Høgskolen i Oslo og Akershus skal helst ha et styre idet det fusjonerer 1. august, og valget foregår til uka. Det er 20 kandidater til fire plasser - hvor tre skal være UF-ansatte og en skal være TA-ansatt. (UF er undervisning og forskning, TA er teknisk og administrativt.)
Jeg er selv UF-ansatt og skal derfor stemme i det valget - og kan stemme på tre personer. Den ene jeg skal stemme på sier seg selv. Vibeke Bjarnø er en knakende dyktig, ryddig og engasjert fagperson som tidligere har sittet i avdelingsstyret ved avdelingen som da het LU. Hun har alltid vært opptatt av å skape en faglig sammenheng for studentene, hvor hennes fag (IKT) har gjort en stor jobb for å bli integrert inn i de andre fagene - med utgangspunkt i de enkelte fagenes behov. For tida er hun studieleder i et halvt år. Hennes helhetstenkning vil være et aktivum for HOA-styret.
Når jeg skal velge to til å stemme på, er jeg noe mer i tvil. Jeg har heller ikke kommet så langt at jeg har satt meg inn i hvem alle kandidatene er. Anton Havnes, som nå jobber på PUS, er en professor som arbeider hardt for å få til gode samarbeidsprosjekter på tvers av fagmiljøer, og det er en god ting. Anbjørg Ohnstad er en anerkjent forsker som jeg i hine hårde dager har vært på kurs hos, og som nok også ville vært god å ha i styret. Og Bennedichte Olsen har gjort en kjempejobb i det sittende HiO-styret, hvor hun har hatt den tunge jobben med å fronte det standpunktet som svært mange tilsatte hadde, men som kun hun representerte i styret - nemlig at fusjonen var for dårlig utredet og burde utsettes. Man trenger folk i styret som kan tale Roma midt imot. Og endelig har jeg sittet i avdelingsstyret sammen med Anne Greve i snart fire år og hatt mange gode diskusjoner med henne. De øvrige kandidatene vet jeg foreløpig lite om.
Jeg håper at de neste dagene gir meg litt mer innsikt så jeg forstår hvem jeg bør stemme på. Gode innspill er velkomne!
onsdag 30. mars 2011
lørdag 12. mars 2011
Norge har ikke flinke elever
"I flere år har elever i Norge skåret middels eller dårlig på internasjonale undersøkelser. Resultatene er dessverre skuffende, men vi må huske at det kun er et gjennomsnittstall. Det finnes flere tusen dyktige elever som blir gjemt og glemt i denne sammenhengen." Dette skriver Hilde Kristin Steen i Si ;D-spalta i Aftenposten i dag.
Nåvel. Et lite påaktet resultat i de internasjonale undersøkelsene er at Norge ikke har "flinke" elever. Ja, naturligvis setter jeg ting på spissen, men i TIMSS-undersøkelsene om matematikk har Norge nesten ingen elever på det høyeste nivået, mens toppland har mange.
Det at folk ikke har fått med seg dette, ser man for eksempel når noen "unnskylder" Norges dårlige resultater med at Norge (tror de) har med flere av de svakeste elevene enn andre land. Dette er det naturligvis kontrollert for, men uansett ville ikke det forklare at Norge ikke har elever på det øverste nivået.
Men dette er vel og merke ikke noe argument mot det som er Steens hovedpoent: "Altfor mange får heller ikke utnyttet sin kompetanse eller potensiale, grunnet for lite personlig oppfølging i skolen." Nettopp dette kan kanskje være grunnen til at vi ikke har "flinke" elever i norsk skole.
Nåvel. Et lite påaktet resultat i de internasjonale undersøkelsene er at Norge ikke har "flinke" elever. Ja, naturligvis setter jeg ting på spissen, men i TIMSS-undersøkelsene om matematikk har Norge nesten ingen elever på det høyeste nivået, mens toppland har mange.
Det at folk ikke har fått med seg dette, ser man for eksempel når noen "unnskylder" Norges dårlige resultater med at Norge (tror de) har med flere av de svakeste elevene enn andre land. Dette er det naturligvis kontrollert for, men uansett ville ikke det forklare at Norge ikke har elever på det øverste nivået.
Men dette er vel og merke ikke noe argument mot det som er Steens hovedpoent: "Altfor mange får heller ikke utnyttet sin kompetanse eller potensiale, grunnet for lite personlig oppfølging i skolen." Nettopp dette kan kanskje være grunnen til at vi ikke har "flinke" elever i norsk skole.
fredag 11. mars 2011
Gratulasjon til Edvin Østergaard for Spellemann!
I 2006 tok jeg et forskerkurs ved UMB om kvalitativ metode med tittelen "Å være forskende deltaker". Det var et strålende kurs, mest på grunn av to utmerkede kursholdere, Edvin Østergaard og Erling Krogh. Selv om det faglige innholdet var viktigst, var det heller ingen ulempe at kurset ble holdt i særegne omgivelser på Fokhol Gård på Stange, og at kursholderne også kunne underholde med Vømmølsang...
(Essayet jeg skrev i kurset er senere blitt til en publikasjon som gir tellekantpoeng, for de som er opptatt av slikt.)
Nå har Edvin Østergaard fått Spellemannpris for sin samtidsmusikk. Og det er såpass sjelden at mine tidligere lærere får Spellemannpriser, at jeg synes jeg må koste på meg et innlegg i bloggen...
Gratulerer!
(Essayet jeg skrev i kurset er senere blitt til en publikasjon som gir tellekantpoeng, for de som er opptatt av slikt.)
Nå har Edvin Østergaard fått Spellemannpris for sin samtidsmusikk. Og det er såpass sjelden at mine tidligere lærere får Spellemannpriser, at jeg synes jeg må koste på meg et innlegg i bloggen...
