Lærere skjuler legningen sin

En ny undersøkelse fra Bergen viser at den vanskeligste arbeidsplassen for homofile, lesbiske og bifile ansatte i Bergen kommune er skoleverket. Spesielt ungdomsskolen skiller seg ut. Mange homofile lærere er ikke åpne om sin legning ovenfor kolleger og venner. (Se Homonytt)

Homoundervisning i matematikk, naturfag og geografi

Jeg leser på nettet at det i Storbritannia er laget undervisningsmateriale for å inkludere LHBT-tematikk i undervisningen i alle skolens fag, også fag som matematikk, naturfag og geografi. Materialet er laget av Schools Out. (Homonytt fra hele verden)

Dette er et bra tiltak. Som man ser av forslagene er det ikke snakk om å ta undervisningstid fra for eksempel matematikk til å undervise om LHBT-tematikk, men derimot å bruke LHBT-temaer istedenfor heterofile (eller nøytrale) temaer i undervisningen av matematikken.

Materialet er imidlertid ikke klart enda. I mellomtiden går det jo an å se på ressurspakka som FHiOHL har laget for profesjonsutdanningene... (pdf)

("Homonytt fra hele verden" drives av undertegnede, og jeg har også vært redaktør for ressurspakka. En blogg vil alltid ha litt fokus på det bloggeren selv driver med...)

Om mangekanter og perspektivtegning og mere med

Denne uka har jeg holdt på en god del med eleviki, wikien for lærerutdanning som jeg holder på med. En kollega spurte om jeg kunne lage noe på noen av temaene som dukker opp i undervisningen de nærmeste ukene, og det var en velkommen utfordring.

Dermed har jeg for eksempel laget en side om firkanter, hvor de viktigste kategoriene av firkanter er kort beskrevet og det er små dynamiske illustrasjoner hvor man kan utforske firkantene.

Jeg har også pusset opp siden om perspektivtegning, slik at den har fått litt flere illustrasjoner og dynamiske innslag.

Og så skal vi jobbe med multiplikasjonstabellen snart, og da var det greit å lage en liten side om det også.

Det er to ting som er halvnytt med dette - det ene er at jeg er blitt ivrigere på å lage egne illustrasjoner (noen dynamiske og noen statiske) som jeg legger ut i Flickr og legger inn i wikien (i tillegg til at jeg også finner aktuelle videosnutter på YouTube og sånt). Det andre er at jeg altså kobler meg sterkere til undervisningen som kolleger holder på med.

Så skal jeg også ha noen forsøk på å få studenter aktive til å skrive på wikien etter hvert.

BBC-serie om matematikkens historie

Det er ingen nyhet at BBC har laget en TV-serie om matematikkens historie (kalt "The Story of Maths"). Men for meg er det nytt at alle episodene ligger på nett, nærmere bestemt på en side som heter VideoPedia.

Episodene heter:
Language of the universe
The Genius of the East
The Frontiers of Space
The Frontiers of Science

Svikter demokratiopplæringen?

Ifølge et innlegg på HiO-nytt står det dårlig til med demokratiopplæringen i skolen. ”Ifølge lærerne selv mangler de både kompetanse og tid til undervisning og opplæring i demokrati. Det kommer i tillegg til alt det andre som skal gjøres, og de har heller ikke lært om dette på lærerskolen”, står det i artikkelen, som tar utgangspunkt i forskning av Heidi Biseth som foreløpig ikke er offentliggjort. (Det er ihvertfall ingen lenker i artikkelen.) Den er basert på 14 skoler, 64 lærere og en god del elever.

Dette er altså oppfatningen til et utvalg lærere. Men heldigvis er elevenes kunnskaper og ferdigheter bedre, hvis man skal tro internasjonale undersøkelser som CivEd og ICCS. ICCS, som kom med sin kortrapport i sommer, omfatter 6000 norske elever.

Det er et interessant spørsmål hva som gjør at elevene får gode kunnskaper og ferdigheter, hvis ikke lærerne føler seg kompetente til å gi dem det. Dette har jeg naturligvis ikke noe klart svar på. Men hvis vi ser på en bestanddel i demokratikompetansen, nemlig holdninger til homofile, ser vi at disse er kraftig forbedret i Norge de siste årene, uten at noe tyder på at skolen har hatt noen veldig sentral rolle i dette. Dette kan tyde på at grunnleggende holdninger faktisk kan bryte gjennom og ha bærekraft selv uten at lærere synes de er ”flinke nok”.

Eller er det andre forklaringer på misforholdet mellom lærernes svar og elevenes kompetanse? Hva tror du?

Om å grave hull

Kasper Bjering Søby Jensen gjengir i et blogginnlegg en oppgave han fikk når han var liten:

”Hvis 4 mand er to timer om at grave et hul, hvor lang tid tager det så én mand at grave et halvt hul?”

Artig oppgave. Jeg anbefaler for øvrig Søby Jensens betrakninger om dette og kritisk refleksjon generelt.



(PS: Svaret er - rimeligvis - at det ikke er mulig å grave et halvt hull.)

"Gode lærere" mer vanlig enn "dårlige lærere"

Det er en sann glede å kunne slå fast at jeg - etter å ha gjennomført et svært lite forskningsprosjekt - kan slå fast det som står i overskriften; "gode lærere" er mer vanlig enn "dårlige lærere".

