Nyord: læringsutbyttebeskrivelser

I dag har vi fagplaner for de enkelte fagene i lærerutdanningen som blant annet inneholder mål for læringen i faget. Disse målene sier altså noe om hva man ønsker at studentene skal lære i faget, og det må antas at hvis en student består faget, har han oppnådd tilfredsstillende oppnåelse av disse målene.

I de nye planene som skrives i disse dager skal det ikke være gammeldagse mål. Derimot skal det være læringsutbyttebeskrivelser. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal altså ikke være mål, men derimot en beskrivelse av det læringsutbyttet studentene har når de har bestått kurset. Mens et mål kan skrives som "Studenten skal danne kunnskap om..." kan læringsutbyttebeskrivelser formuleres som "Studenten har kunnskap om..."

Noen vil si at mål og læringsutbyttebeskrivelser har mye til felles. En ting de ihvertfall ikke har til felles, er lengden. Mål er på tre bokstaver enten det er i entall eller flertall, mens læringsutbyttebeskrivelse(r) har 25-26 tegn hvis jeg teller riktig. Hvilket fagområde kan i dagligtale omgi seg med ord på 26 tegn? Mitt tips: ingen. (Jeg tipper at selv høyesterettsjustitiarius, et mye kortere ord, omtales som noe annet når han ikke er til stede.) Dermed blir det til at læringsutbyttebeskrivelsene i dagligtale blir forkortet til "LUBer" - eventuelt "mål".

Men for all del, ikke tro at jeg mener at innføringen av LUBer vil være noe alvorlig hinder for en god lærerutdanning. Det er ikke formen på målene/LUBene som vil avgjøre kvaliteten på framtidig lærerutdanning, det er innholdet og hvordan innholdet så implementeres, gjennom pensum, arbeidsmetoder og ikke minst vurderingsordninger. Dessuten er nok overgangen fra mål til LUBer nyttig for å hindre at vi kopierer ordrett fra tidligere planer (uansett hvor godt de må ha fungert)...

Hva er det beste og det verste med å være lærer?

I min "private" blogg tar jeg opp spørsmålet om hva som er det beste og det verste med å være lærer. Det er sikkert også lesere av denne bloggen som har innspill på det - hopp gjerne over dit og kommenter!

Mange varianter av lærerutdanning

Nå er det snart slutt på allmennlærerutdanningen - fra høsten er det grunnskolelærerutdanninger som gjelder. Studentene må søke seg inn på enten 1-7-utdanningen (altså utdanning for barnetrinnet) eller 5-10-utdanning (altså utdanning for mellom- og ungdomstrinnet). Men i tillegg må de allerede når de søker tenke fag, og hvilke fagvalg de har varierer fra høyskole til høyskole.

I 1-7-utdanningen er matematikk (30sp), norsk (30sp) og P&E (pedagogikk og elevkunnskap, 60sp) obligatorisk. I 5-10-utdanningen er kun P&E (60sp) obligatorisk. Dermed blir det mange valg.

Min arbeidsgiver, HiO, tilbyr 1-7-utdanning hvor man det første året gjør ferdig mye av de obligatoriske fagene i utdanningen, og hvor fagvalgene først dukker opp fra andre år. Her skal det tilbys en stor vifte med fag. HiO tilbyr også 5-10-utdanning, hvor man det første året må velge enten matematikk, norsk eller engelsk. Senere i studiet skal man ha mye å velge blant.

Her er de andre variantene jeg klarer å lese meg til i søkerhåndboka fra Samordna Opptak og ved noen raske søk. Jeg har spesielt prøvd å finne ut hva som tilbys av fag på 5-10-utdanningen rundt omkring:

1-7:

• HiB: grunnskolelærer eller "grunnskolelærer med musikk"
  
• HBO: campusbasert eller nett- og samlingsbasert
  
• HiBu: med RLE
  
• HIF: språkfag, samlingsbasert
  
• HiHm: campusbasert eller nett- og samlingsbasert
  
• HiNe: konsentrerte undervisningsperioder. Alle må ha engelsk.
  
• HiNT: lite info på nettsiden
  
• HiSF: heltids- og deltids. Velger kroppsøving, engelsk eller samfunnsfag 1. år (i tillegg til norsk og P&E) i heltidsutdanningen.
  
• HSH: kan velge mellom naturfag, kunst og håndverk eller samfunnsfag i tillegg til de obligatoriske de to første år.
  
• HiST: en generell variant og en med vekt på realfag. I den generelle kan man velge mellom engelsk, kunst og håndverk, kroppsøving, naturfag og musikk i tillegg til de obligatoriske. I realfagsvarianten må man ha naturfag.
  
• HiT: ordinært eller nettbasert deltid. Oppgir et knippe med valgfag.
  
• HVE: ordinær eller traineemodell. Alle må ha 60 sp norsk.
  
• HVO: må velge mellom engelsk, samfunnsfag og kunst og håndverk i tillegg til de obligatoriske de første tre årene.
  
• HiØ: uklart hvilke valgfag de har.
  
