Et nytt år er omme; det er oppsummeringenes tid. Så la meg tenke høyt om FoU-aktiviteten min det siste året. Jeg er jo inne i ei fireårsperiode uten FoU-tid, så jeg har ikke noen FoU-publiseringskrav hengende over meg, men litt har jeg jo gjort.
FoU (som altså er forskning og utviklingsarbeid) er ofte en langsom sak. Så det å se på bare ett år blir ofte litt meningsløst. Men hvis jeg strukturerer det fornuftig, kan det kanskje bli bra likevel.
Publikasjoner
Det som er enklest å oppsummere er hva som er publisert i året som har gått - info om dette er også lett tilgjengelig fra min side på HiOA-veven. Det sier åpenbart ikke så mye om hva jeg har gjort i 2013, siden publikasjonene i mange tilfelle var skrevet før 2013.
Det prosjektet jeg er med i (MAPO - matematikk i praksisopplæringen) har publisert to artikler i 2013: "Theorising mathematics teaching: pre-service teachers’ perceptions before and during school placement." og "A Tripartite Cooperation? The Challenges of School-University Collaboration in Mathematics Teacher Education in Norway." Dette er såkalte "tellekantpublikasjoner", siden de er publisert i formater som gir poeng i det norske omdiskuterte "tellekantsystemet". Prosjektet har også hatt et foredrag ved ECER-konferansen i Istanbul, og dette bør også bli en tellende publikasjon etter hvert - men om det blir i 2014 eller 2015 den kommer på trykk, gjenstår å se.
Jeg er glad for at HiOA har skaffet seg en uavhengig nettavis som blant annet kan fremme debatt på HiOA. Jeg har hatt mengder av kommentarer der, men også noen kronikker: "Hva er U'en i FoU?" (om hva utviklingsarbeid kan være), "HiOA er klare for femårig lærerutdanning", "Sjenanse og verdighet" (hvor jeg svarer på Kjell Lars Berges utfall mot HiOA) og "Skuffende PISA, men hva mer?" (om hva PISA-undersøkelsen faktisk sier noe om).
I tillegg til dette er jeg fornøyd med at jeg også fikk tid til å delta i en paneldebatt om "Sex & skole - hvordan styrke seksualundervisningen i skolen?" på Litteraturhuset.
Nesten ferdige artikler, upublisert
Som sagt tar de fleste publikasjoner tid. Siden det ofte er snakk om såkalt "double blind"-fagfellevurdering (altså at den som vurderer artikkelen er anonym og heller ikke skal vite hvem som har skrevet artikkelen) er det dumt å skrive på nett om hva man har sendt inn til fagfellevurdering. Så jeg får nøye meg med å si at jeg har på gang en artikkel om matematikkhistorie, en artikkel om LHBT i norske lærebøker og en rapport om studiepoengproduksjonen i grunnskolelærerutdanningene. I tillegg er altså MAPO i gang med en artikkel basert på det vi sa i Istanbul, som nevnt ovenfor.
Pågående prosjekter som skal bli publikasjoner
I tillegg holder man jo gjerne på med småpusling som man ser for seg blir artikler om et par år eller fler. MAPO-prosjektet vil helt sikkert publisere mer basert på dataene vi alt har. Jeg er i gang med tenkningen fram mot et verksted på en konferanse om matematikkhistorie til sommeren som sikkert blir en artikkel et eller annet sted. Og som studieleder har jeg hånda i noen eCampus-prosjekter som helt sikkert også vil gjøre seg som publiserte artikler på et eller annet tidspunkt. Så det er nok å holde på med.
Og så vet jeg godt hva jeg har lyst til å ha som mitt hovedprosjekt når studielederperioden er over, men det kan jeg vente med å si til jeg har kommet litt lenger i arbeidet...
