Børre Johnsen har skrevet boka "Livet bak kateteret" (Cappelen). Den handler om hvordan lærere portretteres i skjønnlitteraturen - ikke bare norsk skjønnlitteratur, men på andre europeiske språk også.

Selv planlegger jeg å lese boka for å finne skjønnlitterære "illustrasjoner" til egen undervisning, men det finnes sikkert mange andre grunner til å lese den også...

Jeg satser på å komme tilbake med en omtale når jeg har lest den...

søndag 16. august 2009

Årsakene til matematikkangst

En av fire voksne har "matteangst", skriver VG. Og Bård Vegar Solhjell sier at "Vi skal sette ned en arbeidsgruppe som skal se nærmere på hvordan matematikkfaget undervises, hvordan undervisningsmateriellet og lærerkompetansen er, og om det kan være behov for mer koblinger til praktiske eksempler."

Dette er nesten rart. Disse spørsmålene - og tilliggende spørsmål - er jo selve kjernen i forskningsområdet matematikkdidaktikk, som er stort både i Norge og i resten av verden. Man kan stusse litt over hva denne arbeidsgruppa vil finne ut som ikke alt er kjent.

La meg svare stikkordsmessig på Solhjells spørsmål:
1. Matematikkfaget undervises veldig forskjellig i forskjellige klasserom, men mange underviser det fortsatt på en tradisjonell måte hvor læreren viser fram en metode og elevene deretter skal bruke den på mange, mange oppgaver. Elevene får også slike oppgaver som lekser, men lekser følges sjelden opp senere, ifølge TIMSS-undersøkelsen. For eksempel. At det er for lite av oppsummeringer som oppfordrer elevene til å reflektere over hva de har lært, er et annet eksempel.

2. Lærerkompetansen er betenkelig - noe sånt som halvparten av alle matematikklærere på barnetrinnet mangler matematikk i sin lærerutdanning. Det innebærer at de underviser på grunnlag av det de selv har lært på skolen, og ikke har særlig kjennskap til noe av det forskningen har vist om matematikkundervisning.

3. Mer kobling til praktiske eksempler? Jo, gjerne det - og dette har blant annet Freudenthalinstituttet jobbet mye med. Men det er bare ett eksempel på hva man bør gjøre mer av. Men min kjepphest er at man trenger matematikklærere med kompetanse som selv kan vurdere hva som er nødvendig å gjøre i sin klasse, og som har tid til å diskutere slike problemstillinger med sine kolleger. Kompetanse og tid er sentrale stikkord.

Ikke minst er tilpasset opplæring viktig. Dyktige lærere som i fellesskap kan finne fram til måter å jobbe med tilpasset undervisning på sin skole er en måte å komme dit. Lærere som ikke har tid til annet enn å løpe fra time til time og innimellom har møter om organiseringen av neste ukes timeplan, vil lett tvinges til å undervise på et nivå som bare passer "elevene i midten", hvilket gjør at den nederste fjerdedelen får matematikkangst og den øverste fjerdedelen kjeder seg...

Oj, det er mye å si om dette temaet...

lørdag 15. august 2009

Dannelsesutvalget og lærerutdanningene

Dannelsesutvalget har kommet med sin rapport. I dette innlegget vil jeg kommentere rapporten og prøve å relatere den til lærerutdanningene.

Rapporten framstår mer som en artikkelsamling enn som en tradisjonell utvalgsrapport. Den inneholder mange interessante innspill til debatter. Jeg skulle likevel ønske at den gjorde forsøk på å beskrive sitt dannelsesbegrep litt tydeligere. Slik rapporten foreligger, inneholder den en hel rekke ulike dannelsesbegreper. I deler av rapporten forholder man seg mye til den USAnske ”liberal arts”-tradisjonen (som også er mangfoldig), mens særlig delen om allmennlærerutdanningen har andre definisjoner, med utsagn som ”Dannelse er historie fortolket gjennom et temperament.” Til tider blir det spennende å spørre om det er noe som ikke er dannelse.

Dernest ville det vært interessant om den også trakk inn det 13-årige skoleløpets rolle i danningen. Å diskutere hva høyere utdanning bør bidra til av danning uten å ha noen klar formening om hva slags danning elevene kommer inn med, blir vanskelig. For eksempel: hvis USAs ordning med at studentene helst skal møte mange ulike fag i bachelorgraden skal være et ideal for oss, vil det være høyrelevant å se på om studentene har med seg brede eller smale fagkombinasjoner fra videregående skole.

