Hvor skal Ammerud skole styres?

Denne bloggen inneholder av og til ting jeg gjør "på privaten" men som har berøringspunkter med jobben som lærerutdanner. Derfor passer det fint at jeg skriver litt om mitt nyeste "politiske" verv: som "eierrepresentant" i driftsstyret ved Ammerud skole.

Ammerud skole er en av mine nærskoler, en 1-7-skole med 550 elever fra til sammen 55 nasjoner. Skolebyggene er forholdsvis nye, og skolen holder på med den såkalte "TIEY"-pedagogikken (Tidlig Innsats, Early Years). Kvalitetsportalen viser at skolen har faglige resultater i lesing og regning omkring som Oslogjennomsnittet (altså gode i nasjonal sammenheng) - men at dette skyldes en sterk forbedring i 2011, så det skal bli spennende å se om det vil holde seg. På brukerundersøkelsen med foresatte viser det seg at skolen skårer forholdsvis godt, og de foresatte er ikke minst godt fornøyd med de nye skolebyggene og utemiljøet. De viser også at skolen har hatt en jevn forbedring i informasjon til foresatte om elevenes resultater de siste årene. På en rekke indikatorer har imidlertid skolen hatt en kraftig tilbakegang fra 2010 til 2011, for eksempel innen tilpasset opplæring, om elevene får vanskelige nok oppgaver og mobbing.

Skoleportens tall for skolen tyder på det samme - det er en god skole som er nær Oslogjennomsnittet på de fleste indikatorer.

Jeg er spent på hvordan arbeidet i driftsstyret blir, og hva driftsstyremedlemmene kan bidra med. Å holde et blikk på de stadige undersøkelsene av kvaliteten i skolen er en ting, men samtidig må vi ikke se oss blinde på mer eller mindre tilfeldige variasjoner fra ett år til det neste. For egen del vil jeg nok ha et spesielt øye for mobbetallene - i 2011 rapporterer 87 prosent av foreldrene at barnet deres føler seg trygg på skolen (mens det i 2010 var 92). Oslogjennomsnittet er 90. For hver prosent denne indikatoren forbedres, er det altså fem elever til som føler seg trygge. Trygghet er viktig - både for læring og livet for øvrig.

Gode innsikter fra andre med driftsstyreerfaring (eller andre med interesse for skolen generelt eller Ammerud skole spesielt) tas i mot med takk!

Seminar i Rosa Kompetanse Dag 2

Første taler på andre dag var Paul Steinberg. Han er Senior Health Promotion Specialist i England, og tittelen på hans innlegg var "Bad Romance. Can sexual health promotion deliver what men really want?" I Lambeth (hvor han jobber) er en av åtte MSM (menn som har sex med menn) HIV-positive.

Han tok opp EMIS, en internettsurvey, som kan tolkes slik at land hvor MSM er fornøyd med sine sexliv, har større andel HIV-smittede, noe som er pussig. Trenden holder også mellom regionene i England. (Det kan imidlertid også være færre som tester seg for HIV i land og områder hvor det er større stigma knyttet til å ha homosex - det kan forklare det meste av effekten.) Antall nye HIV-diagnoser blant MSM er også på vei opp. I EMIS spurte man også om hva de ønsket av sexlivet sitt. En god del menn svarte at de ønsket variasjon, men det vanligste var å ønske rikelig med sex innenfor rammene av monogame forhold. (Jeg er for øvrig ikke overbevist om at heterofile menn eller kvinner ville svart særlig annerledes.)

Steinberg mener (slik jeg forstår ham) at fokus har vært for mye på HIV-forebygging med snakk om kondomer og testing etc, men i mindre grad den helhetlige helsa og å ta i betrakning det MSM faktisk ønsker.