Gratulerer!
onsdag 9. mars 2011
Frokostmøte arrangert av Kunnskap i skolen (KiS)
En av fordelene med å være plassert i Oslo, er at det er en mengde relevante seminarer og konferanser å få med seg. Men det er jo de aller færreste av disse man har tid til. Denne onsdagsmorgenen prioriterte jeg imidlertid å få med meg et frokostmøte om matematikkundervisning på Blindern.
Første innleder var Anders Baumberger fra Kikora, som lager et nettbasert læremiddel hvor elever får øyeblikkelig tilbakemelding på sine oppgaveløsninger. Han startet med en kritikk av teknologi hvor det er kulhetsfaktoren som er det viktigste. Kikora har jobbet med lærere for å ha fokus på læringsutbytte. Løsningsstrategiene er det man er mest opptatt av, derfor må også det digitale ta hensyn til løsningene og ikke bare svarene. Og Kikora mener at det er læreren som er best til å forklare matematikken i samspill med elevene, derfor konsentrerer programmet seg om å bidra når elevene løser oppgaver.
Baumberger presenterte fire hovedprinsipper:
- Fortløpende tilbakemeldinger - uansett valg av løsningsmetode (men eleven får ansvaret for å finne hvordan det kan løses riktig. Og av og til er det oppfølgingsspørsmål også til rette svar.)
- bidra til å gi alle elever utfordringer på ditt nivå.
- gi lærer fortløpende oversikt over elevenes progresjon. Ikke bare hva som er korrekt, men hvor mange feilsvar de har hatt, hvor lang tid de har brukt osv. Dette gir mulighet til å følge opp lekser.
- ivareta det praktiske for læreren. Integreres i Fronter, It's learning osv.
Torgeir Onstad spurte om svarene kommer umiddelbart, for hver enkelt linje, og det gjør de. Dette må vel bety at elevene ikke får trening i å vurdere svarene. Slik trening tenker jeg at elevene trenger, og det må de da få på en annen måte.
Det viktigste med Kikora slik jeg ser det, er muligheten for læreren til å kunne se hva elevene har gjort når de arbeidet for eksempel med lekse, slik at han kan ta tak i det i den kommende timen, basert på hva elevene faktisk har gjort og hva de har hatt problemer med.
Den andre innlederen var Skage Hansen. Han jobber ved Engebråten ungdomskole, og har utviklet en del kortstokker. Det å spille ulike typer kortspill i undervisningen er jo ikke så nytt, men det at de er ferdigproduserte kan være en fordel for lærerne, selv om de ikke er så billige. Han har også laget et begrepsleksikon og en oppgavesamling i geometri. Han har solgt 80000 kortstokker.
I panelet etter innledningene satt min kollega Arne Hole (Høgskolen i Oslo) og Terje Idland ved matematikk.net.
Arne Hole kommenterte at det er interessant å få verktøy hvor det er lettvint å skrive matematikken og hvor det er enkelt å se strukturen i etterkant. Han mente at kortstokkene til Hansen kan være et fint supplement til den jevne undervisningen.
Terje Idland la vekt på at skolehverdagen er travel, og at begge produktene som ble presentert her er hjelp til å få til undervisning som man ønsker. Han bruker Kikura og opplever at Kikora gjør at han kan bruke tid på det han vil bruke tid på, og overlate annet til Kikora. Han nevnte spesielt at det ikke er tid i hverdagen til å samle inn leksene så ofte.
I den åpne diskusjonen etterpå kommenterte Onstad den nøkternheten Kikora viser - de vil ikke revolusjonere skolen, men hjelpe læreren. Onstad kommenterte også at det er viktig å kunne vurdere svaret. Dette kommenterte også en person til, som spurte om det går an å få mer mulighet til å tilpasse slik at man ikke alltid får svar på hver linje. Baumberger svarte at de vil vurdere å legge inn mulighet for at læreren skrur av denne funksjonaliteten på enkelte oppgaver og for enkelte elever.
En norskdidaktiker kommenterte gramatikkspillet Grei som hun mener er fornuftig i deler av fagene hvor det er riktig eller feil svar. Fornuftig retting er å markere linja hvor noe er galt, ikke å gjøre jobben for eleven.
Guri Nordtvet kommenterte betydningen av lærerens kompetanse, og at vi må se på hva slags kompetanse læreren trenger i møte med hjelpemidlet. For det finnes ingen "quick fix" som styrer utenom læreren.
Kirsti Klette syntes dette var to strålende eksempler på hvordan pedagogiske ideer kan konkretiseres i "fagfagene".
Liv Sissel Grønmo understreket også lærerens rolle. Men hun understreket viktigheten av oppsummering i klassen etter aktiviteter er gjort for å trekke ting enda videre. Man får diskusjoner hvor ikke bare de flinkeste elevene er med.
Birgit Pepin nevnte sin studie av elevers holdninger til matematikk i ungdomsskolen. Lærerens rolle er viktig og kommunikasjon er viktig. Kikora er bra for "procedural fluency", men kommunikasjonen og diskusjonen rundt er sentral.
Terje Idland kommenterte at det er gull for forskere å se på elevsvarene som er lagret i Kikora (men Baumberger kommenterte at det kunne være juridiske problemer knyttet til det).
Undertegnede kommenterte at også elevene bør kunne velge hvordan tilbakemelding bør gis - så kan læreren se hvem som har valgt hva. For øvrig la jeg vekt på viktigheten av lekseoppfølging, hvor Kikora ser ut som et utmerket verktøy. I norsk skole er det jo mange lærere som overhodet ikke følger opp det elevene har jobbet med hjemme, mens med Kikora vil det bli veldig mye enklere å ta utgangspunkt i problemer elever har hatt eller ulike løsningsstrategier de har brukt.