Både som utgangspunkt og i slutten av rapporten legger man vekt på det USAnske ”liberal arts”-begrepet. På s. 13 gjengir de en liste med ”talenter som skal fremelskes” fra Yale. ”Denne listen representerer etter vårt syn en god definisjon av vårt begrep dannelse:”
1. Evnen til å forholde seg prøvede og nysgjerrig til omverden og til å stille interessante spørsmål om denne verden.
2. Evnen til å sette faktaopplysninger inn i videre rammer, samle informasjon fra en rekke kilder og vurdere denne informasjon på presise og fruktbare måter.
3. Evnen til å underkaste et tema vedvarende og disiplinert analyse, og der det er nødvendig, med flere enn én metode eller én forståelsesform.
4. Evnen til å forbinde og integrere ulike forståelsesrammer og på den måten skape kunnskap eller persepsjoner som ikke var tilgjengelig ved bruk av bare en linse.
5. Evnen til å uttrykke ens tanker presist og overbevisende.
6. Evnen til å ta initiativet og mobilisere egen tankekraft uten å vente på instruksjoner fra andre. Å kunne strekke seg intellektuelt.
7. Even til å arbeide med andre på måter som frembringer et resultat som ikke kunne vært skapt på egen hånd.
8. Evnen til å se seg selv som medlem av et større fellesskap, lokalt, nasjonalt, globalt og erkjennelsen av at ens egne krefter og talenter står i tjeneste for et større, felles gode.

Mange vil bruke rapporten for å argumentere for sine egne syke mødre, og de åtte punktene ovenfor kan brukes til å argumentere for nesten hva som helst. Selv har jeg som nevnt tidligere i bloggen tre hovedforskningsområder: matematikkens historie, holdninger til homofili i skolen og bruk av IKT i undervisning. Som øvelse i ”dannelse som vikarierende argument” kan jeg forklare hvorfor disse tre områdene er sentrale i dannelse: Matematikkens historie gjør oss i stand til å se matematikken med ulike ”linser” (4) – det historiske perspektivet gir oss mulighet til å utforske ulike måter å forstå begreper i matematikken på. Arbeid med holdninger til homofili handler mye om punkt (1): å se forbi det tatt-for-gitte og klare å stille spørsmål ved det vi kaller heteronormativitet. IKT i undervisningen handler blant annet om å samle informasjon fra mange kilder (2), men også, gjennom for eksempel wikier, å frembringe resultater som ikke kunne vært skapt på egen hånd. Også ut fra mange andre definisjoner av dannelse ville det vært enkelt å argumentere for å inkludere disse tre, relativt forskjellige emneområdene.

Noen blir overrasket når jeg forklarer at matematikk har veldig mye med dannelse å gjøre. La oss ta sannsynlighetsregning og statistikk, inkludert hypotesetesting, som eksempel. Jeg går gjennom punktene 1-6 fra lista ovenfor:
1. Statistikk handler mye om å stille de riktige spørsmålene.
2. Noen av de mest ”presise og fruktbare måter” vi har til å vurdere informasjon, er ved hjelp av matematiske metoder.
3. Studentene bør lære både om kvalitative metoder og om kvantitative metoder – og kvantitative metoder er jo matematikk/sannsynlighetsregning.
4. En av de sentrale forståelsesrammene er matematikken
5. I dagens verden er det å kunne ikle sine tanker en matematisk form viktig for å overbevise. I mange sammenhenger vil du oppfattes som anekdotisk hvis du ikke har konkrete tall å vise til. Og i store deler av vitenskapen er tall uunngåelige.
6. Som alle andre fagområder handler også matematikk om å ”strekke seg intellektuelt”.

Ut fra dette er det sikkert ikke overraskende at jeg mener at lærerutdanningen inneholder veldig mange dannelseselementer allerede. Lærerutdanningen er en fireårig utdanning hvor studentene (pr i dag) møter fagene matematikk, norsk (inkludert litteratur), RLE (religion, livssyn og etikk), pedagogikk og GLSM (grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring) som obligatoriske elementer. Allerede i det obligatoriske inngår altså svært ulike kunnskapsformer og i tillegg et tverrfaglig emne. Senere i utdanningen velger studentene 2-4 fag til.

