To enkle poenger først: For det første er "fritt skolevalg" til videregående skole en fin grunntanke. Problemet med ekte fritt skolevalg er bare at det er helt uforutsigbart for skolene om de skal ta imot 30 eller 1000 nye elever på høsten. Dette er ikke gjennomførbart i praksis, og derfor er det umulig at alle elever får velge skole fritt. Fritt skolevalg er praktisk umulig. Man må prioritere - hvilke elever skal eventuelt få fritt skolevalg?
For det andre: karakterene etter ungdomsskolen er bare delvis bestemt av den enkelte elevs talenter og innsats. De elevene som er så heldige (i akkurat denne sammenhengen) at de har akademisk ressurssterke foreldre, som får tett faglig oppfølging hjemme, har god plass og rolige hjemmeforhold, har foreldre som leser Utdanningsdirektoratets eviglange eksamensveiledninger før eksamen og passer på at elevene har fått med seg det viktigste - disse elevene tenderer til å gjøre det bedre enn de elevene som trakk et annet lodd da foreldre skulle deles ut. De kan ha fått minst like fantastiske foreldre, men karakterene etter ungdomsskolen har en tendens til å favorisere barna til en spesiell gruppe foreldre. Elever som i løpet av barndommen har flyktet fra krig til Norge, gjort en kjempeinnsats for å bearbeide traumer, lære seg norsk, forstå den norske konteksten og få seg venner - tenderer til å ha noe lavere karakterer enn elever som har kunnet konsentrere seg om å lære det faglige. Men også blant elever med akademisk ressurssterke foreldre er det naturligvis noen "uheldige" i livets lotteri - som har opplevd alkoholisme i nær familie, eller misbruk, eller andre ting som har tatt mye energi og oppmerksomhet i perioder.
"Fritt skolevalg", slik det praktiseres i Oslo, er altså en ordning hvor de som er mest privilegerte fra før, prioriteres. De som heltemodig klarer å få helt middels karakterer til tross for enorme utfordringer, nedprioriteres.
Det jeg skriver her, er sant (og kan belegges med referanser til forskning). Alle forstår at det ikke er hele sannheten. Også mange barn fra akademisk ressurssterke hjem må gjøre en solid innsats for å få toppkarakterer, og også blant barn med det som ser ut som et dårlig utgangspunkt, er det noen som har en miks av personlige egenskaper som gjør at de klarer å få toppkarakterer mot alle odds. Men jeg snakker om tendenser: at det er grupper av elever som har hatt dårligere forutsetninger, og som straff for det plasseres de på skoler de ikke har ønsket seg, mens de privilegerte får velge.
Hva som er den ideelle fordelingen av skoleplasser, har jeg ikke noe svar på. En start vil naturligvis uansett være å gjøre de minst attraktive skolene mer attraktive, slik at elevene ikke føler det demotiverende å få plass der. Men en annen start vil være å slutte å late som at det å prioritere elevene ut fra karakterer, er "fritt skolevalg".
Innlegg