Skolenes Landsforbund ved Anne (jeg fikk ikke tak i etternavnet) sa at "alle monner drar" alt som gir mer mulighet til variasjon er av det gode. Men vi må også lete etter andre måter å treffe alle elevene og gjøre skolen mindre teoritung.
Det var et interessant seminar, og jeg ser ikke bort fra at vi i lærerutdanningen bør se mer på Kikora og hvordan det kan brukes i vurderingssammenheng, for eksempel. Skage Hansens kortstokker har vi allerede en del av, men jeg har ikke selv erfaring med å bruke dem med elever.
(For ordens skyld må jeg tillegge at en av personene bak Kikora er en venn av meg fra studietida.)
Første innleder var Anders Baumberger fra Kikora, som lager et nettbasert læremiddel hvor elever får øyeblikkelig tilbakemelding på sine oppgaveløsninger. Han startet med en kritikk av teknologi hvor det er kulhetsfaktoren som er det viktigste. Kikora har jobbet med lærere for å ha fokus på læringsutbytte. Løsningsstrategiene er det man er mest opptatt av, derfor må også det digitale ta hensyn til løsningene og ikke bare svarene. Og Kikora mener at det er læreren som er best til å forklare matematikken i samspill med elevene, derfor konsentrerer programmet seg om å bidra når elevene løser oppgaver.
Baumberger presenterte fire hovedprinsipper:
- Fortløpende tilbakemeldinger - uansett valg av løsningsmetode (men eleven får ansvaret for å finne hvordan det kan løses riktig. Og av og til er det oppfølgingsspørsmål også til rette svar.)
- bidra til å gi alle elever utfordringer på ditt nivå.
- gi lærer fortløpende oversikt over elevenes progresjon. Ikke bare hva som er korrekt, men hvor mange feilsvar de har hatt, hvor lang tid de har brukt osv. Dette gir mulighet til å følge opp lekser.
- ivareta det praktiske for læreren. Integreres i Fronter, It's learning osv.
Torgeir Onstad spurte om svarene kommer umiddelbart, for hver enkelt linje, og det gjør de. Dette må vel bety at elevene ikke får trening i å vurdere svarene. Slik trening tenker jeg at elevene trenger, og det må de da få på en annen måte.
Det viktigste med Kikora slik jeg ser det, er muligheten for læreren til å kunne se hva elevene har gjort når de arbeidet for eksempel med lekse, slik at han kan ta tak i det i den kommende timen, basert på hva elevene faktisk har gjort og hva de har hatt problemer med.
Den andre innlederen var Skage Hansen. Han jobber ved Engebråten ungdomskole, og har utviklet en del kortstokker. Det å spille ulike typer kortspill i undervisningen er jo ikke så nytt, men det at de er ferdigproduserte kan være en fordel for lærerne, selv om de ikke er så billige. Han har også laget et begrepsleksikon og en oppgavesamling i geometri. Han har solgt 80000 kortstokker.
I panelet etter innledningene satt min kollega Arne Hole (Høgskolen i Oslo) og Terje Idland ved matematikk.net.
Arne Hole kommenterte at det er interessant å få verktøy hvor det er lettvint å skrive matematikken og hvor det er enkelt å se strukturen i etterkant. Han mente at kortstokkene til Hansen kan være et fint supplement til den jevne undervisningen.
Terje Idland la vekt på at skolehverdagen er travel, og at begge produktene som ble presentert her er hjelp til å få til undervisning som man ønsker. Han bruker Kikura og opplever at Kikora gjør at han kan bruke tid på det han vil bruke tid på, og overlate annet til Kikora. Han nevnte spesielt at det ikke er tid i hverdagen til å samle inn leksene så ofte.
I den åpne diskusjonen etterpå kommenterte Onstad den nøkternheten Kikora viser - de vil ikke revolusjonere skolen, men hjelpe læreren. Onstad kommenterte også at det er viktig å kunne vurdere svaret. Dette kommenterte også en person til, som spurte om det går an å få mer mulighet til å tilpasse slik at man ikke alltid får svar på hver linje. Baumberger svarte at de vil vurdere å legge inn mulighet for at læreren skrur av denne funksjonaliteten på enkelte oppgaver og for enkelte elever.
En norskdidaktiker kommenterte gramatikkspillet Grei som hun mener er fornuftig i deler av fagene hvor det er riktig eller feil svar. Fornuftig retting er å markere linja hvor noe er galt, ikke å gjøre jobben for eleven.
Guri Nordtvet kommenterte betydningen av lærerens kompetanse, og at vi må se på hva slags kompetanse læreren trenger i møte med hjelpemidlet. For det finnes ingen "quick fix" som styrer utenom læreren.
Kirsti Klette syntes dette var to strålende eksempler på hvordan pedagogiske ideer kan konkretiseres i "fagfagene".
Liv Sissel Grønmo understreket også lærerens rolle. Men hun understreket viktigheten av oppsummering i klassen etter aktiviteter er gjort for å trekke ting enda videre. Man får diskusjoner hvor ikke bare de flinkeste elevene er med.
Birgit Pepin nevnte sin studie av elevers holdninger til matematikk i ungdomsskolen. Lærerens rolle er viktig og kommunikasjon er viktig. Kikora er bra for "procedural fluency", men kommunikasjonen og diskusjonen rundt er sentral.
Terje Idland kommenterte at det er gull for forskere å se på elevsvarene som er lagret i Kikora (men Baumberger kommenterte at det kunne være juridiske problemer knyttet til det).