Jeg har nevnt noen av dannelseselementene i matematikken. Jeg tviler ikke på at fagfolk fra de andre fagene ville kunne ramse opp mange dannelseselementer i de andre fagene. Mange av punktene ovenfor jobber samtlige fag med store deler av tida – for eksempel punkt 5. I tillegg har lærerutdanningen (i hvert fall den jeg kjenner best) flerfaglige elementer, hvor studentene jobber med yrkesetiske spørsmål og med det flerkulturelle, for å nevne to ting. Studentene har også en fordypningsoppgave.

Ut fra dette er det lett å bli litt provosert av en av utvalgets påstander: ”Selv et ex. phil. som ikke er ideelt, er langt å foretrekke framfor utdanningforløp der ex. phil. eller tilsvarende er utelatt.” (s. 18) Dette er nærsynt. At et lite kurs i omfang 10 studiepoeng som gis i begynnelsen av studiet og ofte ikke henvises til i hele resten av studieforløpet skal holdes fram nærmest som den mest sentrale måten å få til dannelse på, er lite imponerende. Jeg vil påstå at man med like stor rett (men fortsatt nærsynt) kunne ha sagt at ”En utdanning hvor man må studere både matematikk, språk, livssyn og hvordan mennesker lærer, er langt å foretrekke framfor utdanningsforløp der et et av disse fire elementene er utelatt”.

Hva blir så min konklusjon på alt dette? Jo, den blir at utvalget sikkert har satt i gang tankevirksomheten hos mange lesere, men at vi som skal ta stilling til eventuelle praktiske konsekvenser, først bør sette oss ned og prøve å definere hva vi har som målsetting med ”danning”. Hvilke aspekter med danningen er vi mest opptatt av? Så bør vi tenke over hvilke av disse aspektene vi allerede har ivaretar på en god måte – og også hvilke aspekter som studentene allerede fra videregående skole har møtt. Først da er det mulig å begynne å snakke om konkret innhold eller konkrete tiltak uten at diskusjonen forfaller til at alle skal ha inn alle sine egne hjertesaker.

(Det er for øvrig også litt skuffende at rapporten inneholder et relativt betydelig antall trykkfeil, selv om ord som ”utgagnspunkt” for så vidt er morsomme.)

fredag 14. august 2009

Kreativitet i skolen - men ikke i de største fagene?

Jeg ser til min interesse at det skal arrangeres et "dialogmøte" med tittelen "Dialogmøte om kreativitet inn i skolen".

Det ser ut som at det er Fellesrådet for kunstfagene i skolen som arrangerer møtet, og det kan i så fall være årsaken til at innleggsholderne er litt "skjevt" utvalgt:
Espen Holtan – Kultur og oppvekts i Halden kommune
Hanne Tømta – Teatersjef ved Nationaltheatret
Geir Grav – Styreleder, Musikk i skolen
Geir Skomsøy - kommunikasjonsbyrået Agendum
Sulekha Ali Omar - danser
Biniam Yhidego- danser og skuespiller

Det er altså tilsynelatende ingen representanter for de store skolefagene, som i kraft av sin størrelse og egenart bidrar med mye av kreativiteten i skolen i dag - og har potensiale til å bidra enda mer. Jeg snakker da naturligvis om fag som norsk og matematikk. Norsk inneholder jo blant annet møte med litteraturen, mens matematikk står for en kreativ problemløsende tilnærming.

Tittelen på møtet antyder dessuten at kreativitet ikke allerede er i skolen, og det blir et for deprimerende utgangspunkt.

Heldigvis deltar Theo Koritzinsky (samfunnsfag) som paneldeltaker, og han har sannsynligvis et bredt perspektiv på kreativitet.

Møtet er 19. august.

Ressurspakke 2.0 - ønske om innspill

Hva bør lærerutdannere, sykepleierutdannere, journalistutdannere, sosialarbeiderutdannere og bibliotekarutdannere vite om homofili? Hva bør utdanningene inneholde om homofili?

I løpet av høsten publiseres versjon 2.0 av "Ressurspakke for undervisning om homofili i profesjonsutdanningene". Nå er en "pre-release" lagt ut.

