Min gode kollega Cornelia Brodahl (som jobber ved UiA) har blitt førstelektor. Som medstipendiat på HiOs førstelektorprogram legger hun dermed press på oss andre, som bør prøve å klare det samme etter hvert... :-)
Det er greit å se at kommisjonen legger vekt på at arbeidene "tilsvarer en doktorgradsavhandling både i arbeidsmengde og nivå", og at hun "klart tilfredsstiller" dette.
Les mer om opprykket på UiAs nettsider.
mandag 6. september 2010
fredag 3. september 2010
HiO/HiAk: Noen fordeler? del 2
Relativt kort tid etter at jeg postet mitt forrige innlegg,* hvor jeg etterlyste argumenter for en HiO/HiAk-fusjon, ble det postet et forsøk på slike argumenter på fusjonsprosjektets debattforum: Det er Knut Patrick Hanevik, min sjef på LUI, som skriver et innlegg under tittelen Fusjon i lærerutdanningsperspektiv.
Argumentasjonen til Hanevik går, slik jeg leser det, slik: HiO har i dag (et av?) landets ledende lærerutdanningsmiljø innen grunnskolelærerutdanning og førskolelærerutdanning. Vi er relativt tynt besatt når det gjelder videregående skole. HiAk, derimot, har et godt miljø innen yrkesfaglærerutdanninger. HiO er gode på allmenne fag, som matematikk, norsk, samfunnsfag osv. Vi har mindre greie på yrkesfag, som altså HiAk er gode på. Sammen vil vi i kompetanse dekke alt fra barnehage til videregående skole, i hele bredden av det trettenårige skoleløpets fag.
Hanevik mener at denne bredden vil være en viktig styrke i tida framover. Det gir styrke til å lage nye typer utdanninger (kanskje en 8-13-utdanning?). Han nevner overgang ungdomstrinn-videregående skole som et felt som vi må få styrket kompetanse på. Han nevner også arbeid med grunnleggende ferdigheter fra 1.-13. trinn.
For egen del kan jeg legge til at en av våre viktigste samarbeidspartnere og kunder er Oslo kommune, som jo både har ansvaret for Oslos grunnskoler og videregående skoler.
Og jeg kan legge til at HiO, naturligvis har relevant kompetanse for å undervise i et PPU-studium også i allmennfagene, dersom det skulle bli aktuelt.
Min foreløpige konklusjon: Jeg aksepterer at kombinasjonen av HiOs og HiAks lærerutdanningsmiljøer blir sterkere enn HiOs alene.
Altså:
Argumenter mot fusjon:
- fusjonskostnader
- store deler av personalet er negative
Argumenter for fusjon:
- lærerutdanningsmiljøet blir mer komplett hvis HiO og HiAk sine miljøer slås sammen.
- fusjonen kan føre til at vi raskere blir universitet, men ikke billigere
*) Det er ikke slik at det at noe følger etter noe annet i tid, er bevis for at det ene medfører det andre. Det er naturligvis ikke slik at mitt innlegg har påskyndet dette andre innlegget.
Argumentasjonen til Hanevik går, slik jeg leser det, slik: HiO har i dag (et av?) landets ledende lærerutdanningsmiljø innen grunnskolelærerutdanning og førskolelærerutdanning. Vi er relativt tynt besatt når det gjelder videregående skole. HiAk, derimot, har et godt miljø innen yrkesfaglærerutdanninger. HiO er gode på allmenne fag, som matematikk, norsk, samfunnsfag osv. Vi har mindre greie på yrkesfag, som altså HiAk er gode på. Sammen vil vi i kompetanse dekke alt fra barnehage til videregående skole, i hele bredden av det trettenårige skoleløpets fag.
Hanevik mener at denne bredden vil være en viktig styrke i tida framover. Det gir styrke til å lage nye typer utdanninger (kanskje en 8-13-utdanning?). Han nevner overgang ungdomstrinn-videregående skole som et felt som vi må få styrket kompetanse på. Han nevner også arbeid med grunnleggende ferdigheter fra 1.-13. trinn.
For egen del kan jeg legge til at en av våre viktigste samarbeidspartnere og kunder er Oslo kommune, som jo både har ansvaret for Oslos grunnskoler og videregående skoler.