Dessverre er gåseøynene der helt bevisst. Jeg snakker ikke om at jeg har bevist at det er flere gode lærere enn dårlige lærere i skolen (skjønt det sikkert er det), men at dagsavisene i 210 brukte uttrykket "gode lærere" 251 ganger, mens "dårlige lærere" kun ble brukt 44 ganger. Dette har jeg funnet ut fra et relativt enkelt søk på Atekst.

Det er for øvrig første gang siden 2003 at forholdstallet mellom "gode lærere" og "dårlige lærere" er så høyt. (Jeg har ikke sjekket om noen av forekomstene av "gode lærere" inngår i setninger med "ikke gode lærere". Det får videre forskning vise.)

Med det samme kan jeg legge til at forholdet mellom "skoleflinke" og "skolesvake" også er godt: "skoleflinke" er nevnt 187 ganger i 2010, mens "skolesvake" kun er nevnt 20 ganger. Så må det innrømmes at dette vel så mye kan tolkes som liten interesse for de skolesvake som at de ikke finnes.

Matematikk omtales stadig mer i media

Noen raske søk i Atekst viser at "matematikk" ble nevnt 2289 i norske papirmedia i 2010. Dette synes å være ny rekord - tallet for 2009 var 1904.

Noen mener kanskje at de store internasjonale undersøkelsene, som TIMSS og PISA, får for stor medieoppmerksomhet. TIMSS er nevnt bare 271 ganger i media de siste ti årene, men PISA er nevnt 3204 ganger (og med en økende tendens gjennom perioden). Til sammenlikning er nasjonale prøver nevnt 2920 ganger, men i 2010 ble det nevnt oftere enn PISA.

(For ordens skyld: jeg har ikke gått gjennom de 3204 for å se hvor mange av dem som gjelder den italienske byen med et litt skeivt tårn.)

Ordet "læringsstiler" ble brukt 17 ganger og "baseskoler" 36 ganger i 2010.

Og så lurer du kanskje på hva slags matematikkord som ble mest nevnt i papirmedia i 2010? Jeg holder en knapp på følgende ord, som ble nevnt hele 945 ganger; "trekant".

Årsregnskap 2010 (publiseringer)

Det er så mye en skal oppsummere ved nyttårstider. Jeg fikk lyst til å kikke i Cristin og se hva jeg egentlig har publisert i 2010.

Jeg har 16 registrerte FoU-resultater i 2010. Disse fordeler seg på ulike områder:

Matematikkhistorie
På matematikkhistoriefronten er det naturligvis ESU6-konferansen i Wien som dominerer. Mitt eget foredrag (helt alene...) var "History of mathematics in Norwegian for "grunnskolen". A literature review." Så hadde jeg et workshop sammen med Konstantinos Nikolantonakis som het "Historical methods for multiplication", og så var jeg med på paneldiskusjonen om "The role of the history and epistemology of mathematics in pre-service teacher training".

I tillegg til dette hadde jeg en artikkel i Tangenten om "Norske ressurser om matematikkhistorie." Og så har det vært litt arbeid med å omlegge HPM Newsletter, som fra 2011 også vil foreligge i en mer dynamisk nettversjon: HPM Newsletter. Det er også endringer i redaktørstaben. Følg med, følg med!

IKT i matematikkundervisningen
På et seminar i Kina holdt jeg innlegget "Embedding database content in different contexts." Men hovedprosjektet mitt her er åpenbart eleviki, min wiki for lærerutdanningene, som fortsatt ikke er "lansert" så fryktelig aktivt, men som det siste året har hatt et snitt på rundt 100 sidevisninger pr dag.

Holdninger til homofili i skolen
Lite aktivitet på denne fronten i 2010. Men ressurspakka ("Ressurspakke for undervisning om homofili i profesjonsutdanningene: versjon 2.0.") ble jo publisert rett over nyttår, og det ble en artikkel i Sexologi med temaet "Homofili på pensum." Og Blikk intervjuet meg om "Mangelfull lærerutdanning".

Annet lærerutdanningsrelevant
Sammen med Geir Martinussen holdt jeg innlegget "Allmennlærerstudentenes arbeidsinnsats – bedre enn sitt rykte?" på FoU i praksis-konferansen i Trondheim. Artikkelen basert på dette innlegget kommer i konferanserapporten til våren. I tillegg til dette hadde vi et innlegg i Aftenposten med tittelen "Ikke så late likevel" og oppfølgeren "Studenter ikke latere enn lærerne".

I Tangenten har Geir Martinussen og jeg hatt en artikkel med tittelen "Multiplikasjon og divisjon av brøk". Denne er også publisert i svenske Nämnaren, da med tittelen "Multiplikation och division av bråk", naturligvis.

Sammen med en rekke kolleger har jeg laget "Å kunne regne i norsk Materiell til etterutdanningskurs".

Og på førstelektordagene i høst snakket jeg om "Lærerutdanneren Bjørn – en blogg om matematikk, lærerutdanning og tilliggende herligheter." Blogginnlegget mitt om "Mye forholdisme i det nye planverket." ble for øvrig plukket opp av den statlige bloggen Klarspråk, så det har jeg også registrert i Cristin.

Altså var 2010 egentlig et forholdsvis produktivt år. Det er ikke det at jeg ikke publiserer, problemet ligger mer i at jeg sprer meg litt for mye. Kanskje et nyttårsforsett for 2011 bør være at jeg gjør enda litt mer på hovedprosjektet mitt, og litt mindre på alt annet...