Målet med å legge ut en slik "pre-release" er at folk som er interesserte i temaet rundt om i Norge kanskje får ånden over seg, leser det de er spesielt interessert i, og kommer med innspill til forbedringer.

I utgangspunktet planlegger jeg å arbeide videre med utkastet fra cirka 1. september, så det er spesielt velkomment med innspill før den tid. (Innspill kan legges som kommentarer til denne eposten, eller sendes Bjørn Smestad ved Høgskolen i Oslo. Mailadressen er oppgitt i forordet til ressurspakka.)

Litt om bakgrunnen: Ressurspakka er laget av FHiOHL på oppdrag fra rektor ved Høgskolen i Oslo, for å bidra til økt oppmerksomhet rundt temaet i HiOs profesjonsutdanninger. Vi har valgt ut noen sentrale profesjonsutdanninger, men vil naturligvis gjerne omfatte flere i framtida. Og vi håper naturligvis at den kan være til nytte også ved andre høyskoler.

Ressurspakka ligger altså her:
Ressurspakke for undervisning om homofili i profesjonsutdanningene 2.0.

mandag 10. august 2009

En lærerutdanners bruk av digitale hjelpemidler

Blir Facebook og Twitter snart like selvfølgelige verktøy for en lærerutdanner som epost og google?

Digitale hjelpemidler påvirker etterhvert enhver del av en lærerutdanners hverdag. Jeg bruker Word når jeg planlegger undervisningen, lager presentasjon i PowerPoint, bruker Google for å søke informasjon som jeg trenger, finner kanskje noen CC-bilder på Flickr og statistisk materiale hos Statistisk sentralbyrå. Jeg minner studentene om hva de må forberede seg på på Fronter, og legger ut beskjeder i etterkant i det samme systemet. Jeg får epost fra studentene når de lurer på noe, eller svarer på spørsmål i Fronters forum.

Jeg bruker naturligvis ulike databaser for å lete fram forskningsartikler som jeg trenger, eller reserverer bøker i Bibsys. Bibsys bruker jeg også for å laste ned referanser til EndNote. Når jeg skriver artikler sammen med min gode kollega ved Universitetet i Agder, bruker vi GoogleTalk for å chatte, samskriver i GoogleDocs og bruker referanseprogrammet EndNoteWeb for å utveksle referanser.

I forskningen min jobber jeg med digitale læremidler i matematikkfaget, og jobber også med å utvikle en wiki for lærerstudenter. Og så blogger jeg naturligvis om mange aspekter ved jobben, og får på den måten reflektert rundt det - og av og til interessante innspill tilbake.

Men hva med de berømte sosiale media? For eksempel Twitter og Facebook må jeg innrømme at jeg foreløpig ikke har brukt så skrekkelig mye i jobbsammenheng, men noen eksempler har jeg:

1: Jeg hadde møtt på en konferanse, men hadde ikke epostadressen (hun hadde dessuten nettopp skiftet universitet). Jeg fant henne imidlertid på Facebook, og fikk slik tak i et spørreskjema som hun hadde brukt og som hun gjerne lot meg bruke.

2: En students epostadresse var ute av funksjon, og det hastet å gi en beskjed om at første undervisningsøkt etter sommerferien var fremskutt. Vi fant ut at hun hadde konto på Facebook, og noen få minutter etter at beskjeden var oversendt, fikk vi hyggelig svar om at den var mottatt.

3: Jeg oppdaterte statusen på Facebook med noe om "homoaldershjem" og fikk raskt svar om en rapport om eldre og homofili som jeg burde lese. Og tilsvarende: jeg nevnte på Twitter at jeg arbeidet med andreutgaven av ressurspakka, og fikk svar fra en jeg kjenner som tipset meg om ei bok som jeg burde lese i den sammenhengen. Begge tipsene kom for øvrig fra noen av Norges fremste på området.

4: Jeg laget en liste over kjente homofile/bifile til ressurspakka, og la et blogginnlegg med denne lista og oppfordring til å komme med innspill om forbedringer. Jeg la også lenke til dette fra Facebook. Et par minutter senere kom de første forbedringsforslagene.

5: Jeg lurte på når Utdanningsdirektoratets ressurshefte om seksualitet var klart, og sendte en Twittermelding til dem om det. Fikk raskt svar (riktignok ikke med konkret dato, men dog).