Så var det Marguerite McLaughlin igjen, nå for å snakke om virksomheten ved Metro Centre i London. Senteret gjør mange ulike oppgaver på oppdrag fra myndighetene etc, men prøver å være mer enn summen av enkeltprosjektene. Senteret startet i Greenwich i 1984. Tidlig på 90-tallet kom HIV-bevilgningene, noe som påvirket innretningen av senteret. Det holdt på med HIV-informasjon, helseklinikk etc. Hun beskrev nøye hvordan senterets innretning er justert gjennom årenes løp basert på analyser av behovene i samfunnet. For eksempel har de justert seg mot en bredere målgruppe, fordi de tidligere for eksempel opplevde å diagnostisere HIV-positive og så ikke selv kunne følge dem opp fordi målgruppen var definert for snevert.

Senteret har blant annet jobbet med peer-mentoring, hvor folk hjelper hverandre til å endre sin tilnærming til sex, fordi de hadde erfaring med at ungdom kom inn igjen og igjen, hver gang livredde fordi de hadde hatt usikker sex, lettet fordi de ikke hadde fått HIV, og fast bestemt på at de skulle endre adferd. Siden dette gjentok seg igjen og igjen, tydet det på at samtalen med legen ikke var tilstrekkelig for å få varig adferdsendring.

Så var det Jessica Ek og Bente Böckmann fra Stockholm Citys "hatbrottsgruppe". Gruppa er unik i Sverige, og finnes altså bare i Stockholm City, som er et av Stockholms politidistrikter. Gruppa har seks ansatte, hvorav fire er etterforskere. De etterforsker halvparten av tida, og driver kursing og informasjon resten av tida. I kursingen understreker de at kamp mot hatkriminalitet handler om menneskerettigheter. Gruppa har også godt samarbeid med homoorganisasjonen RFSL.

I Sverige er det to kategorier hatkriminalitet - "ren" hatkriminalitet (hets mot folkegruppe, diskriminering etc) og annen kriminalitet hvor hat er et motiv, og hvor hatmotivet er straffeskjerpende. Grunnen til at hatkriminalitet er straffeskjerpende, er et det ikke "bare" den konkrete personen som er offer, men en hel gruppe. Det var drøyt 5000 tilfeller av hatkriminalitet i 2010, 15 prosent er homofobiske eller bifobiske, cirka en prosent er transfobiske. Mørketallene er formodentlig store, av mange årsaker, for eksempel at offeret ikke forstår at det er hatkriminalitet, at politiet ikke registrerer det, at offeret kjenner skam, er redd for represalier, at de ikke tror det hjelper, at offeret lever illegalt i Sverige osv. Politiet må blant annet spørre mer for å få fram mulige motiver.

Marion Arntzen ved Stensveen Ressurssenter holdt foredraget "Trygg i eget uttrykk", om et veiledningsopplegg fra Stensveen Ressurssenter for å styrke transpersoner i møte med samfunnet. Hun fortalte om hvordan hun ble kjent med transpersoner og involvert i å arrangere møter og treff for dem, inkludert en årlig julegudstjeneste for transpersoner.

"Jentene på Toten" var et veiskille - etter TV-serien er det mange som har stått fram rundt omkring i landet. Arntzen leste også litt fra boka "Mann er da kvinne", en bit om en ubåtkaptein som kom ut som transperson. Foredraget generelt var fylt av anekdoter som er umulig å gjengi her men som sammen ga et varmt og fint bilde av arbeidet de har gjort. Men samtidig kom det tydelig fram at når det en gang i blant dukket opp et akutt behov for psykolog etc, var det i prinsippet ingen å henvende seg til som hadde den nødvendige kompetansen.

Geir Helge Roaas og Ingun Wik hadde den tvilsomme fornøyelsen av å trekke trådene etter de to dagene. De valgte riktignok først å gi en nyttig og informativ presentasjon av LHBT-helsestasjonen hvor de jobber. Etter dette ble det mye snakk om skolen - hva skal man gjøre for at lærere og skolen tar problemene på alvor? For både Skeiv Ungdom og Helsestasjonen har mange eksempler på at ungdom tar kontakt og sier at de blir mobbet men at lærere bagatelliserer det. Når en lærer sier at "mobbingen må du nok bare leve med", er det sannsynligvis ikke noe læreren er komfortabel med å si, men et symptom på maktesløshet i møte med problemet. Hilde Slåtten fortalte om prosjektet i Bergen om å bekjempe homorelatert mobbing i skolen.