Sluttord
Publikasjonslista ovenfor er helt grei når man har 0 prosent FoU-tid. Jeg har ingen "tellende" publikasjoner alene i 2013, men det er vel i og for seg ikke noe viktig mål i seg selv. Hvis jeg klarer å holde meg på dette nivået resten av studielederperioden, har jeg en grei "utgangsfart" før jeg igjen skal bruke 30 prosent av arbeidstida på FoU...
mandag 30. desember 2013
fredag 13. desember 2013
Hvor mange skal holde på med FoU?
HiOA har høye ambisjoner om å øke "FoU-produksjonen" de nærmeste årene - antall poeng som sikres skal økes sterkt. Det er viktig at vi øker publiseringen, men det er også viktig at ikke altfor mange barn forsvinner ut med badevannet. Det er viktig at FoU-tiden, som tross alt utgjør hundrevis av millioner kroner per år i utgift for HiOA, brukes effektivt. Men vi risikerer at vi i jakten på poengene får ymse målforskyvninger: driver med forskning til fortrengsel for utviklingsarbeid, driver med FoU til fortrengsel for formidling og samfunnsrettet virksomhet, publiserer i poenggivende fagtidsskrifter til fortrengsel for å publisere i tidsskriftene som leses av yrkesgruppene vi retter oss mot, og så videre. I dette innlegget skal jeg konsentrere meg om et annet problem.
Hvis man stirrer seg blind på indikatoren "Antall publikasjonspoeng pr UF-årsverk" kan man komme i skade for å tenke at man her må konsentrere FoU-tida til de som er mest effektive. Kanskje det er noen som er knallgode til å bedrive FoU og ikke minst til å skrive artikler, som kan få holde på med det hele tida? Og de som ikke helt har kommet i gang med FoU - er det ikke mest effektivt at disse holder seg til å undervise?
Et sentralt problem med dette er at høgskoler og universiteter er lovpålagt å holde på med FoU-basert undervisning. Det er allment anerkjent at FoU-basert undervisning kan berikes av at underviseren selv vet hva FoU er og holder på med det. Nå har det seg sånn at det å skjevfordele FoU, slik at noen ikke har FoU-tid i det hele tatt, har store konsekvenser for hvor mye av undervisningen som blir FoU-basert (etter denne forståelsen).
La oss så ta et regneeksempel: La oss si at Adam, Bodil og Camilla i dag hver har 20 prosent FoU-tid (som de bruker fornuftig) og 68 prosent undervisningstid (og 12 prosent til ymse). Da blir all undervisning utført av UF-personale som selv holder på med FoU. La oss så overføre all Adams og Bodils FoU-tid til Camilla (som vi tenker oss er raskere til å skrive artikler). Da har Adam og Bodil hver 88 prosent undervisningstid, mens Camilla har 28 prosent undervisningstid og 60 prosent FoU-tid. Selv om hver tredje ansatte da har FoU-tid, så blir nå bare 13 prosent (28/204) av undervisningen utført av ansatte med FoU-tid.
Eksemplet er urealistisk fordi det er valgt enkle tall, men det illustrerer et sentralt poeng: Å skjevfordele FoU-tida radikalt vil kunne gjøre det vanskeligere å bedrive FoU-basert undervisning. På den annen side blir det naturligvis også vanskeligere å bedrive undervisningsbasert FoU hvis FoUen er konsentrert hos folk som nesten ikke underviser.
På bakgrunn av dette ser jeg det som et selvstendig mål at FoU blir bedrevet av flest mulig av de UF-tilsatte. Satsningen på FoU må ikke bare handle om å få de "flinkeste" til å publisere enda mer, men minst like mye om å få i gang de mange som har mye på hjertet, men foreløpig ikke har "knekket koden" for å gjøre de gode faglige utprøvingene og vurderingene om til publiserbar FoU.
Derfor er jeg godt fornøyd med dagens enstemmige vedtak i fakultetsstyret ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), hvor det er tatt inn som et selvstendig mål at "En større andel av UF-personalet skal publisere i tellende kanaler" og hvor det er føyet til en resultatindikator i tillegg til de som var der: "Andel av de UF-tilsatte som har hatt NVI-poeng siste tre år". Med denne indikatoren kan vi følge nøye med på om vi får til en heving i FoU-produksjonen på en måte som involverer stadig flere i FoU-arbeidet, eller om vi hever FoU-produksjonen på bekostning av arbeidet med å få flest mulig med.