Kort sagt - de sosiale media ser ut til å fungere utmerket for å kommunisere med folk (bombe!) og å få innspill på ting man holder på med. Det forutsetter imidlertid at man tør å vise fram det man holder på med før det kommer hjem fra trykkeriet.

Inspirert av dette, vil jeg utnytte dette bevisst nå i sluttfasen av arbeidet med ressurspakka - hvor jeg vil legge ut en "pre-release"-versjon, blogge og twittre om den, og oppfordre alle som har tid om å kikke på de delene de har greie på. Kanskje blir ressurspakka ganske mye bedre av dette...

Kjente homofile og bifile

I forbindelse med ressurspakka for undervisning om homofili i profesjonsutdanningene, lager jeg ei liste over kjente homofile og bifile gjennom historien. Målet har vært med å få med de mest kjente, og også å få med en del norske, et brukbart antall kvinner og så videre. Lista er ment som et verktøy for undervisere som skal undervise om homofili og trenger ideer til steder å starte. (Skal man for eksempel undervise om homofili og holde på med musikk, kan det være interessant å se på homofile musikere.)

Jeg vil veldig gjerne ha innspill på navn som bør være med.

Her er lista foreløpig:

Politikk
Arnøy, Siri Hall (1978) Norsk politiker (SV)
Dahl, André Oktay (1975) Norsk politiker (H)
Foss, Per-Kristian (1950) Norsk politiker (H) og finansminister
Friele, Karen-Christine (Kim) (1935) Norsk homoaktivist
Gangås, Beate (1963) likestillings- og diskrimineringsombud
Gåsland, Anders (1968) Norsk politiker (KrF/V) Måtte gå av som leder i KrFU da han sto fram som homofil.
Haugli, Håkon (1969) Norsk politiker (Ap)
Lae, Erling (1947) Norsk politiker (H) og byrådsleder i Oslo
Milk, Harvey (1930-78) Amerikansk politiker og homoaktivist
Sigurðardóttir, Jóhanna (1942) Islandsk politiker og statsminister
Trettebergstuen, Anette (1981) Norsk politiker (Ap)
Øie, Kjell Erik (1960) Norsk politiker (Ap)
Østvold, Per (1949) fagforeningsleder
Litteratur
Boye, Karin (1900-41) Svensk forfatter
Burroughs, William S. (1914-1997) Amerikansk forfatter
Capote, Truman (1924-1984) Amerikansk forfatter
Auden, W. H. (1907-1973) Engelsk poet
Baldwin, James (1924-1987) Amerikansk forfatter
Bergerac, Cyrano de (1619-1655) Fransk dramatiker
Colette (1873-1954) Fransk forfatter
Ellis, Bret Easton (1962) Amerikansk forfatter
Forster, E. M. (1879-1970) Britisk forfatter
Gardell, Jonas (1963) Svensk forfatter og komiker
Ginsberg, Allen (1926-1997) Amerikansk poet
Hofmo, Gunvor (1921-1995) Norsk poet
Holt, Anne (1958) Norsk forfatter og politiker (Ap)
Jansson, Tove (1914-2001) Finsk forfatter (bl. a. Mummitrollet)
Lagerlöf, Selma (1858-1940) Svensk forfatter
Lorca, Federico Garcia (1898-1936) Spansk poet og dramatiker
Nin, Anaïs (1903-77) Amerikansk forfatter
Proust, Marcel (1871-1922) Fransk forfatter
Prøysen, Alf (1914-70) Norsk forfatter
Rimbaud, Arthur (1854-1891) Fransk poet
Sade, Marquis de (1740-1814) Fransk forfatter
Sagan, Françoise (1935-2004) Fransk forfatter
Sappho (-630 - -570) Gresk poet
Seth, Vikram (1952) Indisk forfatter
Sontag, Susan (1933-2004) Amerikansk forfatter
Stein, Gertrude (1874-1946) Amerikansk forfatter