Det ble mange innspill om dette, men hovedkonklusjonen er nok at vi i store trekk har metoden og kompetansen som skal til, nå må bare Kunnskapsdepartementet spa opp penger til Rosa Kompetanse Skole slik at prosjektet kan gjøre jobben sin.

Seminar i Rosa Kompetanse 23.-24. april 2011

Det femte årlige Rosa Kompetanse-seminaret er samtidig det første som ikke konsentrerer seg bare om helse. Nå som Rosa Kompetanse Skole og Rosa Kompetanse Justis er oppe og går, har seminaret blitt et seminar for styringsgruppene i alle de tre prosjektene. For egen del er jeg jo i ferd med å hoppe over fra helseprosjektet til skoleprosjektet (hvor jeg hører mer hjemme), så det blir mye interessant her.

Seminaret åpnet med en velkomsthilsen fra LLH- leder Bård Nylund og en rask presentasjonsrunde som gjorde det åpenbart at dette må være en av de mest kompetente forsamlingene når det gjelder LHBT-tematikk i Norge noen gang.

Prosjektleder i Rosa Kompetanse, Hanne Børke-Fykse, holdt et åpningsforedrag. Hun understreket at Rosa Kompetanse handler om at fagfolk møter fagfolk, og at kursvirksomheten er basert på tillit til folks fagkompetanse og at se ønsker å gjøre det beste for folka de har med å gjøre. Våre kurs skal gi dem nye perspektiver som skal gi dem muligheter til å gjøre jobben sin og løse utfordringene de har. Kursene skal være morsomme og utfordrende.

Prosjektet startet opp i april 2006. Man skjønte fort at det måtte skreddersys for hver enkelt profesjon, og at kurs måtte lages i samarbeid med fagfolk på hvert enkelt område. Det første nettverksmøtet var i 2008, med 22 deltakere. Hanne redegjorde for metodikken gjennom disse årene. Det er imponerende hva Hanne med medhjelpere har fått til og hvor mange profesjonsutøvere som har fått utvidet sin kompetanse, med små bevilgninger.

Neste punkt på programmet var statssekretær i KD, Elisabet Dahle, som jeg kjenner fra hun var juryleder for LLHs læremiddelpris (og jeg var leder i LLHs læremiddelgruppe). Hun la vekt på skolens rolle som samfunnsbygger, som er viktig for verdier som vi av og til tar for gitt, men som må bygges på nytt hele tida. Skolen må ikke bare konsentrere seg om det vi "skårer dårlig" på, jf. Pisa, men også om det som vi er gode på. For eksempel er norske elever mer engasjerte i politikk enn elevene i våre naboland.

I skolen er seksualitet et tema som kan ses på både som sentralt og marginalt. Det er lite konkret omtalt i læreplanene, mest på overordnet nivå. Seksualitet er ofte tilstedeværende i skolene. God allmenndannelse handler blant annet om å tolke andre menneskers grenser. Temaet seksualitet  omhandle mer enn kropp og pubertet, det handler også om makt og mellommenneskelighet. Skolen har også problemer med kjønnsrelaterte skjellsord, noe Hannah Helseths forskning har vist. 

I læremiddeljuryen så man på hvordan kunnskap om LHBT-tematikk kunne tas inn i lærebøken uten å skape en vi/de-følelse eller fremstille LHBT som noe helt spesielt. Det var dessverre mye dårlige lærebøker og mange dårlige eksempler med dårlig ivaretakelse av LHBT-tematikken. Men heldigvis var det også gode eksempler som var verdt å få en pris. Vil for eksempel også de homofil kjærlighet skilles ut eller behandles som en naturlig del av forelskelse for øvrig?

Manifest mot mobbing vil fortsette, og ta utgangspunkt i toleranse- og inkluderingsperspektiver. Det skal være en særskilt oppmerksomhet om LHBT-tematikk. 4,4 prosent av elevene i elevundersøkelsen rapporterer at de blir utsatt for diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering.  Dette har vært stabilt gjennom tre år, og er noe KD ikke kan være fornøyd med.

