Teachers' transdisciplinary competence - en systematisk litteraturgjennomgang

 Jeg har glemt å nevne i denne bloggen at jeg i 2020 har fått publisert - sammen med kollega Astrid Gillespie - en artikkel basert på en systematisk litteraturgjennomgang (systematic review) om forskning på læreres transdisiplinære kompetanse: Dimensions of teachers’ transdisciplinary competence based on a systematic review of three transdisciplinary areas. De tre områdene som er nevnt i tittelen er mangfoldskompetanse, FoU-kompetanse og digital kompetanse. 

Jeg liker begrepet "deficit view" (mangelsyn?) - forskningen viser at en del lærere har et syn på elevene hvor de bare ser begrensningene elevene har og ikke ressursene de har. (Typisk: man ser flerspråklighet bare som at elevene har svak kompetanse i undervisningsspråket, og ikke at de ofte har høy kompetanse i andre språk.) Et av funnene jeg synes er interessant, er at vi finner et tilsvarende mangelsyn blant forskere, hvor de bare er opptatt av hvilken kompetanse lærerne mangler, og ikke har forskningsmetoder som gjør at de får innblikk i hva slags ressurser lærerne har i møte med utfordringene i lærerhverdagen.

Veldig mange kolleger har vært med på å lese sammendrag og fulltekstartikler som del av arbeidet med dette prosjektet, det er ikke noe Astrid og jeg kunne ha gjort på egen hånd. (Artikkelen har utspring i forskningsprosjektet TEQ21, støttet av Norges Forskningsråd.)

 

Et lite kurs i kvantitativ metode for lærerstudenter

Denne høsten hadde jeg ansvaret for den kvantitative metoden i et emne i vitenskapsteori og metode for lærerstudenter (MGVM4100) ved OsloMet - storbyuniversitetet. På grunn av korona ble alle forelesningene mine - som egentlig skulle vært i Store auditorium (siden det er nesten 400 studenter på emnet) - gjort om til små videoer som studentene kunne se når de ville. Videoene ble lagt ut på YouTube, og jeg tenkte det kunne være greit å legge ut info om dem her i bloggen min. (I YouTube må man vite hva man ser etter for å få se dem i en logisk rekkefølge...)

For ordens skyld: pensum i den kvantitative delen av emnet er i hovedsak Peter M. Nardis bok "Doing Survey Research", 4. utgave. Dette synes jeg er en veldig god bok, men eksemplene er dessverre ikke fra utdanningsforskning/fagdidaktikk. Videoene mine er naturligvis basert på erfaringene jeg har hatt med å undervise emnet et par ganger før. Det sentrale målet for meg har vært å gi nok bakgrunn for kvantitativ metode til at studentene kan forholde seg til kvantitativ forskning i egen yrkesutøvelse og i arbeidet med tidligere forskning i masteroppgaven - og i tillegg ha et grunnlag for å sette seg inn i mer kvantitativ metode hvis de skal bruke slike metoder i egen masteroppgave. I undervisningen har jeg lagt vekt på å bruke reelle eksempler fra publisert forskning knyttet til de ulike skolefagene, og dessuten laget egne eksempler basert på reelle data. Ved å vise noen eksempler på hvordan ting gjøres i SPSS håper jeg også å avmystifisere akkurat det, slik at studentene tør å gå løs på SPSS hvis de trenger det. Men dette emnet er ikke noe SPSS-kurs.