Toklas, Alice B. (1877-1967) Amerikansk forfatter og kokk
Verlaine, Paul (1844-1896) Fransk poet
White, Edmund (1940) Amerikansk forfatter og lærer
Whitman, Walt (1819-1892) Amerikansk forfatter
Wilde, Oscar (1854-1900) Irsk dramatiker, poet og forfatter
Williams, Tennessee (1911-1983) Amerikansk dramatiker
Woolf, Virginia (1882-1941) Britisk forfatter
Musikk
Baez, Joan (1941) Amerikansk musiker
Baker, Josephine (1906-1975) Amerikansk musiker
Bernstein, Leonard (1918-1990) Amerikansk komponist og dirigent
Birgisson, Jón Þór (1975) Islandsk rockemusiker (Sigur Rós)
Bowie, David (1947) Britisk musiker
Brannan, Jay (1982) Amerikansk musiker og skuespiller
Dahlgren, Eva (1960) Svensk musiker
Faithfull, Marianne (1946) Engelsk rockemusiker
Gately, Stephen (1976) Irsk popmusiker (Boyzone)
George, Boy (1961) Britisk popmusiker (Culture Club)
Gaahl (Kristian Eivind Espedal) (1975) Norsk black-metal-musiker (Gorgoroth)
Hayes, Darren (1972) Australsk popmusiker (Savage Garden)
Hegarty, Antony (1971) Engelsk sanger og komponist (Antony and the Johnsons)
John, Elton (1947) Engelsk musiker
Joplin, Janis (1943-1970) Amerikansk musiker
Jöback, Peter (1971) Svensk sanger
Lady Gaga (1986) Amerikansk sanger
Lang, k. d. (1961) Kanadisk popmusiker
Michael, George (1963) Britisk popmusiker
O'Connor, Sinéad (1966) Irsk musiker
Peaches (1968) Kanadisk musiker
Porter, Cole (1891-1964) Amerikansk komponist
Preus, Anne Grete (1957) Norsk musiker
Rauset, Øyvind (1971) Norsk rockemusiker
Sondheim, Stephen (1930) Amerikansk musicalkomponist
Stipe, Michael (1960) Amerikansk rockemusiker (REM)
Tennant, Neil (1954) Engelsk popmusiker (Pet Shop Boys)
Tsjajkovskij, Pjotr Iljitsj (1840-1893) Russisk komponist
Wainwright, Rufus (1973) Kanadisk popmusiker
Young, Will (1979) Britisk popmusiker
Sport
Fashanu, Justin (1961-98) Britisk fotballspiller
Grongstad, Are (1988) Norsk håndballspiller
Hammerseng, Gro (1980) Norsk håndballspiller
Hundvin, Mia (1977) Norsk håndballspiller
Karlsson, Peter (1966-95) Svensk ishockeyspiller
King, Billie Jean (1943) Amerikansk tennisspiller
Louganis, Greg (1960) Amerikansk stuper
Mauresmo, Amélie (1979) Fransk tennisspiller
Mitcham, Matthew (1988) Australsk stuper
Navratilova, Martina (1956) Tsjekkisk tennisspiller
Nyberg, Katja (1979) Norsk håndballspiller
Film
Almodóvar, Pedro (1949) Spansk filmskaper
Barrymore, Drew (1975) Amerikansk skuespiller
Brando, Marlon (1924-2004) Amerikansk skuespiller
Callow, Simon (1949) Engelsk skuespiller
Carné, Marcel (1906-1996) Fransk filmskaper
Chamberlain, Richard (1934) Amerikansk skuespiller
Cocteau, Jean (1889-1963) Fransk forfatter, kunstner og filmskaper
Dallesandro, Joe (1948) Amerikansk skuespiller
Dean, James (1931-55) Amerikansk skuespiller
Dietrich, Marlene (1901-92) Tysk skuespiller
Eisenstein, Sergei (1898-1948) Sovjetisk filmregissør
Elliott, Denholm (1922-92) Engelsk skuespiller
Everett, Rupert (1959) Engelsk skuespiller
Fassbinder, Rainer Werner (1945-1982) Tysk filmskaper
Foster, Jodie (1962) Amerikansk skuespiller
Garbo, Greta (1905-90) Svensk skuespiller
