En årsoppsummering - for 2018

Vi nærmer oss slutten på nok et år, og for en gangs skyld tenkte jeg at jeg skulle oppsummere arbeidsåret mitt.

Året startet med en fin og passende seremoni for den gode, kloke kollegaen Jon Amundsen som døde i desember 2017. Det er ingen selvfølge å få bli kjent med så fine folk, så jeg er takknemlig for de årene jeg fikk være kollegaen hans.

Nå er det et halvt år igjen av styreperioden min, og høydepunktet må nødvendigvis ha vært da Høgskolen i Oslo og Akershus fikk universitetsstatus 12. januar. Det var en anerkjennelse av kvaliteten institusjonen har, så får vi bære over med at verken navn eller skilting ble all verden. For øvrig synes jeg det er et stort ansvar å være med i styret, og det er viktig å ta med seg videre de beste sidene ved HiOA. Det er mange viktige vedtak som fattes, og jeg synes nok litt for ofte at jeg blir i et mindretall på en eller to. Det jeg kanskje er aller mest stolt av nå (hvis jeg skal oppsummere nå som fireårsperioden går mot slutten), så må det være at jeg har bidratt til åpenhet i styrearbeidet, ikke minst ved å delta i diskusjoner i Khrono. (Se Fem bud til styremedlemmer og OsloMet må tenke bredere om kompetanse).

Det faglige høydepunktet i 2018 var nok ESU8-konferansen i juli. I ettertid er det veldig gøy å ha hatt hovedansvar for en internasjonal konferanse med over 100 gjester fra over 25 land (og stor takk til Trude, Eyvind og Lars som utgjorde resten av den lokale komiteen!) I mine verste mareritt var det mye som kunne gå galt, men i praksis gikk det meste på skinner, og konferansedeltakerne fikk et fullstendig falskt inntrykk av Oslo som byen der sola alltid skinner og temperaturen er konstant høyt på 20-tallet...

ESU8 handlet om matematikkens historie og matematikkhistoriens plass i undervisning, og dette har jeg fått holde på mer med i løpet av året. I september holdt jeg åpningsforedraget på etterutdanningskonferansen, det årlige samlingsstedet for matematikklærerutdanningsfagmiljøet. Tittelen var "Matematikkhistorie og syn på matematikk. Relevans for lærerutdanning". Jeg gruer meg alltid veldig for denne type opptredener, men som vanlig er det bare de som er fornøyd som sier noe særlig etterpå, så inntrykket jeg sitter igjen med er at det gikk greit. Og nå er jeg i gang med å forberede undervisningen til et kurs i matematikkhistorie som jeg skal undervise i Volda våren 2019 (sammen med kollega Hilde). Det blir gøy - ihvertfall for meg.

Noe tar slutt og noe starter opp. I sommer ble FoU-fellesskapet Lærerkvalifisering nedlagt i forbindelse med en omorganisering, og jeg (sammen med kollega Hanne) sluttet som leder. Men arbeidet som hadde startet i det FoU-fellesskapet med å få skrevet en NFR-søknad fortsatte, og på høstparten fikk vi vite at vi var tildelt penger. Så da blir det fire år med intens forskning på læreres profesjonskompetanse. Da får jeg lært meg mer om systematiske reviews også.

Fryktelig mye undervisning har det ikke blitt i år, det er mest masterveiledning og sånt (samtidig som jeg tok over som koordinator av SKUT-masteren vår). Men på høsten underviste jeg for første gang kvantitativ metode for masterstudenter. Det var også en slik "sove dårlig om natta og tenke på alt som kan gå galt"-opplevelse, men konklusjonen er vel at det gikk noenlunde. Kvantitativ metode er jo uansett noe jeg har lyst til å jobbe mer med, og etter et kurs i Hamburg i mai jobbet en gjeng fram en artikkel til en konferanse i København til våren. Så det blir spennende.

En del andre prosjekter er også underveis - evalueringen av avgangsprøven i grunnskolen fikk sin andre rapport i år, et bokkapittel om refleksjonsmulighetene i en eksamen som inkluderer undervisningspraksis er på gang, og det blir en publikasjon om hvordan matematikkeksamen har utviklet seg siden 1947. Noen artikler går fort å skrive, andre tar skrekkelig mange år, slik som artikkelen min om LHBT-innholdet i grunnskolens lærebøker. Det var godt å få den publisert før vi får ny læreplan (og nye lærebøker) - og passende at den kom dagen før jeg skulle si noen ord om transpersoner på instituttets juleseminar.

Av andre ting jeg har holdt på med er fagfornyelsen, redaksjonsarbeid i Tangenten og sånt.

Gjennom 2018 har jeg også øvd meg på å si nei til ting. Det skal jeg nok klare å fortsette med i 2019 - slik at jeg kan jobbe litegranne mindre og likevel få litt mer tid i gjennomsnitt til hvert prosjekt.