Det skal bli spennende å følge kampen om læreres arbeidstid denne våren. Partene står mildt sagt langt fra hverandre. Og også de som står på samme side står langt fra hverandre, slik vi ser av Aftenpostens artikkel i dag ("Han vil bestemme mer over lærernes arbeidstid" - ikke på nett i øyeblikket). Der uttaler en rektor (Per Øyvind Strand) seg, og hvis KS snakket slik, tror jeg at de ville hatt mer støtte i opinionen: "Jeg synes det ville vært helt naturlig å være tilgjengelig på egen arbeidsplass fra klokken 8 til 15 hver dag."
Hvis kampen sto om dette, tror jeg lærerne ville slite med å få støtte - tross alt ser vel de fleste for seg at lærerne uansett er på skolen mellom 8 og 15, og det er min erfaring også.
Men så uttaler KS seg på slutten av saken, når Aftenposten spør om ikke etter- og videreutdanning kan tas i elevenes ferier: "[...] det er på det rene at det vil være kostnadsbesparende å organisere arbeidstiden slik at man i mindre grad tar lærerne ut av klasserommet når man gjennomfører kompetansehevende tiltak".
Da er man med ett i en helt annen verden, hvor KS ikke bare ønsker å styre mer om når lærerne gjør jobben sin, men også ønsker at lærere skal ta etter- og videreutdanning på toppen av vanlig undervisningsarbeid. Tanken om at man kan gjøre mer av en ting uten at det går ut over noe annet er alltid like fascinerende. Og siden opinionen nok er ganske opptatt av at lærere skal ha tid til å forberede undervisningen sin godt og å gi grundige tilbakemeldinger til elevene, vil nok dette være en vanskeligere sak å selge for KS enn at lærere skal være på skolen 8-15 (ihvertfall på dager hvor elevene er der).
søndag 23. februar 2014
fredag 21. februar 2014
Akademisk OL - om homolovgivningen i Russland og andre steder
I forbindelse med Sotsji-OL har HiOA hatt en satsning med daglige sendinger hvor de diskuterer saker som er mer eller mindre OL-relaterte med HiOA-folk. Tidligere i uka var det en sending om homolovgivningen i Russland, som samtidig var min debut i "live-TV". Det var grei trening i tilfelle NRK skulle ringe en dag... Og temaet var viktig.
tirsdag 11. februar 2014
Femårig lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus
Ved Høgskolen i Oslo og Akershus er det allerede mulig å ta femårig lærerutdanning - i fagene kroppsøving, matematikk, naturfag, norsk, samfunnsfag, RLE, engelsk, og musikk. Og ifølge regjeringsplattformen kommer snart det til å bli det vanlige.
Ved HiOA finner du ikke "femårig lærerutdanning" som et valg på Samordna Opptak. Man må først søke deg inn på grunnskolelærerutdanning (1-7 eller 5-10). Når man så har tatt tre år av denne, og har sørget for å ta de fagene man trenger, søker man seg inn på master i skolerettet utdanningsvitenskap, med den fordypningen man ønsker. (Velger man 1-7-utdanningen kan man foreløpig bare gå over på master i matematikk, norsk og kroppsøving etter tre år.)
Dette har en ulempe og en stor fordel. Ulempen er at man ikke er garantert plass på masteren idet man starter - man må nå opp i konkurransen. Men med de politiske signalene som foreligger nå, ser det ut til at kapasiteten på masteren vil bli økt for å møte den voksende etterspørselen.
Den store fordelen er at man kan velge å fullføre fireårig grunnskolelærerutdanning før man tar masteren. På den måten får man et år ekstra med gratis utdanning, og får større faglig bredde. Selv om det høres lenge ut å ta en seksårig utdanning (4+2) er det mange studenter som velger dette fordi de ser at de blir enda mer attraktive på arbeidsmarkedet - og kanskje også får en enda morsommere jobb - hvis de har kompetanse i flere fag samtidig som de har master i ett fag.
Ved HiOA finner du ikke "femårig lærerutdanning" som et valg på Samordna Opptak. Man må først søke deg inn på grunnskolelærerutdanning (1-7 eller 5-10). Når man så har tatt tre år av denne, og har sørget for å ta de fagene man trenger, søker man seg inn på master i skolerettet utdanningsvitenskap, med den fordypningen man ønsker. (Velger man 1-7-utdanningen kan man foreløpig bare gå over på master i matematikk, norsk og kroppsøving etter tre år.)
Dette har en ulempe og en stor fordel. Ulempen er at man ikke er garantert plass på masteren idet man starter - man må nå opp i konkurransen. Men med de politiske signalene som foreligger nå, ser det ut til at kapasiteten på masteren vil bli økt for å møte den voksende etterspørselen.
Den store fordelen er at man kan velge å fullføre fireårig grunnskolelærerutdanning før man tar masteren. På den måten får man et år ekstra med gratis utdanning, og får større faglig bredde. Selv om det høres lenge ut å ta en seksårig utdanning (4+2) er det mange studenter som velger dette fordi de ser at de blir enda mer attraktive på arbeidsmarkedet - og kanskje også får en enda morsommere jobb - hvis de har kompetanse i flere fag samtidig som de har master i ett fag.
Abonner på:
Innlegg (Atom)