Undertegnede kommenterte at også elevene bør kunne velge hvordan tilbakemelding bør gis - så kan læreren se hvem som har valgt hva. For øvrig la jeg vekt på viktigheten av lekseoppfølging, hvor Kikora ser ut som et utmerket verktøy. I norsk skole er det jo mange lærere som overhodet ikke følger opp det elevene har jobbet med hjemme, mens med Kikora vil det bli veldig mye enklere å ta utgangspunkt i problemer elever har hatt eller ulike løsningsstrategier de har brukt.
Skolenes Landsforbund ved Anne (jeg fikk ikke tak i etternavnet) sa at "alle monner drar" alt som gir mer mulighet til variasjon er av det gode. Men vi må også lete etter andre måter å treffe alle elevene og gjøre skolen mindre teoritung.
Det var et interessant seminar, og jeg ser ikke bort fra at vi i lærerutdanningen bør se mer på Kikora og hvordan det kan brukes i vurderingssammenheng, for eksempel. Skage Hansens kortstokker har vi allerede en del av, men jeg har ikke selv erfaring med å bruke dem med elever.
(For ordens skyld må jeg tillegge at en av personene bak Kikora er en venn av meg fra studietida.)
tirsdag 8. mars 2011
Rosa kompetanse-seminar 2011 dag 2
Andre dag av seminaret for nettverket til Rosa kompetanse var også lærerik.
Førstemann ut var Tor Morten Normann fra Statistisk sentralbyrå. SSB har jo til tider blitt kraftig kritisert for ikke å ha med seksuell legning i sine utvalgsundersøkelser, men hans foredrag på dette seminaret var et relativt greit forsvar for den tidligere praksisen. Han gjennomgikk erfaringene fra levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt i 2008, hvor seksuell tiltrekning og seksuell identitet for første gang var med på en slik undersøkelse. Det ga forsåvidt interessante resultater, men gruppa er for lita til at resultatene, etter SSBs mening, blir sikre nok. (Se egen rapport om temaet.)
SSB-statistikken viste for øvrig ganske lave tall for andelen homofile, noe som delvis skyldes SSBs noe snodige valg (folk som ikke rapporterte seksuell tiltrekning til folk av samme kjønn ble ikke spurt om identitet).
Så var det Hilde Slåtten som la fram den undersøkelsen som jeg har blogget om flere ganger før. Undersøkelsen var en representativ undersøkelse av nordmenns holdninger til LHBT-folk, og den viste blant annet at mange norske menn grøsser når de tenker på homofile menn, og at de ville føle det ubehagelig å sitte ved siden av en på bussen som de visste var homofil. Som jeg også påpekte etter innlegget er akkurat disse funnene nyttige fordi de så overbevisende viser at arbeid med holdninger for eksempel i skolen ikke "bare" er homosak - det er ikke minst viktig for at ungdommen som går ut av skolen skal slippe å få et liv fylt av grøssing og ubehag.
Hanne Børke-Fykse, lederen for Rosa kompetanse gjennom alle disse årene, forklarte kort hvordan Rosa kompetanses kurs gjerne er lagt opp, og viste en del resultater fra evalueringer. Evalueringene er fabelaktig gode, og stikkord som forklarer de gode resultatene er: personlig, konkret, troverdig, morsomt. Og et fokus på mestring - ikke bare alt profesjonene gjør galt men også alt de kan bety for enkeltmennesker hvis de gjør ting bedre.
Hanne er alltid god til å sette ting på riktig spiss. For eksempel hører hun ofte folk si at det med homofili ikke er noe problem for dem - de har ingen fordommer, behandler alle likt og "hva du gjør i senga bryr meg ikke". Til dette må man jo bare svare at "det at du er heterofil er ikke noe problem for meg. Jeg har ingen fordommer mot heterofile, jeg behandler alle likt og jeg bryr meg ikke om hva du gjør i senga."
Katrina Roen snakket om ungdoms selvskading og selvmord, koblet til seksuell legning. Hun viste til tall som tyder på at faren for selvskading og selvmord er høy hos homofil ungdom som blir mobbet på skolen. Som mange andre satte hun samtidig spørsmål ved en del begreper. "Out and proud" er fint for dem det gjelder, men innebærer det at de som ikke er ute samtidig bør skamme seg? Slik kan de fleste begreper settes opp mot hverandre og diskuteres.
Haakon Aars snakket om sin nye bok, "Menns seksualitet". Jeg bestilte boka (på biblioteket) allerede under innlegget hans.
Og til slutt hadde Tove Beate Pedersen fra Norsk Psykologforening og Sol-Britt Mohlin fra Olafiaklinikken korte innlegg.
Det har vært et nyttig seminar. Ikke minst har den gitt meg ideer til forskning som bør utføres på elevers oppfatninger av skolen. Jeg er ikke sikker på om jeg faktisk har tid til å gjøre denne forskningen med det første, men ideene skal jeg ta vare på...
Førstemann ut var Tor Morten Normann fra Statistisk sentralbyrå. SSB har jo til tider blitt kraftig kritisert for ikke å ha med seksuell legning i sine utvalgsundersøkelser, men hans foredrag på dette seminaret var et relativt greit forsvar for den tidligere praksisen. Han gjennomgikk erfaringene fra levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt i 2008, hvor seksuell tiltrekning og seksuell identitet for første gang var med på en slik undersøkelse. Det ga forsåvidt interessante resultater, men gruppa er for lita til at resultatene, etter SSBs mening, blir sikre nok. (Se egen rapport om temaet.)
SSB-statistikken viste for øvrig ganske lave tall for andelen homofile, noe som delvis skyldes SSBs noe snodige valg (folk som ikke rapporterte seksuell tiltrekning til folk av samme kjønn ble ikke spurt om identitet).