Og jeg kan legge til at HiO, naturligvis har relevant kompetanse for å undervise i et PPU-studium også i allmennfagene, dersom det skulle bli aktuelt.
Min foreløpige konklusjon: Jeg aksepterer at kombinasjonen av HiOs og HiAks lærerutdanningsmiljøer blir sterkere enn HiOs alene.
Altså:
Argumenter mot fusjon:
- fusjonskostnader
- store deler av personalet er negative
Argumenter for fusjon:
- lærerutdanningsmiljøet blir mer komplett hvis HiO og HiAk sine miljøer slås sammen.
- fusjonen kan føre til at vi raskere blir universitet, men ikke billigere
*) Det er ikke slik at det at noe følger etter noe annet i tid, er bevis for at det ene medfører det andre. Det er naturligvis ikke slik at mitt innlegg har påskyndet dette andre innlegget.
HiO/HiAk: Noen fordeler?
Styrene ved høyskolene HiO og HiAk har forlengst gjort et intensjonsvedtak om å slå seg sammen, og sammenslåingen blir etter alt å dømme vedtatt i desember.
Ulempene ved fusjonen er opplagte: betydelige omorganiseringsutgifter og nye samarbeidsmønstre. Men størrelsen på utgiftene er ikke utredet. Store deler av personalet ved HiO ser disse ulempene, men er ikke overbevist om at det er noen store fordeler. Dette gjør at betydelige deler av personalet er negativt innstilt til både fusjonen og prosessen opp mot den.
Jeg er i denne kategorien. Jeg er agnostiker når det gjelder fordelene med fusjonen. At den vil føre til store kostnader er opplagt. De store fordelene folk snakker om i generelle ordelag kan godt eksistere, det vil jeg ikke avvise. Samtidig har jeg ikke hørt nok om dem til at jeg tror på dem. I tida fram mot desember vil jeg prøve å bruke litt energi på å forstå hva fordelene med denne fusjonen kan være. Jeg skal lese mange dokumenter og kommer helt sikkert også til å snakke med ulike mennesker og prøve å finne ut mer om disse.
En av fordelene som det er snakk om, er at HiAk har et doktorgradsstudium. Det er nemlig en forutsetning for å bli universitet at man har fire doktorgradsstudier, og med HiAks ene doktorgrad vil HiO/HiAk være nærmere universitetsstatusen enn HiO er alene.
Dette vil føre til at man tidligere kan bli universitet, det ser jeg. Det er en viss fordel. Men jeg har også hørt argumenter om at dette gjør at vi kan spare penger, fordi det betyr at vi ikke behøver å lage mer enn tre "HiO-doktorgradsstudier". Det tror jeg er bare tull - et samlet HiO/HiAk vil helt sikkert ikke stoppe ved fire doktorgradsstudier. Jeg er helt sikker på at uansett fusjon eller ikke, vil det også i årene som kommer bli utviklet nye doktorgradsstudier som er faglig godt begrunnet.
Min foreløpige konklusjon: Fusjonen vil føre til at vi raskere blir universitet, men ikke at vi blir det "billigere".
Jeg skal lese mer og skrive mer senere...
Ulempene ved fusjonen er opplagte: betydelige omorganiseringsutgifter og nye samarbeidsmønstre. Men størrelsen på utgiftene er ikke utredet. Store deler av personalet ved HiO ser disse ulempene, men er ikke overbevist om at det er noen store fordeler. Dette gjør at betydelige deler av personalet er negativt innstilt til både fusjonen og prosessen opp mot den.
Jeg er i denne kategorien. Jeg er agnostiker når det gjelder fordelene med fusjonen. At den vil føre til store kostnader er opplagt. De store fordelene folk snakker om i generelle ordelag kan godt eksistere, det vil jeg ikke avvise. Samtidig har jeg ikke hørt nok om dem til at jeg tror på dem. I tida fram mot desember vil jeg prøve å bruke litt energi på å forstå hva fordelene med denne fusjonen kan være. Jeg skal lese mange dokumenter og kommer helt sikkert også til å snakke med ulike mennesker og prøve å finne ut mer om disse.
En av fordelene som det er snakk om, er at HiAk har et doktorgradsstudium. Det er nemlig en forutsetning for å bli universitet at man har fire doktorgradsstudier, og med HiAks ene doktorgrad vil HiO/HiAk være nærmere universitetsstatusen enn HiO er alene.