• 0 0 Kvantitativ metode: Innledning

Uke 1

• 1 0 Kvantitativ metode: Innledning uke 42 
• 1 1 Kvantitativ metode: Sentrale begreper
• 1 2 Kvantitativ metode: Å lage spørreskjema
• 1 3 Kvantitativ metode: Utvalg og forskningsdesign
• 1 4 Kvantitativ metode: Deskriptiv statistikk
• 1 5 Kvantitativ metode: Hypotesetesting
• 1 6 Kvantitativ metode: Normalfordeling og Z-test
• 1 E1 Kvantitativ metode: Eksempel: Læringstrykk
• 1 E2 Kvantitativ metode: Eksempel reliabilitet
• 1 E3 Kvantitativ metode: Eksempel spørreskjema
• 1 E4 Kvantitativ metode: Eksempel på utvalg 

Uke 2

• 2 0 Kvantitativ metode: Innledning uke 43
• 2 1 Kvantitativ metode: Bivariate sammenhenger
• 2 E1 Kvantitativ metode: Eksempel 1: Kjikvadrat
• 2 E2 Kvantitativ metode: Eksempel 2: Kjikvadrat
• 2 2 Kvantitativ metode: Sammenlikne gjennomsnitt
• 2 3 Kvantitativ metode: ANOVA
• 2 E3 Kvantitativ metode: Eksempel på ANOVA

Uke 3

• 3 0 Kvantitativ metode: Innledning uke 44
• 3 1 Kvantitativ metode: Toveis ANOVA
• 3 2 Kvantitativ metode: Multippel R
• 3 3 Kvantitativ metode: Multippel regresjon
• 3 4 Kvantitativ metode: Sluttfasen av et prosjekt
• 3 5 Kvantitativ metode: Repetisjon
• 3 E1 Kvantitativ metode: Eksempel: Multippel regresjon

Som alle forstår, så er dette et lite utvalg av det som kunne blitt sagt - når man skal fylle cirka to timer i uka i tre uker, må det prioriteres hardt. Mange ville sikkert prioritert annerledes. Men kanskje videoene likevel kan være til nytte for noen?

Det er naturligvis også konkrete feil i videoene. Etter at mine nesten 400 studenter har hatt tilgang til dem i noen uker, er det riktignok bare én helt konkret feil som er blitt oppdaget (det gjelder videoen som heter Hypotestesting, hvor jeg har lagt inn en korreksjon i beskrivelsen av videoen på YouTube.)

 

 

 

Om valget og sannsynligheter

Det blir en spennende natt (og eventuelt noen dager og uker) før vi får vite hvem som skal være president i USA de neste fire årene. Den beste pekepinn på hvordan det vil gå, er nok meningsmålingene, og ikke minst de nettstedene som slår sammen mange meningsmålinger til en samlet modell. For eksempel gir fivethirtyeight Joe Biden rett under 90 prosent sannsynlighet for å vinne.

Dette betyr ikke at Biden vinner. Trump kan fortsatt vinne.

Utsagnet i forrige setning betyr ikke at det - siden både Biden og Trump kan vinne - er 50/50. Det er 90/10.

Meningsmålinger kan ta feil, og det har de før også. Denne gangen må de riktignok ta enda mer feil enn de for eksempel gjorde for fire år siden. (De tok egentlig ikke så veldig feil da heller, for alle de som hørte etter på mer enn at "Clinton er favoritt til å vinne.") Men tar de feil, så kan det jo hende at det går i Bidens favør også. Ifølge fivethirtyeights modell, er det like sannsynlig at Biden får minst 419 valgmenn (mot Trumps maks 119), som at Trump vinner.

Det er altså tre misforståelser om sannsynlighet jeg synes jeg ser i Facebookfeeden og andre steder:

• Å påstå at noe har 90 prosent sannsynlighet for å skje, betyr det samme som å påstå at det er det som vil skje.
• Å påstå at det er to mulige utfall, betyr at begge har 50 prosent sannsynlighet for å skje.
• Å påpeke at det er usikkerhet i et anslag over sannsynligheter, betyr at sannsynlighetene sannsynligvis er jevnere fordelt.

Alle tre misforståelsene kan tyde på at man ikke har fulgt med i sannsynlighetsundervisningen i skolen (eventuelt at sannsynlighetsundervisningen har handlet for mye om å lære formler og for lite om å forstå hva sannsynlighet er).