Så var det Hilde Slåtten som la fram den undersøkelsen som jeg har blogget om flere ganger før. Undersøkelsen var en representativ undersøkelse av nordmenns holdninger til LHBT-folk, og den viste blant annet at mange norske menn grøsser når de tenker på homofile menn, og at de ville føle det ubehagelig å sitte ved siden av en på bussen som de visste var homofil. Som jeg også påpekte etter innlegget er akkurat disse funnene nyttige fordi de så overbevisende viser at arbeid med holdninger for eksempel i skolen ikke "bare" er homosak - det er ikke minst viktig for at ungdommen som går ut av skolen skal slippe å få et liv fylt av grøssing og ubehag.
Hanne Børke-Fykse, lederen for Rosa kompetanse gjennom alle disse årene, forklarte kort hvordan Rosa kompetanses kurs gjerne er lagt opp, og viste en del resultater fra evalueringer. Evalueringene er fabelaktig gode, og stikkord som forklarer de gode resultatene er: personlig, konkret, troverdig, morsomt. Og et fokus på mestring - ikke bare alt profesjonene gjør galt men også alt de kan bety for enkeltmennesker hvis de gjør ting bedre.
Hanne er alltid god til å sette ting på riktig spiss. For eksempel hører hun ofte folk si at det med homofili ikke er noe problem for dem - de har ingen fordommer, behandler alle likt og "hva du gjør i senga bryr meg ikke". Til dette må man jo bare svare at "det at du er heterofil er ikke noe problem for meg. Jeg har ingen fordommer mot heterofile, jeg behandler alle likt og jeg bryr meg ikke om hva du gjør i senga."
Katrina Roen snakket om ungdoms selvskading og selvmord, koblet til seksuell legning. Hun viste til tall som tyder på at faren for selvskading og selvmord er høy hos homofil ungdom som blir mobbet på skolen. Som mange andre satte hun samtidig spørsmål ved en del begreper. "Out and proud" er fint for dem det gjelder, men innebærer det at de som ikke er ute samtidig bør skamme seg? Slik kan de fleste begreper settes opp mot hverandre og diskuteres.
Haakon Aars snakket om sin nye bok, "Menns seksualitet". Jeg bestilte boka (på biblioteket) allerede under innlegget hans.
Og til slutt hadde Tove Beate Pedersen fra Norsk Psykologforening og Sol-Britt Mohlin fra Olafiaklinikken korte innlegg.
Det har vært et nyttig seminar. Ikke minst har den gitt meg ideer til forskning som bør utføres på elevers oppfatninger av skolen. Jeg er ikke sikker på om jeg faktisk har tid til å gjøre denne forskningen med det første, men ideene skal jeg ta vare på...
Rosa kompetanse-seminar 2011 dag 1
Lærerutdanneres liv er variert. I går startet jeg dsgen med undervisning om perspektivtegning og slike ting og dro så rett derfra til Losby Gods til seminar med Rosa kompetanse, hvor hovedtemaet i år er lesbisk seksualitet og helse.
Når jeg presenterer meg i slike sammenhenger må jeg alltid forklare hva denne matematikkdidaktikeren gjør blant alle legene, psykologene, helsesøstrene, sosionomene og så videre. Men samtidig er alle jeg hsr snakket med her enige om at tilstanden i skolen neppe er så annerledes enn tilstanden på legekontorene, helsestasjonene og så videre: vi snakker alle stedene om profesjoner som er skrekkelig viktige for enkeltmennesker på kritiske tidspunkter i deres liv, og om profesjoner hvor fortsatt mange profesjonsutøvere mangler kompetansen de trenger i møte med LHBT-folk.
Av mandagens seminarinnhold gikk jeg glipp av den første halvparten, på grunn av undervisning jeg allerede har nevnt. Etter lunsj presenterte Suzann Larsdotter og Indra Windh kunnskaper om kvinner som har sex med kvinner og seksuelt overførbare sykdommer. De hadde mange eksempler på helsepersonells "okunne" og "olika sett att handtera sin okunnskap". En del av funnene er å lese i rapporten "som å slikke på en regnkappe" (tittelen spiller på slikkelapper, som av en eller annen grunn markedsføres til kvinner som har sex med kvinner, men ikke til menn som har sex med kvinner). Jeg skal se om jeg får lagt inn en lenke til den når jeg kommer meg over på en PC...
Så var det hilsener fra Jordmorforbundet og Legeforeningen, før Mari Bjørkman la fram resultater fra sin undersøkelse av lesbiskes møte mex helsevesenet fra 2007. Denne forskningen har blitt til en artikkel i Scandinavian Journal of Primary Health Care i 2009, som jeg også bør legge en lenke til etter hvert, men der artikkelen er litt knapp med sitater, kom Mari i foredraget med en rekke sitater fra informantene, av og til rørende og av og til hjerteskjærende.
Så var det middag. Under deler av middagen ble nen av oss sittende og diskutere de siste ukenes kontroverser om ordbruk knyttet til transpersoner. Og igjen ble jeg en liten anelse klokere.
Og så er det dag 2 som ligger foran meg. Jeg gleder meg.
Når jeg presenterer meg i slike sammenhenger må jeg alltid forklare hva denne matematikkdidaktikeren gjør blant alle legene, psykologene, helsesøstrene, sosionomene og så videre. Men samtidig er alle jeg hsr snakket med her enige om at tilstanden i skolen neppe er så annerledes enn tilstanden på legekontorene, helsestasjonene og så videre: vi snakker alle stedene om profesjoner som er skrekkelig viktige for enkeltmennesker på kritiske tidspunkter i deres liv, og om profesjoner hvor fortsatt mange profesjonsutøvere mangler kompetansen de trenger i møte med LHBT-folk.
