Pestalozziseminar om seksualundervisning for lærere - med 15 land representert

Jeg er sliten, men oppstemt. Deltakerne fra et Pestalozziseminar om seksualundervisning har nettopp reist til hotellet sitt, og seminaret er over. Bare avskjedsmiddagen er igjen.

Det har vært tre hektiske dager. Vi har sett mengder av ulike metodeidéer i praksis, vi har hørt foredrag, hatt diskusjoner og gjort forsøk på å forstå hverandres kontekst. Når deltakerlista har deltakere fra femten europeiske land, inkludert Georgia, Tyrkia, Romania, Sverige og Norge, er det klart at mangfoldet er stort, også når det gjelder mulighetsrommet for seksualundervisning. I noen land kjemper lærere for å få lov til å undervise om homofili, i Norge diskuterer vi hvordan vi kan komme vekk fra "toleransepedagogikken" og få innført normkritikken.

Arrangørene av Pestalozziseminaret var

• Skeiv ungdom
• IGLYO
• LLH
• Wergelandssenteret
• Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, HiOA (representert ved undertegnede)

Seminaret ble åpnet med hilsener fra prorektor Morten Irgens ved HiOA og  Helsedirektoratets Lennart Lock. SIU (som sammen med Europarådet finanisierer Pestalozziseminarene) var også innom den første dagen. Legendariske Svein Skeid ga oss en guidet tur i Oslo som vil bli husket.

Jeg skal ikke spekulere i hva deltakerne fikk ut av seminaret - det finnes evalueringer for slikt. Men jeg kan starte på tankegangen om hva jeg selv fikk ut av å være med på å arrangere det. Her er noen ting:

• Jeg har lært mye om ulike måter å legge opp gruppeaktiviteter på for diskusjon om begreper og normer.
• Jeg har lært en del om ulike kontekster rundt om i Europa.
• Jeg har fått mange kontakter for framtida som kan "utnyttes" i HiOAs mangfoldsarbeid framover på dette området. De norske samarbeidspartnerne vil sikkert være spesielt nyttige.
• Jeg har fått oppdatert selvtilliten min på LHBT-området - en viktig del av det å delta på slike ting er at man får en fornyet sjekk på om det man holder på med er foreldet eller fortsatt har noe for seg. Jeg har ikke oppdaget noe som har gjort meg spesielt flau over mine bidrag i forelesningsrekka for lærere om kjønn og seksualitet, for eksempel.
• Jeg har forstått hva jeg skal svare hvis en lærerstudent spør for eksempel "Hva skal jeg gjøre hvis en elev roper "Homofili er en sykdom!" Mitt første svar vil fra nå av være spørsmålet "Hvordan er kommunikasjonsreglene i ditt klasserom?" Det er viktig at en lærer har tatt seg tida til å innføre noen samværsregler/kommunikasjonsregler sammen med sine elever, og hvis det grunnarbeidet er gjort, er dette noe å vise tilbake til når det oppstår slike utsagn. Hvis man ikke har gjort det grunnarbeidet, står man samtidig på litt tynnere bakke når man skal gripe inn i spesifikke ting.
• Jeg har lært en hel del om å planlegge et slikt europeisk seminar. Jeg har vært med på å planlegge flere konferanser, men det er nytt for meg å planlegge et så integrert opplegg hvor de ulike delene bygger på hverandre, utfyller hverandre og trekker inn ulike arbeidsmetoder, samtidig som de skal gjennomføres av ulike mennesker.

Og så er jeg rett og slett blitt skikkelig glad i en del folk. Deltakerne, naturligvis, men her vil jeg nevne Skeiv Ungdom-leder Eirik, IGLYO-representant Euan (gratulerer med dagen!), tidligere IGLYO-kar George, Wergelands-Claudia og Pestalozzi-Guðrún. Og flere andre. En kul gjeng.

Altså: å arrangere et internasjonalt seminar ga mersmak. Vi får se hva det neste blir. Akkurat nå blir ihvertfall det neste å komme meg på avskjedsmiddagen.