• NLA: valgfag førte to år: RLE, naturfag, musikk og kroppsøving.
  
• UiA: ordinær eller naturfaglig. I den naturfaglige må man velge naturfag. "Bredt tilbud av skolefag" for øvrig.
  
• UiS: kan velge mellom drama, kunst og håndverk, kroppsøving, naturfag, RLE, engelsk i tillegg til de obligatoriske.
  
• UiT: femårig. Må ha 140 sp profesjonsfag og ex. phil i tillegg til matematikk og norsk. Velger i tillegg to av følgende fag: engelsk, kroppsøving, kunst og håndverk, mat og helse, musikk, naturfag, RLE og samfunnsfag.
  

5-10:

• HiB: må velge musikk, kunst/håndverk, mat og helse, matematikk, musikk, norsk eller samfunnsfag første år. Skal i tillegg ha et valgfag til 1. år.
  
• HBO: campusbasert eller nett- og samlingsbasert, uklart hvilke fag
  
• HiBu: tre linjer: realfag (matematikk), samfunnsfag eller språkfag (norsk).
  
• HiF: samlingsbasert. Uklart hvilke fag.
  
• HiHm: Norsk eller matematikk 1. år.
  
• HiNe: konsentrerte undervisningsperioder. Alle må ha 60sp norsk. Valg mellom Musikk/Naturfag/Samfunnsfag 2. år.
  
• HiNT: uklart hvilke fag som kan velges.
  
• HiSF: Første år må man ha kroppsøving.
  
• HSH: Må velge norsk eller matematikk første år. Kan velge naturfag, samfunnsfag eller kunst og håndverk i tillegg.
  
• HiST: en generell variant og en med vekt på realfag. I den generelle kan man velge mellom norsk og matematikk. I tillegg et av fagene naturfag, engelsk, samfunnsfag eller RLE. I realfagsvarianten må man ha matematikk og naturfag.
  
• HiT: Må velge norsk eller naturfag 1. år, samfunnsfag, matematikk, engelsk eller kunst og håndverk 2. og 3. år.
  
• HVE: Alle må ha matematikk eller norsk. Må også velge enten naturfag, samfunnsfag eller RLE.
  
• HVO: må velge to av fagene norsk, matematikk, samfunnsfag og engelsk.
  
• HiØ: må velge mellom norsk, naturfag, engelsk eller kroppsøving og idrett det første året.
  
• NLA: matematikk eller norsk 1. år. Må også velge et av fagene naturfag, RLE eller samfunnsfag.
  
• UiA: uklart hvilke fag man kan velge.
  
• UiS: Ramser opp en liste med fag, men uklart hvilke fag man kan velge mellom når.
  
• UiT: femårig. Må ha profesjonsfag (70 studiepoeng) og ex. phil. Må velge et av fagene engelsk, kunst og håndverk, matematikk, musikk, norsk eller samfunnsfag 1. år.
  

Med forbehold om feil.

Som ventet er dette blitt et villniss, hvor det ikke kan være helt enkelt for potensielle studenter å orientere seg. Detaljer om hvilke fag man kan velge gjennom studiet er tidvis vanskelig tilgjengelig, og de ulike utdanningsinstitusjonene har svært ulike undervisningsopplegg. Fordelen med det er imidlertid at det blir mye erfaringsutvikling og påfølgende erfaringsutveksling når vi bare har fått litt erfaring med de ulike modellene rundt om...

Det er dessuten litt kinkig for studentene at man en del steder velger fag først ved studiestart, og ikke på forhånd er garantert hvilke fag som faktisk vil bli satt i gang. Det blir en spennende høst.

Tangenten 4/09: Modellering, måling og meningsfull matematikk

Kyrre Johannesen: Modellering, måling og meningsfull matematikk. Tangenten 4/2009.

Modellering er et viktig stikkord når det gjelder å forklare hvorfor matematikk er et så sentralt kunnskapsområde. Men eksemplene på modellering som presenteres er ikke alltid overbevisende. Selv har jeg for eksempel vært med på å trille kuler ned en bakke og forsøkt å finne sammenhengen mellom hvor høyt oppe i bakken de startet og hvor lang tid de tok. Jeg har også sett at man holder på med å slippe Barbiedukker ned i strikkhopp. Begge deler unektelig morsomme aktiviteter, men det skal en del fantasi til for å overbevise elevene om at dette er matnyttig. (Og er det noe modellering jo nettopp er i den virkelige verden, er det matnyttig.)

Kyrre Johannesens artikkel viser derimot et slående nyttig eksempel: i kornlagre blir kornet gjerne liggende i kjegleaktige hauger, rett og slett fordi kornet fylles på fra et hull i taket. Det er nødvendig for de som eier kornet å kunne finne ut hvor mye korn de har - der det ligger. Det enkleste de kan måle er avstanden fra hullet i taket til toppen av haugen. Finnes det en formel?

Dette kan naturligvis testes i klasserommet og en god del matematikk kan trekkes inn. Elevene kan gjette hvordan sammenhengen er og prøve seg fram. Og de vet hele tiden at den matematikken de holder på med faktisk brukes ute i samfunnet.