Av mandagens seminarinnhold gikk jeg glipp av den første halvparten, på grunn av undervisning jeg allerede har nevnt. Etter lunsj presenterte Suzann Larsdotter og Indra Windh kunnskaper om kvinner som har sex med kvinner og seksuelt overførbare sykdommer. De hadde mange eksempler på helsepersonells "okunne" og "olika sett att handtera sin okunnskap". En del av funnene er å lese i rapporten "som å slikke på en regnkappe" (tittelen spiller på slikkelapper, som av en eller annen grunn markedsføres til kvinner som har sex med kvinner, men ikke til menn som har sex med kvinner). Jeg skal se om jeg får lagt inn en lenke til den når jeg kommer meg over på en PC...
Så var det hilsener fra Jordmorforbundet og Legeforeningen, før Mari Bjørkman la fram resultater fra sin undersøkelse av lesbiskes møte mex helsevesenet fra 2007. Denne forskningen har blitt til en artikkel i Scandinavian Journal of Primary Health Care i 2009, som jeg også bør legge en lenke til etter hvert, men der artikkelen er litt knapp med sitater, kom Mari i foredraget med en rekke sitater fra informantene, av og til rørende og av og til hjerteskjærende.
Så var det middag. Under deler av middagen ble nen av oss sittende og diskutere de siste ukenes kontroverser om ordbruk knyttet til transpersoner. Og igjen ble jeg en liten anelse klokere.
Og så er det dag 2 som ligger foran meg. Jeg gleder meg.
fredag 4. mars 2011
Toverud Jensen eller Waaler blir HOA-rektor
Første valgomgang i rektorvalget ved HOA er over, melder HiO-nytt. Valgdeltakelsen var 76,5 blant teknisk-administrativt tilsatte, 73,8 prosent blant undervisnings- og forskningstilsatte og 5,8 prosent blant studentene.
Kari Toverud Jensen ble nesten rektor allerede etter én valgomgang: hennes team fikk 46,9 prosent av stemmene. Dermed er hun stor favoritt før andre valgomgang som foregår om 7.-8. mars. Motkandidat der blir Nina Waaler, som fikk 24,3 prosent av stemmene denne gang. Frank Meyer fikk 15,8 prosent mens Trine B. Haugen fikk 10,4 prosent, og deres team er derfor ute av dansen.
Kari Toverud Jensen fikk 47,5 prosent av UF-tilsattes stemmer, 67,0 prosent hos de TA-ansatte og 29,7 prosent av studentenes stemmer. For øvrig er det kanskje også interessant at over 7 prosent av studentstemmene som ble avlagt var blanke.
Kari Toverud Jensen ble nesten rektor allerede etter én valgomgang: hennes team fikk 46,9 prosent av stemmene. Dermed er hun stor favoritt før andre valgomgang som foregår om 7.-8. mars. Motkandidat der blir Nina Waaler, som fikk 24,3 prosent av stemmene denne gang. Frank Meyer fikk 15,8 prosent mens Trine B. Haugen fikk 10,4 prosent, og deres team er derfor ute av dansen.
Kari Toverud Jensen fikk 47,5 prosent av UF-tilsattes stemmer, 67,0 prosent hos de TA-ansatte og 29,7 prosent av studentenes stemmer. For øvrig er det kanskje også interessant at over 7 prosent av studentstemmene som ble avlagt var blanke.
onsdag 2. mars 2011
Om teori og praksis
I et innlegg i Barnehagen (nr. 10/10) skriver Øyvin Ytreberg, pedagog ved Universitetet i Tromsø, som en del av et kritisk innlegg om arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning:
Dette utsagnet kommer som en kommentar til ABF-studiets vekt på at teorien man arbeider med ved lesning av pensum og ved studiesamlinger, raskt skal utprøves, utforskes og reflekteres over i praksis. Jeg mener at Ytrebergs teori ikke er "relativt innlysende". Min erfaring er nærmest tvert om: det er veldig begrenset hva man kan lære (på en meningsfylt måte) av for eksempel pedagogisk teori uten å ha mulighet til å koble det til praksis. Og på samme måte er det klare svakheter ved det man lærer i praksis uten å ha teorien med. For allmennlærerutdanningens del (som jeg kjenner best) er det en sentral svakhet at praksisopplæringen og den teoretiske og praktiske opplæringen på høgskolen, i for liten grad henger sammen.
Innlegget for øvrig tror jeg at jeg avstår fra å kommentere, ut over at NOKUT-sitatene tolkes svært strengt av Ytreberg.
(Jeg har ingen direkte forbindelse med ABF-studiet, men har sittet i avdelingsstyret ved avdeling for lærerutdanning (LU)/avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) de siste fire årene, og som sådan gjort en del vedtak som angår ABF.)
Tenker man seg litt mer om, skulle det være relativt innlysende at fag- og teorilæring skjer mest i situasjoner der det er fokus på fag og teori, mens læring av praktiske ferdigheter og praktisk skjønn skjer best i praksis.
Dette utsagnet kommer som en kommentar til ABF-studiets vekt på at teorien man arbeider med ved lesning av pensum og ved studiesamlinger, raskt skal utprøves, utforskes og reflekteres over i praksis. Jeg mener at Ytrebergs teori ikke er "relativt innlysende". Min erfaring er nærmest tvert om: det er veldig begrenset hva man kan lære (på en meningsfylt måte) av for eksempel pedagogisk teori uten å ha mulighet til å koble det til praksis. Og på samme måte er det klare svakheter ved det man lærer i praksis uten å ha teorien med. For allmennlærerutdanningens del (som jeg kjenner best) er det en sentral svakhet at praksisopplæringen og den teoretiske og praktiske opplæringen på høgskolen, i for liten grad henger sammen.
