Ressurser om homofili for barneskolen?

I min private blogg fikk jeg nylig spørsmål om hva slags ressurser som finnes for å inkludere homofili på en naturlig måte i undervisningen på barneskolen. Dette har jeg nå skrevet et innlegg om, under tittelen Ressurser om homofili for barneskolen?

Jeg vil fortsatt gjerne ha (mange) flere innspill, og kommer til å holde lista oppdatert.

Tangenten 4/09: Julekorger

Gjert-Anders Askevold har en interessant artikkel i Tangenten 4/09 som jeg fant ut at jeg måtte forte meg å blogge om før den plutselig blir litt mindre aktuell i noen måneder. Han skriver nemlig om matematikken i julekorger.

Alle vet at det er en del symmetri og mønster involvert i å lage julekurver. Askevold viser i tillegg at det går an å koble inn mer matematikk, for eksempel Fibonaccitall for å få morsomme mønstre. Og man kan være kreativ og få kurver som ingen har sett før.

Han har også laget noen mønstre som kan lastes ned i en pdf-fil.

God jul!

Høgskolen i sentrum - praktbok

Årets julegave til HiO-medarbeiderne var ei bok jeg ellers ville ha kjøpt meg. Det er Kirsten Røvig Håbergs bok "Høgskolen i sentrum - Om byen, studiestedene, bygningene og kunsten på Høgskolen i Oslo".

Boka ble utgitt til HiOs 15-årsjubileum. Det virker sikkert som et lite jubileum å feire, men det kan lett bli det siste tallet i femgangen HiO får oppleve, så det er verdt en liten markering. Boka vil bli brukt som gave til HiOs gjester, blant annet.

Det kan sikkert virke som boka er for spesielt interesserte. Jeg vil si at den er det i varierende grad. Den første delen har med både byhistorie og historie om området hvor HiO ligger i dag, som er interessant langt utenfor HiOs rekker. Frydenlunds bryggeri ble jo anlagt litt utenfor byen som seg hør og bør. Før bryggeriet ble bygget var spaserturen fra sentrum opp til Bislettbekkens foss en vanlig fritidssyssel blant de som drev med sånt. Nå har området blitt innhentet av byen og anses som en del av sentrum.

Også det som sies om personene som bygningene er oppkalt etter og det som sies om kunsten på HiO er naturligvis interessant for mange. Men det er spesielt interessant for oss som daglig går rundt her. Det er betydelige kunstsamlinger av betydelige og mindre betydelige kunstnere, og bare det å bli bevisst på kunsten vil gjøre det mer interessant å besøke nye deler av HiO. Jeg ante for eksempel ikke at jeg flere ganger har drukket en kopp kaffe i umiddelbar nærhet av et Magne Furuholmen-bilde på HiO. (At jeg har drukket kaffe i umiddelbar nærhet av et Magne Furuholmen-bilde i min egen stue, visste jeg derimot...)

Altså: boka anbefales. Pussig nok finner jeg ikke noen nettside med informasjon om boka eller noe sted den kan kjøpes, men den kan ihvertfall lånes i Bibsys for de som har tilgang til sånt.

Tangenten 3/09: GPS i matematikkundervisningen

Mine planer om å blogge om interessante artikler jeg leser har støtt på visse kapasitetsproblemer, men jeg kan jo prøve igjen. Og jeg begynner med Tangenten 3/09, hvor det er intet mindre enn fire artikler om GPS (global positioning system). Per Gunnar Flo skriver om hvordan GPS virker – hvorfor er det nødvendig med fire satelitter? Helge Jellestad, Jane Merethe Braute og Nina Gudmundsen Nylund skriver om forsøk i ulike skoleklasser. Jellestad har blant annet bedt elevene sjekke om idrettsplassen er rektangulær og han skriver også om geocaching. Braute har latt elevene finne koordinatene til hjørnene på skolen, importert dataene til GeoGebra og regnet ut arealet der. Nylund har brukt det både til skattejakt og til å arbeide med fart.

Etter å ha lest artiklene er jeg ikke overbevist om at GPS bør øverst på ønskelista til matematikklærere, men etter hvert som GPS blir standardutstyr i det meste av elektronikk (mobiltelefoner, kameraer etc) gir det gode muligheter for kobling mellom kartkompetanse, areal, avstand, vei/fart/tid og andre matematikktemaer.

Dannelsesutvalget og realfagene

I mitt innlegg om dannelsesutvalget kommenterte jeg blant annet at alle dannelseselementene i matematikkfaget ofte blir litt underkommunisert. Nå er det kommet et nummer av Bedre Skole hvor det er to artikler om realfagene og danning:

Svein Sjøberg: Er ikke realfagene dannelsesfag?

og

Gaute T. Einevoll: Naturfag og dannelse – hva alle bør vite om naturvitenskap

Bra bidrag til å få et bredere dannelsesbegrep enn mange har.

Skal høyskolene overta alle bachelorgradene?

Jeg leser i Teknisk Ukeblad at Per Olaf Aamodt foreslår at universitetene skal slutte med bachelorgrader og isteden kun tilby femårige løp. "Det hende det beste er at universitetene kun tilbyr 5-årige studier, som leder til mastergrad. Slik er det til dels i foregangslandet Finland," sier han.

På den ene siden tenker jeg "gjerne det" - høyskolene tar sikkert villig imot alle de studentene som gjerne vil ta en treårig utdannelse før de bestemmer seg for å ta to år til. Og når de først er her, vil de sikkert ta masteren sin her også.

På den annen side: når ble Finland "foregangslandet"? Er det først og fremst de gode resultatene i lesing (i PISA-undersøkelsene) Aamodt tenker på, eller har de plutselig blitt et samfunn å se opp til også på alle andre områder?