Min eneste bekymring er at det fort blir relativt mye søl hvis ei klasse skal holde på med å lage sukkerkjegler i klasserommet. (Nei, det er ikke gøy å plukke sukkerkorn fra gulvet...) Kanskje man heller skulle legge denne timen til ei lokal sandkasse?

I samme nummer av Tangenten har Ragnhild Hansen en artikkel med tittelen "Modellering og kritisk demokratisk kompetanse".

Å gjøre mange ting på en gang (og late som det er bare én)

Det er så mye jeg har lyst til å gjøre her i verden. Jeg har vært interessert i matematikkhistorie siden tidlig i studiene, og har en gang lyst til å skrive den ultimate matematikkhistorieboka for lærere. Jeg er med i ei internasjonal gruppe som jobber med matematikkhistorie i skolen og er interessert i å bidra til å forstå hva som gjør at matematikkhistorien har såpass liten plass i skolen i dag. Jeg er interessert i hvordan wikier kan endre studentenes arbeidssituasjon, og prøver å lage en wiki for lærerutdanningene ("eleviki"). Og så er jeg naturligvis - som de fleste andre - opptatt av å finne ut noe nytt som kan legges fram på konferanser og trykkes i tidsskrifter, altså "FoU-produksjon".

Akkurat nå er jeg ganske fornøyd med meg selv, fordi jeg har funnet et lite delprosjekt som passer som hånd i hanske inn i alt det ovenfor. Jeg holder altså på å pusle med én ting som kan brukes til mange ting, og det er en lykkelig situasjon.

Delprosjektet er i utgangspunktet veldig enkelt: jeg lager en oversikt over "alt" (så godt jeg kan få det til) av litteratur om matematikkhistorie som er relevant for grunnskolen og som er skrevet på norsk. Så leser jeg og analyserer denne ut fra en del perspektiver (blant annet basert på den internasjonale forskningen om matematikkhistorie i skolen).

Hva leder dette til?
Vel, for det første får jeg ei oppdatert liste over alle skolerelevante ressurser om matematikkhistorie på norsk. Dette er i seg selv et bidrag til at det blir enklere for lærere og lærerutdannere som ønsker å inkludere matematikkhistorie å finne relevant lesestoff.

For det andre får jeg supplert den bunken jeg allerede har med ideer om hva matematikkhistorien kan bidra til i skolen. Disse ideene havner til en viss grad i eleviki med det samme, delvis tas de vare på til senere bruk, for eksempel dersom jeg en dag får ånden over meg til å skrive den boka. Det som havner i wikien gjør at den får en substans og at den dermed forhåpentligvis blir nyttig.

For det tredje gir analysen meg resultater som jeg kan legge fram for mine kolleger på internasjonale konferanser. Det er neppe noen som før har tatt for seg all litteraturen om matematikkhistorie på ett språk og analysert den, og den kan si en del interessant om hva vi nordmenn anser som interessant matematikkhistorie - eller hva vi i det hele tatt anser matematikkhistorie for å være. Dette gir både "FoU-produksjon" men også (og viktigere) et faktagrunnlag for refleksjon over hvorfor matematikkhistoriens stilling er som den er. (En relativt opplagt konklusjon som jeg nesten kan trekke allerede er at det aller meste som er skrevet på norsk om matematikkhistorie finnes i bøker og tidsskrifter som lærerne ikke har...)

For det fjerde gir denne analysen meg et innblikk i hva som mangler - er det områder/perspektiver som ikke er dekket og hvor det definitivt trengs at noen skriver noe?

For det femte gir dette arbeidet meg en oversikt over litteratur som kan egne seg for studentene når de nå skal i gang med å legge fram matematikkdidaktiske artikler for hverandre - og det gir meg ideer når jeg etter hvert skal være med på å sette sammen pensum for de nye matematikkursene i de nye grunnskolelærerutdanningene.

Som om ikke dette var nok: selve forskningsdesignet er perfekt egnet til en travel hverdag med møter om ny lærerutdanning, undervisning, avdelingsstyremøter og så videre. Når andre bestemmer hva du skal gjøre og når du skal gjøre det ganske store deler av arbeidsdagen, er det viktig å ha FoU-prosjekter som ikke utelukkende er avhengig av andre mennesker de også. I dette delprosjektet kan jeg jobbe videre om jeg så bare har en halvtime mellom to møter. (Naturligvis kreves det noe mer sammenhengende tid i analysefasen, men mye av "fotarbeidet" kan gjøres i mange, små skritt.)

Jada, jeg er også overarbeidet, som alle andre. Men jeg føler at jeg får mer ut av overarbeidet enn jeg av og til ellers har følt...

HPM Newsletter 73

HPM Newsletter 73 er nå tilgjengelig. Dette er nyhetsbrevet til HPM (The International Study Group on the Relations Between the History and Pedagogy of Mathematics).

Artikler og notiser til framtidige numre er sterkt ønsket.

LHBT ikke med i retningslinjene for lærerutdanningene

Blikk har i dag et intervju med meg om de nye nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningene.