Hvor mange skal holde på med FoU?

HiOA har høye ambisjoner om å øke "FoU-produksjonen" de nærmeste årene - antall poeng som sikres skal økes sterkt. Det er viktig at vi øker publiseringen, men det er også viktig at ikke altfor mange barn forsvinner ut med badevannet. Det er viktig at FoU-tiden, som tross alt utgjør hundrevis av millioner kroner per år i utgift for HiOA, brukes effektivt. Men vi risikerer at vi i jakten på poengene får ymse målforskyvninger: driver med forskning til fortrengsel for utviklingsarbeid, driver med FoU til fortrengsel for formidling og samfunnsrettet virksomhet, publiserer i poenggivende fagtidsskrifter til fortrengsel for å publisere i tidsskriftene som leses av yrkesgruppene vi retter oss mot, og så videre. I dette innlegget skal jeg konsentrere meg om et annet problem.

Hvis man stirrer seg blind på indikatoren "Antall publikasjonspoeng pr UF-årsverk" kan man komme i skade for å tenke at man her må konsentrere FoU-tida til de som er mest effektive. Kanskje det er noen som er knallgode til å bedrive FoU og ikke minst til å skrive artikler, som kan få holde på med det hele tida? Og de som ikke helt har kommet i gang med FoU - er det ikke mest effektivt at disse holder seg til å undervise?

Et sentralt problem med dette er at høgskoler og universiteter er lovpålagt å holde på med FoU-basert undervisning. Det er allment anerkjent at FoU-basert undervisning kan berikes av at underviseren selv vet hva FoU er og holder på med det. Nå har det seg sånn at det å skjevfordele FoU, slik at noen ikke har FoU-tid i det hele tatt, har store konsekvenser for hvor mye av undervisningen som blir FoU-basert (etter denne forståelsen).

La oss så ta et regneeksempel: La oss si at Adam, Bodil og Camilla i dag hver har 20 prosent FoU-tid (som de bruker fornuftig) og 68 prosent undervisningstid (og 12 prosent til ymse). Da blir all undervisning utført av UF-personale som selv holder på med FoU. La oss så overføre all Adams og Bodils FoU-tid til Camilla (som vi tenker oss er raskere til å skrive artikler). Da har Adam og Bodil hver 88 prosent undervisningstid, mens Camilla har 28 prosent undervisningstid og 60 prosent FoU-tid. Selv om hver tredje ansatte da har FoU-tid, så blir nå bare 13 prosent (28/204) av undervisningen utført av ansatte med FoU-tid.

Eksemplet er urealistisk fordi det er valgt enkle tall, men det illustrerer et sentralt poeng: Å skjevfordele FoU-tida radikalt vil kunne gjøre det vanskeligere å bedrive FoU-basert undervisning. På den annen side blir det naturligvis også vanskeligere å bedrive undervisningsbasert FoU hvis FoUen er konsentrert hos folk som nesten ikke underviser.

På bakgrunn av dette ser jeg det som et selvstendig mål at FoU blir bedrevet av flest mulig av de UF-tilsatte. Satsningen på FoU må ikke bare handle om å få de "flinkeste" til å publisere enda mer, men minst like mye om å få i gang de mange som har mye på hjertet, men foreløpig ikke har "knekket koden" for å gjøre de gode faglige utprøvingene og vurderingene om til publiserbar FoU.

Derfor er jeg godt fornøyd med dagens enstemmige vedtak i fakultetsstyret ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), hvor det er tatt inn som et selvstendig mål at "En større andel av UF-personalet skal publisere i tellende kanaler" og hvor det er føyet til en resultatindikator i tillegg til de som var der: "Andel av de UF-tilsatte som har hatt NVI-poeng siste tre år". Med denne indikatoren kan vi følge nøye med på om vi får til en heving i FoU-produksjonen på en måte som involverer stadig flere i FoU-arbeidet, eller om vi hever FoU-produksjonen på bekostning av arbeidet med å få flest mulig med.

(Og hvis vi så klarer å få flere og flere med i FoU-arbeid, danner vi også en god grobunn for at flere og flere kvalifiserer seg til førstelektoropprykk på sikt, noe som vil løse HiOAs store problem med å rekruttere nok folk med førstekompetanse. Og Karthago bør ødelegges osv.)