Gielgud, John (1904-2000) Engelsk skuespiller
Guinness, Alec (1914-2000) Britisk skuespiller
Haynes, Todd (1961) Amerikansk filmskaper
Ivory, James (1928) Amerikansk filmskaper
Jarman, Derek (1942-94) Engelsk filmskaper
Jolie, Angelina (1975) Amerikansk skuespiller
Kaye, Gordon (1941) Engelsk skuespiller
Laughton, Charles (1899-1962) Britisk skuespiller
McKellen, Ian (1939) Britisk skuespiller
Mineo, Sal (1939-76) Amerikansk skuespiller
Murnau, F. W. (1888-1931) Tysk filmskaper
Olivier, Laurence (1907-89) Britisk skuespiller
Pasolini, Pier Paolo (1922-75) Italiensk forfatter og filmskaper
Perkins, Anthony (1932-92) Amerikansk skuespiller
Ray, Nicholas (1911-79) Amerikansk filmskaper
Sant, Gus Van (1952) Amerikansk filmskaper
Schumacher, Joel (1939) Amerikansk filmskaper
Tomlin, Lily (1939) Amerikansk skuespiller og komiker
Visconti, Luchino (1906-76) Italiensk filmskaper
Zeffirelli, Franco (1923) Italiensk filmskaper
Historie
Aleksander den store (-356--323): makedonsk krigsherre og statsmann.
Burgess, Guy (1911-63) Engelsk spion
Caligula (12-41) Romersk keiser
Edward II (1283-1327) Engelsk konge
Hadrian (76-138) Romersk keiser
Rohm, Ernst (1887-1934) Tysk offiser
Media
Aiken, Clay (1978) Amerikansk sanger
Berg-Johansen, Sturla (1967) Norsk stand-up-komiker og programleder
DeGeneres, Ellen (1958) Amerikansk komiker, skuespiller og programleder
Engseth, Brita Møystad (1966) Norsk programleder og filmkritiker
Fox, Samantha (1966) Engelsk modell og popmusiker
Fry, Stephen (1957) Britisk skuespiller, komiker og forfatter
Hawthorne, Nigel (1929-2001) Engelsk skuespiller
Hjelmeland, Bjarte (1970) Norsk skuespiller og regissør
Juritzen, Arve (1960) Norsk tv-personlighet og forlegger
Koht, Christine (1967) Norsk programleder og skribent
Smith, Anna Nicole (1967-2007) Amerikansk modell
Åmås, Knut Olav (1968) Norsk forfatter og redaktør
Aasheim, Anne (1962) Norsk redaktør
Kunst
Hockney, David (1937) Engelsk kunstner
Kahlo, Frida (1907-54) Meksikansk kunstner
Leibovitz, Annie (1949) Amerikansk fotograf
Michelangelo (1475-1564) Italiensk kunstner
Nurejev, Rudolf (1938-93) Russisk danser
Rauschenberg, Robert (1925) Amerikansk kunstner
Vinci, Leonardo da (1452-1519) Italiensk kunstner, vitenskapsmann, ingeniør og oppfinner
Warhol, Andy (1928-87) Amerikansk kunstner
Matematikk
Hardy, G. H. (1877-1947) Engelsk matematiker
Turing, Alan (1912-54) Engelsk matematiker
Vitenskap
Barthes, Roland (1915-80) Fransk litteraturteoretiker
Beauvoir, Simone de (1908-86) Fransk forfatter og filosof
Foucault, Michel (1926-84) Fransk filosof og historiker
Keynes, John Maynard (1883-1946) Britisk økonom
Kinsey, Alfred (1894-1956) Amerikansk biolog og sexolog
Lomborg, Bjørn (1965) Dansk forfatter
Ringdal, Nils Johan (1952-2008) Norsk forfatter og historiker
Wittgenstein, Ludwig (1889-1951) Østerriksk filosof
Annet
Cammermeyer, Margarethe (1942) Amerikansk soldat og homoaktivist
Dior, Christian (1905-1957) Fransk motedesigner
Gaultier, Jean-Paul (1952) Fransk motedesigner
Laurent, Yves Saint (1936-2008) Fransk motedesigner
Versace, Gianni (1946-1997) Italiensk motedesigner