(Og hvis vi så klarer å få flere og flere med i FoU-arbeid, danner vi også en god grobunn for at flere og flere kvalifiserer seg til førstelektoropprykk på sikt, noe som vil løse HiOAs store problem med å rekruttere nok folk med førstekompetanse. Og Karthago bør ødelegges osv.)
Hvis man stirrer seg blind på indikatoren "Antall publikasjonspoeng pr UF-årsverk" kan man komme i skade for å tenke at man her må konsentrere FoU-tida til de som er mest effektive. Kanskje det er noen som er knallgode til å bedrive FoU og ikke minst til å skrive artikler, som kan få holde på med det hele tida? Og de som ikke helt har kommet i gang med FoU - er det ikke mest effektivt at disse holder seg til å undervise?
Et sentralt problem med dette er at høgskoler og universiteter er lovpålagt å holde på med FoU-basert undervisning. Det er allment anerkjent at FoU-basert undervisning kan berikes av at underviseren selv vet hva FoU er og holder på med det. Nå har det seg sånn at det å skjevfordele FoU, slik at noen ikke har FoU-tid i det hele tatt, har store konsekvenser for hvor mye av undervisningen som blir FoU-basert (etter denne forståelsen).
La oss så ta et regneeksempel: La oss si at Adam, Bodil og Camilla i dag hver har 20 prosent FoU-tid (som de bruker fornuftig) og 68 prosent undervisningstid (og 12 prosent til ymse). Da blir all undervisning utført av UF-personale som selv holder på med FoU. La oss så overføre all Adams og Bodils FoU-tid til Camilla (som vi tenker oss er raskere til å skrive artikler). Da har Adam og Bodil hver 88 prosent undervisningstid, mens Camilla har 28 prosent undervisningstid og 60 prosent FoU-tid. Selv om hver tredje ansatte da har FoU-tid, så blir nå bare 13 prosent (28/204) av undervisningen utført av ansatte med FoU-tid.
Eksemplet er urealistisk fordi det er valgt enkle tall, men det illustrerer et sentralt poeng: Å skjevfordele FoU-tida radikalt vil kunne gjøre det vanskeligere å bedrive FoU-basert undervisning. På den annen side blir det naturligvis også vanskeligere å bedrive undervisningsbasert FoU hvis FoUen er konsentrert hos folk som nesten ikke underviser.
På bakgrunn av dette ser jeg det som et selvstendig mål at FoU blir bedrevet av flest mulig av de UF-tilsatte. Satsningen på FoU må ikke bare handle om å få de "flinkeste" til å publisere enda mer, men minst like mye om å få i gang de mange som har mye på hjertet, men foreløpig ikke har "knekket koden" for å gjøre de gode faglige utprøvingene og vurderingene om til publiserbar FoU.
Derfor er jeg godt fornøyd med dagens enstemmige vedtak i fakultetsstyret ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), hvor det er tatt inn som et selvstendig mål at "En større andel av UF-personalet skal publisere i tellende kanaler" og hvor det er føyet til en resultatindikator i tillegg til de som var der: "Andel av de UF-tilsatte som har hatt NVI-poeng siste tre år". Med denne indikatoren kan vi følge nøye med på om vi får til en heving i FoU-produksjonen på en måte som involverer stadig flere i FoU-arbeidet, eller om vi hever FoU-produksjonen på bekostning av arbeidet med å få flest mulig med.
(Og hvis vi så klarer å få flere og flere med i FoU-arbeid, danner vi også en god grobunn for at flere og flere kvalifiserer seg til førstelektoropprykk på sikt, noe som vil løse HiOAs store problem med å rekruttere nok folk med førstekompetanse. Og Karthago bør ødelegges osv.)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