Det er viktig at elevene får møte LLH-representanter og andre LHBT-folk, men det skal ikke være homofile elever, lærere eller andres ansvar - det er den enkelte lærer og skole som skal ha LHBT-tematikk som del av hele sin virksomhet. Her må skolene også ta ansvar for å bygge lærernes kompetanse. 

Det er laget et veiledningshefte som ble revidert i 2011. En NIFU-undersøkelse  fra 2011 viser at under 10 prosent hadde tatt i bruk heftet i undervisningen sin. Men de trenger også bistand utenfra. I fjor fikk Rosa Kompetanse penger til et forprosjekt. Dep. Har bedt Utdanningsdirektoratet gjennomgå læreplanene for å tydeliggjøre læreplanene når det gjelder vold i nære relasjoner.

Hun ville imidlertid ikke love noe når det gjelder søknaden som ligger inne fra Rosa Kompetanse Skole, hvilket ikke er spesielt lovende. Det kan tyde på at departementet ikke ønsker å prioritere kursing av lærere i LHBT-spørsmål i kommende skoleår.

Hanne Grasmo er leder for LHBT-senteret (og tidligere Cupido-redaktør), og hun presenterte arbeidet på senteret. Senteret har for tida tre ansatte og er prosjektorganisert, men vil nok bli et permanent senter når de tre årene som prosjekt er over.

Senteret springer ut av regjeringens handlingsplan for LHBT-folk som gjelder perioden 2009-2012. De skal både skaffe og formidle kunnskaper om LHBT-tematikk. Et eksempel er arbeid med fosterhjem, hvor staten ønsker å få flere homofile fosterforeldre. Til høsten skal de lage retningslinjer for LHBT-mainstreaming.  Og de jobber med å utvikle en kunnskapsbase innen forskning på LHBT-spørsmål.

Så var det tid for lunsj, og å bli kjent med noen av alle menneskene som skal jobbe med Rosa Kompetanse på disse områdene...

Etter lunsj startet vi opp med temaet "Lesbian sex for men" ved Marguerite McLaughlin fra Metro Center i London. Sex har jo nemlig også noe med seksualitet å gjøre, og en viss kunnskap også om sex er en fordel i ulike profesjoner. (Den noe pussige tittelen skyldtes at foredraget var forbeholdt menn, mens en parallell sesjon var forbeholdt kvinner og handlet om menns seksualitet.)

McLaughlin understreket at mange homoaktivister, for eksempel, har ganske lite kunnskap om lesbiske kvinner, og kan bli sittende i ledende posisjoner uten å innrømme at de kan lite om det. Men det er neppe meningsfylt for meg å prøve å gjengi særlig mye av kunnskapen formidlet i dette foredraget. Men et hovedpoeng er at hvilke typer sex man har ikke er så veldig avhengig av hvem man har sex med - menn som har sex med menn, kvinner som har sex med menn og kvinner som har sex med kvinner har i hovedsak de samme typene sex.

Unge som prøver å finne ut litt om lesbisk sex, vil fort ende opp med å se på såkalt "lesbisk porno", laget for heteroseksuelle menn som tenner på å se to nakne kvinner på en gang. Det er vanskelig finne saklig informasjon som korrigerer de delvis hårreisende og delvis latterlige beskrivelsene i heteropornoen.

Et viktig poeng fra helseperspektiv er at en stor andel av lesbiske kvinner har hatt sex med menn. Dette kan være før man kommer ut, det kan være en del av det man gjør som konsekvens av konformitetspress eller av andre grunner. Dette innebærer at alle helsespørsmål som angår heterofile kvinner, også potensielt kan angå lesbiske kvinner.