Dette vil føre til at man tidligere kan bli universitet, det ser jeg. Det er en viss fordel. Men jeg har også hørt argumenter om at dette gjør at vi kan spare penger, fordi det betyr at vi ikke behøver å lage mer enn tre "HiO-doktorgradsstudier". Det tror jeg er bare tull - et samlet HiO/HiAk vil helt sikkert ikke stoppe ved fire doktorgradsstudier. Jeg er helt sikker på at uansett fusjon eller ikke, vil det også i årene som kommer bli utviklet nye doktorgradsstudier som er faglig godt begrunnet.
Min foreløpige konklusjon: Fusjonen vil føre til at vi raskere blir universitet, men ikke at vi blir det "billigere".
Jeg skal lese mer og skrive mer senere...
onsdag 25. august 2010
HiO universitet i 2014?
I sitt "Rektors hjørne" på hjemmesiden til HiO i dag, skriver Sissel Østberg at Høgskolen i Oslo (sammen med Høgskolen i Akershus) kan bli universitet allerede i 2014.
For egen del er jeg skeptisk til fusjonen med HiAk og usikker på verdien av at alle høyskoler strømmer til universitetsstatusen Men jeg ser jo samtidig at så lenge mindre høyskoler rundt om i landet blir universiteter (som Høgskolen i Agder, nå Universitetet i Agder), kan det være litt pussig om Høgskolen i Oslo tviholder på å kalle seg høyskole.
For egen del er jeg skeptisk til fusjonen med HiAk og usikker på verdien av at alle høyskoler strømmer til universitetsstatusen Men jeg ser jo samtidig at så lenge mindre høyskoler rundt om i landet blir universiteter (som Høgskolen i Agder, nå Universitetet i Agder), kan det være litt pussig om Høgskolen i Oslo tviholder på å kalle seg høyskole.
lørdag 14. august 2010
Rockelegen er jordstrålingslegen
Det er interessant å lese i VG om den såkalte "rockelegen" - mannen som skulket sin legevaktturnus for å gå på konsert. Det står at han er identisk med "strålelegen" som solgte jordstrålingsvern til familier i Bergensområdet, men som mislykkes da påstandene hans skulle testes vitenskapelig.
Dette er vel da den samme legen som jeg skriver om i mitt kompendium i sannsynlighetsregning, basert på Kjartan Tvetes behandling av det samme. Hans hovedkilde var igjen en artikkel i Skepsis.
Eksemplet på hypotesetesting er godt nettopp fordi det er så konkret - med konkrete "motstandere" som står for hvert sitt synspunkt. Jeg tror det bidrar til å gjøre teorien om hypotesetesting forståelig for studentene.
Dette er vel da den samme legen som jeg skriver om i mitt kompendium i sannsynlighetsregning, basert på Kjartan Tvetes behandling av det samme. Hans hovedkilde var igjen en artikkel i Skepsis.
Eksemplet på hypotesetesting er godt nettopp fordi det er så konkret - med konkrete "motstandere" som står for hvert sitt synspunkt. Jeg tror det bidrar til å gjøre teorien om hypotesetesting forståelig for studentene.
mandag 9. august 2010
Gode grunner til å blogge
Det er fortsatt en del mennesker der ute som ikke blogger. Her er noen argumenter til dem så de kan ombestemme seg:
Flateinnholdet i en liter kaffe
Det er alltid morsomt å leke med måleenheter for å bevisstgjøre elevene om hvilke måleenheter som kan brukes til hva. Det ble jeg minnet på da en bekjent skrev følgende på Facebook: "har nett testa flateinnhaldet i ein liter kaffi. Det dekker eit skåp (2 hyller), 1m2 golv, samt syner god intrekkjingsevne i papp. (gløymde å sjekke at det var kanne i traktaren)."
Det er neppe et forsøk som bør gjentas i klasserommet i akkurat denne formen, men likevel: kanskje man kan gjette hvor stor vanndam det blir på bakken av en desiliter vann, og så måle det?
Det er neppe et forsøk som bør gjentas i klasserommet i akkurat denne formen, men likevel: kanskje man kan gjette hvor stor vanndam det blir på bakken av en desiliter vann, og så måle det?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