Innlegget for øvrig tror jeg at jeg avstår fra å kommentere, ut over at NOKUT-sitatene tolkes svært strengt av Ytreberg.
(Jeg har ingen direkte forbindelse med ABF-studiet, men har sittet i avdelingsstyret ved avdeling for lærerutdanning (LU)/avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) de siste fire årene, og som sådan gjort en del vedtak som angår ABF.)
tirsdag 1. mars 2011
Mitt valg - rektorvalget 2011
Etter å ha fulgt rektorvalgkampen ved HOA så langt og prøvd å tenke over hva som er viktig for meg, har jeg kommet fram til en del problemformuleringer som jeg stiller når jeg ser på hvert rektorkandidatteam. Som dere ser, handler de om hva jeg tror, ikke om fakta. Jeg kjenner ikke kandidatene godt nok til å vite hva de vil gjøre, jeg må bare føle meg fram ut fra det inntrykket jeg får av valgkampen. Debattene, inkludert studentdebatten på mandag, var relativt tannløse og lite tydeliggjørende. Jeg gir terningkast og oppsummerer til slutt. Andre vil ha andre hovedspørsmål, andre vurderinger av kandidatene og komme til andre konklusjoner...
TYPE UNIVERSITET
I hvor stor grad tror jeg rektorkandidatteamet vil gå inn i arbeidet med å gjøre HOA til et universitet med stor forståelse for behovet for alternative karriereveier og med entusiasme for å bringe videre det beste i dagens førstelektor/dosent-vei?
Team Haugen: 3
Team Meyer: 5
Team Toverud Jensen: 5
Team Waaler: 3
Dette har jeg skrevet om i et tidligere innlegg.
GODE PROSESSER
Hvor stor tro har jeg på at teamet vil makte å få til gode prosesser ved sentrale avgjørelser?
Team Haugen: 2
Team Meyer: 4
Team Toverud Jensen: 4
Team Waaler: 3
Dette er nær sagt umulig å vurdere uten kjennskap til kandidatene, men de som sitter i dagens ledelse har i utgangspunktet noe mindre troverdighet enn de andre når det gjelder spørsmålet om å få til gode prosesser og skape oppslutning om viktige valg. Team Meyer stiller til valg nærmest i protest mot de dårlige prosessene som har vært før, men formuleringene er såpass sterke at jeg tviler på om de kan gjennomføres. Dessuten har Vera Berg et innlegg i debatten som tyder på at hun mener at fagforeningene skal ha den mest sentrale (?) rollen i å målbære de ansattes synspunkter. Derfor en såpass lav "karakter" til team Meyer også.
NÆRHETSPRINSIPPET
Hvor stor tro har jeg på at teamet vil følge nærhetsprinsippet, slik at avgjørelser tas på lavest mulig nivå i organisasjonen?
Team Haugen: 4
Team Meyer: 5
Team Toverud Jensen: ?
Team Waaler: 4
Team Haugen legger vekt på desentralisering i sitt valgkampmateriell. Nina Waaler har sagt at “Vi vil jobbe for en desentralisering av makt og myndighet ut til fakultetene, og der det er formålstjenlig, videre ned til instituttene.” og også at fakultetene må få “større råderett over de strategiske midler til forskning og stipendiatstillinger.” Team Meyer har blant annet brukt mye tid på å beklage at det ikke er et skikkelig styringsorgan på instituttnivå. Hva Team Toverud Jensen mener om dette, har jeg ikke fått med meg.
TELLEKANTER
I hvor stor grad tror jeg at teamet vil ønske og makte å være en motvekt til tellekantsystemene i sektoren?
Team Haugen: ?
Team Meyer: ?
Team Toverud Jensen: ?
Team Waaler: 2
Team Waaler ønsker å etablere et belønningssystem for FoU, noe som neppe er mulig uten å gjøre tellekantsystemet enda "mektigere". Når det gjelder de andre kandidatene er jeg usikker.
UTDANNINGSKVALITET
I hvilken grad tror jeg at teamet vil være i stand til å finne gode grep for å øke kvaliteten i det pedagogiske arbeidet på høyskolen?
Team Haugen: ?
Team Meyer: ?
Team Toverud Jensen: ?
Team Waaler: ?
Jeg tror dessverre jeg lar denne posten stå med spørsmålstegn - det er vanskelig å se ulikheter i tenkningen til teamene som vil gi seg utslag i ulike grep. Ting som skisseres som tiltak er stort sett mål, ikke tiltak. Et unntak er for eksempel de som vil ha mer undervisning av professorer på bachelornivå. Det kan jo diskuteres om det vil gi bedre kvalitet, og det vil samtidig føre til mindre undervisning med professorer på masternivå - hvis da ikke professorene skal undervise mer. Flere ansatte til bachelorutdanningene vil Meyer blant annet få til ved å samordne undervisning på masternivå, og da vil noen si at kvaliteten går opp et sted og ned et annet sted. Team Waalers løfte om å omplassere undervisere som får dårlige evalueringer over tid, virker vanskelig å få til i stor stil.
LEDERKOMPETANSE
Hvilket inntrykk har jeg fått av rektorkandidatens lederkompetanse?
Team Haugen: 5
Team Meyer: 3
Team Toverud Jensen: 4
Team Waaler: 4
Her har jeg først og fremst sett på CVene. Professor Haugen har mye på CVen, Waaler og Toverud Jensen har litt mindre, men har vært dekaner. Meyer har litt spredte ledererfaringer.
TOTALSCORE (som gjennomsnitt av de karakterene jeg har gitt ovenfor...)
