Ufaglærte bedre enn faglærte?

Forsiden av Dagsavisen fylles i dag av en undersøkelse som viser at ufaglærte lærere har bedre resultater enn faglærte i 10. klasse, og dårligere i 5. klasse. Nyheten er også å lese i Dagbladet. Dessverre er ikke noen rapport om undersøkelsen å finne på nett (etter det jeg kan se), så hva undersøkelsen faktisk har målt er uklart.

For det er mange forklaringer på at ufaglærte kan gjøre det bra. For eksempel: setter man en allmennlærer som ikke har tatt samfunnsfag i sin lærerutdannelse til å undervise samfunnsfag i 10. klasse, er det rimelig at resultatene kan bli dårligere enn resultatene til en som har hovedfag i historie, selv om vedkommende ikke har pedagogisk utdannelse. Formelt sett er det allmennlæreren uten samfunnsfag som da kalles "faglært", mens hovedfagshistorikeren kalles "ufaglært". Jeg vet ikke om undersøkelsen har tatt høyde for dette og skiller mellom faglærte som underviser sitt fag og faglærte som ikke gjør det - og om den skiller mellom ufaglærte med høyere utdanning i faget og ufaglærte uten relevant høyere utdanning.

I tillegg har vi det forholdet at allmennlærerutdanningen så langt har kvalifisert for hele 1.-10. klasseløpet. Så selv om studentene har 30 studiepoeng matematikk fra allmennlærerutdanningen, vil en god del av disse studiepoengene handle om å legge til rette for at elevene skal lære tallsystemet vårt og så videre. Vi har lenge sagt at vi anbefaler mer fordypning for å undervise i ungdomsskolen.

Derfor er det nyttig å huske på at denne undersøkelsen gjelder den lærerutdanningen som nå er i sluttfasen, og ikke den nye lærerutdanningen som ble innført fra 2010, med mer faglig fordypning og fordypning mot bestemte trinn.

Men det skal bli spennende å se mer i detaljer på undersøkelsen, når den foreligger.

(Oppdatering: rapporten finnes faktisk på nett - når skal nettavisene bli like flinke til å lenke til kilder som de fleste bloggere er?

Jeg kan dermed svare på mine egne spørsmål: Nei, rapporten skiller ikke mellom faglærte lærere som har kompetanse i faget og faglærte som har kompetanse i helt andre fag. Og den skiller ikke mellom ufaglærte med og uten høyere utdanning. Og rapporten går ikke på den enkelte klasse men på skolens sammensetning av lærere. Og det er uklart (ved første skumlesning) om den kontrollerer om det er standpunktkarakterene som er dårligere på skoler med faglærte lærere eller om også eksamenskarakterene er dårligere. Mange spørsmål, altså. Jeg er enig med rapportens lakoniske kommentar s. 171: "Den negative effekten av andel lærere med godkjent lærerutdanning bør undersøkes nærmere.")

Erfaringer med blogg i jobbsammenheng?

Jeg skal holde et innlegg om hvordan jeg bruker blogg i jobbsammenheng på et seminar tidlig i desember, og er derfor rimeligvis interessert i å få innspill fra andre på det samme.

Jeg har to jobblogger: Teacher educator Bjørn og Lærerutdanneren Bjørn. Innleggene fordeler seg relativt naturlig på de to bloggene.

Jeg blogger om flere ting:

• Jeg blogger om konferanser jeg deltar på. Dette er noe jeg prøvde å få til før jeg blogget også, men jeg er litt flinkere til å faktisk gjøre det når det skal i bloggen og ikke bare i en ringperm med konferanseoppsummeringer. Poenget, pedagogisk sett, er naturligvis at det kan ta litt lenger tid før jeg glemmer det når jeg bruker litt tid til repetisjon. Eksempel: Sannerkonferansen Dag 4.
  
• Jeg blogger om ulikt av nyheter som angår lærerutdanningen. For eksempel: Endelig skjerpede kompetansekrav i skolen.
  
• Jeg blogger om bøker og artikler jeg leser. For eksempel: Min Lidle Norske Regnebok.
  
• Jeg reklamerer for de nye utgavene av HPM Newsletter (hvor jeg er redaktør).
  
• Jeg blogger om ulike matematikkrelaterte spørsmål. For eksempel: Sannsynligheten for at en mynt havner på høykant.
  

Jeg har prøvd å tenke over hva jeg får igjen for dette, ut over generell bloggferdighet (som jeg uansett får litt av gjennom mine private blogger). Jeg mener at jeg

• får litt ekstra motivasjon til å gjøre ting jeg uansett "burde" gjort, som å oppsummere konferanser jeg er på, bøker jeg leser etc for meg selv.
  
• formidler: gjennom bloggingen kan det hende at noen av mine lesere oppdager forskning som de ikke ellers ville ha funnet.
  
• kommer i dialog med folk: gjennom svar på bloggen (og i Facebook, hvor jeg også poster blogginnleggene) kan jeg komme i snakk med folk om faglige ting som jeg ellers ikke ville ha snakket med. (Men veldig ofte skjer det ikke.)
  
• oppnår litt "branding". Når folk jeg møter allerede har lest bloggen min, kan det være positivt, ihvertfall hvis bloggen er god. For eksempel kan det gi goodwill hos lærere på kurs. (Men når det er sagt, har nok flere sett de private bloggene mine enn jobbloggene...)
  

Jeg har opplevd at folk som ikke skal på en konferanse som jeg skal på, ber meg om å blogge fra den så de får et inntrykk av hva som skjer der. Jeg har opplevd at det er enklere å skrive oppsummeringer av konferanser for HPM Newsletter når jeg alt har blogget om dem. Jeg har opplevd at en arrangør av et seminar ber om lov til å bruke bloggen min som utgangspunkt for deres rapportering til departementet om seminaret. Jeg har opplevd at en statlig blogg ber om lov til å bruke innlegget mitt.

Dette holder nok til noen minutters innlegg om min bruk av blogg, men jeg tar gjerne imot innspill - ikke minst til fordeler (eller ulemper) som andre ser, men som jeg selv ikke har nevnt. Eller kommentarer til det jeg skriver...

(Personlig har jeg ikke brukt blogg i undervisningen - det blir et annet felt som jeg nok ikke kommer til å berøre i dette innlegget.)