Den siste misforståelsen har en variant som jeg også har vært borti når det gjelder fartsgrenser: folk som påstår at de godt kan kjøre 10 prosent over fartsgrensen, for når politiet måler, så trekker de fra en sikkerhetsmargin. Joda, men den sikkerhetsmarginen er vel der nettopp fordi måleinstrumentet faktisk kan måle litt feil, og at den målingen også kan være høyere enn det du faktisk kjører?

Så må jeg for ordens skyld legge til at det naturligvis er en del som begrunner sin skepsis mot meningsmålingene med andre argumenter. Det er fair, det, men for egen del har jeg mer tro på det å spørre folk rett ut hva de vil stemme enn å prøve å gjette på hva de vil stemme ut fra hva jeg har lest om den politiske situasjonen i media - selv om vi jo alle er USA-eksperter ei uke eller to hvert fjerde år.

8 flights i året (var 30)

I fjor hadde jeg et innlegg her om at jeg på et år (juli 2018-juni 2019) hadde om lag 30 flights, hvorav 22 flights med jobben. Jeg bestemte meg for å skjerpe meg. Hvordan har det gått?

Joda, takk for at du spør, det har gått riktig bra. I året som har gått (juli 2019-juni 2020) har jeg tatt åtte flights, og klimautslippene med fly har jeg redusert med 75 prosent. Det kan oppsummeres raskt: jeg har tatt fly fra Volda til Oslo fire ganger, og så har jeg vært en tur på Kreta (med mellomlanding i Frankfurt begge veier). Alle andre reiser har vært med tog (og/eller buss).

Det jeg bestemte meg for i fjor var altså:

1. Å ta mer buss og tog til Volda (og andre nærliggende steder).

I året som har gått har jeg ikke tatt noen flyturer til Volda, faktisk. Men jeg har flydd tilbake fra Volda fire ganger. Årsaken er at jeg har vært ferdig i Volda tirsdag ettermiddag og hatt viktige ting å gjøre i Oslo onsdag morgen, og da er fly eneste alternativ. (Siden jeg også liker å sove natta før jeg skal gjøre viktige ting...) Uten korona ville det ha blitt et par flyturer til, for et par av turene ble erstattet av Zoom.

Jeg har heller ikke fløyet til/fra Bergen dette året. De fleste møtene mine der har vært tatt på Zoom, og så har jeg tatt nattog noen ganger.

2. Å være veldig kritisk til hvilke konferanser jeg prioriterer.

Nå har jo det meste av konferanser blitt avlyst eller utsatt på grunn av korona, men det er ihvertfall sant at jeg slo fra meg konferanser i Macao og Shanghai (som er i konferanserekker som jeg normalt reiser på) og isteden hadde planer om konferanser i Oslo (ja, to faktisk) og Ørebro.

3. Ta en del møter på Skype.

Det har blitt lite Skype, men mye Zoom. Vi ser vel nå at en del korte møter går helt greit på Zoom, ihvertfall skal det mye til at ei reise på tvers av landet betaler seg (når man tar i betrakning pengene og tida som går med - og CO2-utslippet) for korte møter.

4. Kjøpe klimakvoter.

Ja, jeg har kjøpt en del klimakvoter. Mye mer enn det jeg har av egne utslipp. Og det må jo være et mål å være på minussida.

Konklusjon

Konklusjonen må vel være at det har gått veldig greit å være noe mer klimavennlig. Jeg hadde et par uker ferie i februar hvor jeg egentlig hadde lyst på Gran Canaria, men hvor jeg ombestemte meg og heller reiste til Berlin siden det var en filmfestival der på den tida, og det gikk greit å reise dit med tog. Kretaturen unner jeg meg jo altså, og møtene der ville blitt noe helt annet på Zoom, det er helt sikkert.

Så målet for kommende år må være å fortsette med å bruke fly sjelden. Jeg redder ikke verden på denne måten, men jeg bidrar ihvertfall i litt mindre grad til undergangen.