Team Haugen: 3,5
Team Meyer: 4,25
Team Toverud Jensen: 4,33
Team Waaler: 3,2
Jeg betrakter ikke det jeg har gjort her som noen “fasit” på hva jeg bør stemme, men derimot som en bevisstgjørende øvelse. Det er nyttig å prøve å formulere noen spørsmål som jeg er opptatt av og som kan tenkes å skille mellom kandidatene, og det er interessant å prøve å finne spor av substansielle ulikheter mellom kandidatene på grunnlag av disse spørsmålene.
Men jeg må vel si at jeg håper på en andre valgomgang hvor det kan bli enda lettere å oppdage skiller mellom kandidatene...
Godt valg!
TYPE UNIVERSITET
I hvor stor grad tror jeg rektorkandidatteamet vil gå inn i arbeidet med å gjøre HOA til et universitet med stor forståelse for behovet for alternative karriereveier og med entusiasme for å bringe videre det beste i dagens førstelektor/dosent-vei?
Team Haugen: 3
Team Meyer: 5
Team Toverud Jensen: 5
Team Waaler: 3
Dette har jeg skrevet om i et tidligere innlegg.
GODE PROSESSER
Hvor stor tro har jeg på at teamet vil makte å få til gode prosesser ved sentrale avgjørelser?
Team Haugen: 2
Team Meyer: 4
Team Toverud Jensen: 4
Team Waaler: 3
Dette er nær sagt umulig å vurdere uten kjennskap til kandidatene, men de som sitter i dagens ledelse har i utgangspunktet noe mindre troverdighet enn de andre når det gjelder spørsmålet om å få til gode prosesser og skape oppslutning om viktige valg. Team Meyer stiller til valg nærmest i protest mot de dårlige prosessene som har vært før, men formuleringene er såpass sterke at jeg tviler på om de kan gjennomføres. Dessuten har Vera Berg et innlegg i debatten som tyder på at hun mener at fagforeningene skal ha den mest sentrale (?) rollen i å målbære de ansattes synspunkter. Derfor en såpass lav "karakter" til team Meyer også.
NÆRHETSPRINSIPPET
Hvor stor tro har jeg på at teamet vil følge nærhetsprinsippet, slik at avgjørelser tas på lavest mulig nivå i organisasjonen?
Team Haugen: 4
Team Meyer: 5
Team Toverud Jensen: ?
Team Waaler: 4
Team Haugen legger vekt på desentralisering i sitt valgkampmateriell. Nina Waaler har sagt at “Vi vil jobbe for en desentralisering av makt og myndighet ut til fakultetene, og der det er formålstjenlig, videre ned til instituttene.” og også at fakultetene må få “større råderett over de strategiske midler til forskning og stipendiatstillinger.” Team Meyer har blant annet brukt mye tid på å beklage at det ikke er et skikkelig styringsorgan på instituttnivå. Hva Team Toverud Jensen mener om dette, har jeg ikke fått med meg.
TELLEKANTER
I hvor stor grad tror jeg at teamet vil ønske og makte å være en motvekt til tellekantsystemene i sektoren?
Team Haugen: ?
Team Meyer: ?
Team Toverud Jensen: ?
Team Waaler: 2
Team Waaler ønsker å etablere et belønningssystem for FoU, noe som neppe er mulig uten å gjøre tellekantsystemet enda "mektigere". Når det gjelder de andre kandidatene er jeg usikker.
UTDANNINGSKVALITET
I hvilken grad tror jeg at teamet vil være i stand til å finne gode grep for å øke kvaliteten i det pedagogiske arbeidet på høyskolen?
Team Haugen: ?
Team Meyer: ?
Team Toverud Jensen: ?
Team Waaler: ?
Jeg tror dessverre jeg lar denne posten stå med spørsmålstegn - det er vanskelig å se ulikheter i tenkningen til teamene som vil gi seg utslag i ulike grep. Ting som skisseres som tiltak er stort sett mål, ikke tiltak. Et unntak er for eksempel de som vil ha mer undervisning av professorer på bachelornivå. Det kan jo diskuteres om det vil gi bedre kvalitet, og det vil samtidig føre til mindre undervisning med professorer på masternivå - hvis da ikke professorene skal undervise mer. Flere ansatte til bachelorutdanningene vil Meyer blant annet få til ved å samordne undervisning på masternivå, og da vil noen si at kvaliteten går opp et sted og ned et annet sted. Team Waalers løfte om å omplassere undervisere som får dårlige evalueringer over tid, virker vanskelig å få til i stor stil.
LEDERKOMPETANSE
Hvilket inntrykk har jeg fått av rektorkandidatens lederkompetanse?
Team Haugen: 5
Team Meyer: 3
Team Toverud Jensen: 4
Team Waaler: 4
Her har jeg først og fremst sett på CVene. Professor Haugen har mye på CVen, Waaler og Toverud Jensen har litt mindre, men har vært dekaner. Meyer har litt spredte ledererfaringer.
TOTALSCORE (som gjennomsnitt av de karakterene jeg har gitt ovenfor...)
Team Haugen: 3,5
Team Meyer: 4,25
Team Toverud Jensen: 4,33
Team Waaler: 3,2
Jeg betrakter ikke det jeg har gjort her som noen “fasit” på hva jeg bør stemme, men derimot som en bevisstgjørende øvelse. Det er nyttig å prøve å formulere noen spørsmål som jeg er opptatt av og som kan tenkes å skille mellom kandidatene, og det er interessant å prøve å finne spor av substansielle ulikheter mellom kandidatene på grunnlag av disse spørsmålene.
Men jeg må vel si at jeg håper på en andre valgomgang hvor det kan bli enda lettere å oppdage skiller mellom kandidatene...
Godt valg!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
