Nå har det vært tre forelesninger til i den forelesningsrekka jeg har ansvar for: forelesningsrekke for lærere om
kjønn og seksualitet. Denne er åpen for alle og i tillegg legges
forelesningene ut på nett: Nettside for forelesningsrekka.
De
tre første forelesningene i rekka hadde jeg selv, mens de tre neste
ble holdt av gode kolleger fra HiOA - henholdsvis fra KRLE-,
samfunnsfags- og naturfagsperspektiv: KRLE (ved Beate Børresen), samfunnsfag (ved Siv Eie) og naturfag (ved Torfinn
Ørmen):
Forelesningsrekka
fortsetter sannsynligvis i vårsemesteret med flere forelesninger, litt
avhengig av hvilke ønsker som dukker opp.
(Forelesningsrekka finansieres av Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).)
fredag 27. november 2015
fredag 20. november 2015
Hurra! Kvaliteten på forskningen min økte!
En måte å måle kvalitet på FoU (forskning og utviklingsarbeid) er ved såkalt "impact factor". Altså: hvor mange refererer til forskningen? Derfor er jeg alltid glad når jeg får epostvarsel om at noen har referert til en av mine artikler - for det betyr at kvaliteten på artikkelen har økt et hakk.
Her om dagen fikk jeg for eksempel en epost fra Google Scholar om at min eminente artikkel "Teachers' conceptions of history of mathematics" var blitt referert til av tyrkiske Suphi Önder Bütüner i artikkelen "Impact of Using History of Mathematics on Students’ Mathematics Success: A Meta-Analysis Study". Det er koselig med referanser, og spesielt når det en sjelden gang verken er meg selv eller en kollega som refererer. (Selv om jeg har en mistanke om at forfatteren og jeg kan ha en felles bekjent.)
Så hvilke av mine visdomsord er det som Bütüner har tatt seg til hjertet i denne artikkelen? Jo, dette er jo (som tittelen antyder) en meta-analyse, og - for å gjøre en kort historie kort - viser det seg at Bütüner har lest min artikkel og konkludert med at den handler om matematikkhistorie, men at den ikke i særlig grad handler om elev og deres mestring av faget. Artikkelen nevnes derfor i en liste over tematisk relevante artikler som ikke handler om det Bütüner er opptatt av her. Altså artikler som ikke brukes i analysen.
Men kvaliteten på min artikkel er ikke desto mindre noe bedre enn for en uke siden. Andre ganger har jeg opplevd å bli referert til, men så se at forskerne har trukket noe ut av min artikkel som jeg virkelig ikke kan forstå de har dekning for. Altså har kvaliteten på artikkelen (målt i impact factor) økt, selv om det tydeligvis er umulig å forstå hva jeg prøver å få fram i artikkelen.
La meg til slutt understreke at det faktum at "impact factor" er en temmelig frynsete måte å måle vitenskapelig kvalitet på, ikke innebærer at jeg mener at tellekantsystemet vi i dag har (med publikasjonspoeng i et sinnrikt system) er bedre. (Alt dette har jeg jo også skrevet om før...)
Her om dagen fikk jeg for eksempel en epost fra Google Scholar om at min eminente artikkel "Teachers' conceptions of history of mathematics" var blitt referert til av tyrkiske Suphi Önder Bütüner i artikkelen "Impact of Using History of Mathematics on Students’ Mathematics Success: A Meta-Analysis Study". Det er koselig med referanser, og spesielt når det en sjelden gang verken er meg selv eller en kollega som refererer. (Selv om jeg har en mistanke om at forfatteren og jeg kan ha en felles bekjent.)
Så hvilke av mine visdomsord er det som Bütüner har tatt seg til hjertet i denne artikkelen? Jo, dette er jo (som tittelen antyder) en meta-analyse, og - for å gjøre en kort historie kort - viser det seg at Bütüner har lest min artikkel og konkludert med at den handler om matematikkhistorie, men at den ikke i særlig grad handler om elev og deres mestring av faget. Artikkelen nevnes derfor i en liste over tematisk relevante artikler som ikke handler om det Bütüner er opptatt av her. Altså artikler som ikke brukes i analysen.
Men kvaliteten på min artikkel er ikke desto mindre noe bedre enn for en uke siden. Andre ganger har jeg opplevd å bli referert til, men så se at forskerne har trukket noe ut av min artikkel som jeg virkelig ikke kan forstå de har dekning for. Altså har kvaliteten på artikkelen (målt i impact factor) økt, selv om det tydeligvis er umulig å forstå hva jeg prøver å få fram i artikkelen.
La meg til slutt understreke at det faktum at "impact factor" er en temmelig frynsete måte å måle vitenskapelig kvalitet på, ikke innebærer at jeg mener at tellekantsystemet vi i dag har (med publikasjonspoeng i et sinnrikt system) er bedre. (Alt dette har jeg jo også skrevet om før...)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