Oslo-Volda på tre måter

Hvordan kommer man seg fra Oslo til Volda raskt, sutalaust og klimavennlig? Jeg vet ikke, men jeg har testet tre:

1) tog til Åndalsnes, buss til Volda

2) buss Oslo-Volda

3) tog til Gardermoen, fly til Hovden, taxi til Volda.

Beskrivelsen blir basert på mine opplevelser, og ut fra disse områdene i

a) Tidsbruk (også med tanke på jobbemuligheter)

b) Klimavirkning

c) Pris

d) Sutalaushet

a) Tidsbruk:

1) Denne uka brukte jeg 10,5 timer fra døra hjemme til døra på hotellrommet i Volda. Jeg fikk til å jobbe (lese artikler) i til sammen nesten 5 timer - det meste av dette på toget. Så netto reisetid uten jobbutbytte er ca. 5,5 timer. (stort sett brukt til lydbøker!)

2) Med buss bruker jeg litt over 10,5 timer fra dør til dør. Selve bussturen tar 9,5 timer. Jeg er litt mer redd for bilsyke på buss og klarer ikke jobbe så mye, la oss si 3 timer. Da blir netto reisetid 7,5 timer.

3) Med fly bruker jeg ca. 4 timer fra dør til dør på en god dag. Da regner jeg inn en del tid å gå på på Oslo S (men det har jeg gjort i de andre alternativene også). Jeg jobber minst et par av disse timene. Så netto reisetid er ca. 2 timer. Men jeg har også opplevd at flyet ikke klarer å lande på Hovden og må gå til Ålesund, eller at flyet blir kansellert og jeg får ei natt på Gardermoen. Da blir det lett 5-10 timer ekstra reisetid.

b) Klimavirkning

Flyet slipper ut cirka 64 kg CO2 per person ifølge reisebyrået mitt. Bussen bruker kanskje 14 kg. Kombinasjonen el-tog, dieseltog og buss gir nok noe mindre CO2-utslipp enn buss alene.

c) Pris

Priseksempler fra min erfaring.

1) Denne uka kostet toget 299 og bussen 318, ialt 617 kr.

2) Bussen koster drøyt 500 kr.

3) Det koster ofte rundt 2500 kr med tog, fly og taxi/buss. Av og til får man flybilletten ned i 700 kroner, og da kan man jo komme ned i tusenlappen til sammen.

d) Sutalaushet

Jeg HATER sikkerhetskontroller på flyplasser. For øvrig er turen med fly helt grei den, når flyet lander der det skal. Sjokoladebit får man også. Men de to andre alternativene er også uten bekymringer - ting korresponderer. Tog er nok mest behagelig, både på buss og fly sitter man trangt, flyet kan jo riste en del og bussen har en lei tendens til å svinge i et forsøk på å følge veien. (Og erfaringen så langt er at sjansen for å komme fram sånn omtrent når man skal, er minst med fly. For de som er litt lite glade i å fly, kan det dessuten være bekymringsfullt med beskjeder av typen "Vi skal gjøre ett forsøk til på å lande her på Hovden, og ellers går vi videre til Ålesund og prøver om det er mulig å lande der.")

Konklusjon: Jeg tror nok jeg foretrekker tog til Åndalsnes framfor buss hele veien, av klima- og bekvemmelighetshensyn. Flyet vil jeg prøve å unngå hvis jeg har tid nok. 

(Denne bloggposten handler om Oslo-Volda fordi jeg stort sett ikke har tid til annet enn fly tilbake til Oslo. Når jeg er ferdig i Volda på ettermiddagen, skal jobbe i Oslo morgenen etter og trenger søvn i mellomtida, er fly eneste alternativ. Jeg har riktignok ikke prøvd nattbussen, og det vil jeg heller ikke prøve før det en gang passer sånn at jeg godt kan være trøtt dagen etter.)