En av de viktigste kildene har vært Wikipedias liste over kjente homofile og bifile.

søndag 9. august 2009

Skapsprengere



Via Twitter har jeg blitt tipset om ei ny bok om homofili - nærmere bestemt om det å komme ut av skapet. Boka heter "Skapsprengere" og består av 17 personers komme ut-historier. Redaktører er Anniken Huitfeldt og Kurt Ole Linn.

Interessant! Jeg har reservert et eksemplar på biblioteket vårt...

Om boka på Kulturkompasset
Aschehougs side om boka

lørdag 8. august 2009

Videofilming av muntlig eksamen?

Jeg har tidligere skrevet et innlegg med tittelen "Et generøst eksamenssystem", hvor jeg argumenterer for at det eksamenssystemet vi har i høyere utdanning gir rike muligheter for studenter til å oppnå en rettferdig karakter. Hovedkomponentene er: to sensorer, klagerett, to nye forsøk, mulighet til å søke om et fjerde forsøk.

Et av disse komponentene, nemlig klageretten, gjelder ikke for muntlig eksamen. Man kan riktignok klage på formelle feil, men ikke på den faglige bedømmingen. Nå foreslår Studenttinget i Trondheim at muntlig eksamen bør filmes, slik at man skal kunne klage også på den.

Studenttinglederen mener at dette ikke vil bli spesielt dyrt, men det stiller jeg meg litt tvilende til. Kvaliteten på videoopptaket må være svært godt. Man må uten problemer høre alt som blir sagt av alle de tre personene, man bør helst se ansiktsuttrykket til kandidaten og må også se tydelig hva kandidaten skriver. Dette vil nok kreve minst to kameraer og betydelig opplæring av de som skal ha ansvar for opptakene. Etterpå må opptakene sorteres og arkiveres, noe som også blir en betydelig kostnad. Det skal bli spennende å se regnestykker. (På Høgskolen i Oslo tipper jeg at vi kan ha kanskje 15 kandidater oppe til muntlig samtidig bare på min avdeling - det vil altså kreve 15 rom utstyrt med slikt videoutstyr.)

La meg utdype hvorfor kameraene må fange opp ansiktsuttrykk: hva eksaminator sier må tolkes i forhold til hva studenten uttrykker - både muntlig og med kroppsspråk/ansiktsuttrykk. Av og til viser studenten med "hele seg" at han ikke har noe svar, og eksaminator går da videre. Ser man ikke studenten godt nok på videoen, kan man tro at studenten ikke fikk tid til å svare. Og videre: på mange eksamener kan studenten vise ting på et papir under muntlig eksamen. Dette er for eksempel vanlig under matematikkeksamener. Da er det nødvendig å se hva studenten skriver for å ha noen forutsetninger for å bedømme prestasjonen.

Investeringer i slikt videoutstyr ville føre til innskjæringer på andre områder, for eksempel på undervisningen. Så selv om det ville gi studentene enda større trygghet for riktig karakter om man startet med videofilming, er det neppe riktig ressursbruk nå.

tirsdag 4. august 2009

Norske forelesninger på iTunes

Adressa melder at NTNU og UiS er de to første universitetene som har lagt ut videoforelesninger åpent tilgjengelig på iTunes.

Dette er bra. Som det sies i artikkelen: forelesningene er jo betalt av skattebetalerne og bør derfor være så tilgjengelige som mulig.

Dessuten kan det bidra ytterligere til en forståelse av hva det egentlig er vi holder på med, vi som underviser på universiteter og høyskoler. For et spørsmål som kan reises er jo: hva skal det faglige personalet gjøre i 2010, hvis universitetet allerede i 2009 sikret seg alle forelesningene våre på video, slik at studentene kan få se dem uten at vi får lønn? Og svaret er, ihvertfall på høyskolene, at det å holde "forelesninger" er en svært liten del av det faglige arbeidet. Det meste av undervisningen skjer i klasser hvor faglige diskusjoner har en sentral plass. I lærerutdanningen er bruk av ulike undervisningsformer og refleksjon rundt disse viktig. I slik undervisning - med et relativt begrenset antall studenter - er evnen til å belyse de spørsmål som dukker opp underveis også helt nødvendig.

Kort sagt: forelesninger på nett vil kunne bli et supplement til den vanlige undervisningen, men vil aldri kunne fungere som hele tilbudet i slike utdanninger som vi holder på med.

(Noe annet er det at man naturligvis kan ha nettforelesninger som en del av et helhetlig nettbasert tilbud, med diskusjonsgrupper på nett, live chat osv. Poenget mitt her er at det å legge forelesninger - isolert sett - på nettet, ikke er noen trussel.)