30 flights i året

Å fly er det verste vi gjør, minner Kjetil Østli om i et gammelt innlegg som havnet i Facebookfeeden min i dag og som fortsatt er aktuelt. Det er vanskelig å argumentere for å fortsette å fly som vi har gjort.

Fra juli 2018 til juni 2019 har jeg begått noe sånt som 30 flights. 22 av disse er i jobbsammenheng. La meg gjøre unna de 8 privatflightene først: det dreier seg om to langferier (>1 uke) i Sitges og på Gran Canaria og to langhelger i hhv. Salisbury og Budapest (hvorav en var en feiring av ti års bryllupsdag). For framtida har jeg ambisjoner om å ha færre av disse langhelgturene, men jeg kommer nok til å koste på meg 1-2 ferier med fly hvert år.

Men altså: 22 jobbflights. Det er ikke bra.

13 av flightene er til eller fra Volda, hvor jeg har en dosent II-stilling. Jeg har ambisjoner om å redusere dette til cirka det halve, ved å ta tog/buss én vei. Men når arbeidsdagen er slutt i Volda på en tirsdag ettermiddag og jeg helst bør være på jobb i Oslo frisk og opplagt onsdag morgen, finnes ingen konkurrent til fly, dessverre.

Bare én av flightene er til Bergen, noe jeg er ganske overrasket over, siden jeg skal være på fire møter i året i Bergen, og oppdragsgiveren helst ikke vil dekke togbillett (med sovekupe) fordi det blir så dyrt. I år måtte jeg droppe et av møtene, på et av møtene deltok jeg på Skype og på de øvrige har jeg altså fått til å ta en del tog. Det er bra.

Seks av flightene fordeler seg på Amsterdam, Wien og København, og dette dreier seg om styremøte, konferanser og instituttseminar. Til og med konferansen i København ga jeg altså opp å få til med tog eller båt, mest fordi det ville ha ført til ekstra overnattinger i København og dermed sterkt økte kostnader. Og så har jeg regnet inn to flighter til og fra Molde i mai, men håper at jeg klarer å få det til med tog.

Hva leser jeg ut av dette? Naturligvis at jeg er et miljøsvin, men også at de begrunnelsene jeg bruker for å rettferdiggjøre all flyingen, delvis handler om økonomi. Nattoget til og fra Bergen er dyrere enn fly, og det å ta tog utenlands fører ofte til ekstra overnattinger som det ikke nødvendigvis er rom for i budsjettene. Dette kan naturligvis løses ved å gjøre fly dyrere, enten nasjonalt eller som et tiltak lokalt på den enkelte institusjon (med intern "flyskatt"). Den andre hovedbegrunnelsen for å fly handler naturligvis om tid - det er ikke alltid mulig å sette av en ekstra dag til å reise i hver retning.

(Nå er det litt for enkelt å bare telle flyreiser. Ei flyreise med propellfly til Volda gir mindre klimaavtrykk enn en jegflytur til Gran Canaria, naturligvis.)

Så hva er mine tiltak?
1. Å ta mer buss og tog til Volda (og andre nærliggende steder).
2. Å være veldig kritisk til hvilke konferanser jeg prioriterer.
3. Ta en del møter på Skype.
4. Kjøpe klimakvoter.

Dette siste fortjener sikkert en egen post. Noen sammenlikner kjøpe klimakvoter med å kjøpe seg avlat, men det blir misvisende, hvis klimakvotene faktisk bidrar til å bedre klimaet. (Avlatshandel ga vel, ihvertfall i sine ytterliggående varianter, bare mer overflod til prester og biskoper, og bidro derfor ikke til noe som helst av verdi.) Nå diskuteres det om man bør kjøpe klimakvoter fra prosjekter som allerede viser seg å fungere (motargumentet er at disse ikke trenger pengene) eller om man bør kjøpe klimakvoter fra planlagte prosjekter som trenger pengene (motargumentet er at man foreløpig ikke vet om disse vil gi den planlagte effekten). Jeg velger der en både-og-strategi, hvor jeg kjøper litt av begge typer. Å kjøpe klimakvoter er nok, alt sett under ett, bedre enn ikke å kjøpe klimakvoter...