Så var det Sam Faulkner, Detective Chief Inspector ved Metropolitan Police i London, som snakket om sitt arbeid med LGBT Hate Crime. Han startet med å nevne noen hendelser som har bidratt til å forme LHBT-arbeidet i London. En viktig hendelse var Colin Irelands drap på fem homofile menn i 1993, som satte temaet på dagsorden. En bombeaksjon i London i 1999 mot homsestedet Admiral Duncan gjorde at politiet trappet opp sitt samarbeid med LHBT-samfunnet for å løse saken. Drapet på Jody Dobrowski i 2005 var viktig fordi drapet skjedde i et cruisingområde som offeret passerte gjennom, og politiet forsto viktigheten av å ha et fokus på disse områdene, fordi de også er samlingssteder for kriminelle og fordi vitner ofte er motvillige mot å stå fram. Dette var også den første som ble dømt under en ny lov som ga strengere straff for hatkriminalitet. I 2009 ble Ian Baynham sparket i hjel på Trafalgar Square. Drapsmennene fikk seks og sju års fengsel og vakte store reaksjoner landet rundt.

Et viktig poeng er å dele informasjon og snakke sammen, fordi folk som begår kriminalitet ofte er i politiets arkiver allerede. Det er eksempler på at folk blir lagt merke til 50 ganger av ulike enheter i politiet uten at noen i politiet ser hele bildet. I London er nå regelen at alle hathendelser skal rapporteres uansett om de anses som å være en straffbar handling, fordi de bidrar til å tegne et risikobilde som er nyttig for å motarbeide hatkriminalitet.

Stephen Lawrence var en ung homofil mann som ble sparket ihjel, og en undersøkelseskommisjon som ble nedsatt som reaksjon på drapet, kom med en rekke anbefalinger om hvordan politiet skal arbeide.

LGBT Liaison Officers er en viktig del av arbeidet - dette er politimenn som har spesielt ansvar for å holde kontakten med lokalsamfunnet, lokale organisasjoner osv. Disse bidrar med lokalkunnskap i tillegg til å bygge tilliten til politiet i lokalsamfunnet. Det er 250 slike i London. 

Dagens siste foredrag var med Suzann Larsdotter fra RFSL, som snakket om vold i samkjønnede relasjoner. Hun startet med å presisere at vold i nære relasjoner kommer smygende over tid, etter at begge parter har investert mye i forholdet. Hun viste forskning som viser at mange lever i forhold med vold og at mange av disse beskriver sine forhold i positive ordelag. Studier viser veldig høye forekomster av partnervold i forhold hvor en av partene er transperson.

Det viser seg at teoriene om vold i heterofile forhold gjelder like godt i homofile forhold. Volden er også like vond uavhengig av kjønn. Men samfunnets heteronormativitet kan føre til en dobbelt isolering, for eksempel hvis man lever i et parforhold som ikke er kjent for omgivelsene. Trusler om outing kan også forekomme. Små forhold i homomiljøet gjør for øvrig at mange ikke tør å søke hjelp på tilbud som finnes for LHBT-personer. Tilsvarende tør man ikke søke hjelp i det ordinære hjelpeapparatet, enten på grunn av frykt for diskriminering eller bagatellisering. Det finnes heller ikke noe hjelpetilbud for menn som et utsatt for vold i forholdet.

Seksuell vold i et parforhold kan det være spesielt vanskelig å snakke med andre om, fordi det også har elementer av helt intime detaljer. Det viser seg for øvrig at noen kan ha vanskelig for å forstå at menn kan bli voldtatt, eller at en kvinne kan voldta en annen kvinne - og det gjør det jo også vanskelig å søke hjelp fra disse kunnskapsløse personene. I Sverige er det laget en sjekkliste for hva man skal gjøre rent teknisk (prøvetakning etc) når en voldtatt mann melder seg, men det finnes skrekkhistorier om voldtektsofre som selv må ringe rundt til en mengde kontorer for å få hjelp.

Dermed var dag nummer en slutt...

FoU i praksis 2012

Vårens vakreste eventyr i lærerutdanningssammenheng er "FoU i praksis"-konferansen i Trondheim. I år blir jeg hjemme (på grunn av et kolliderende seminar), men det er rikelig med deltakere fra HiOA likevel. Arbeidet med konferansen har virkelig satt sitt preg på fagmiljøet de siste dagene, med hektisk aktivitet for å få gjennomdrøftet de siste detaljene før avreise.

Her er en (muligens komplett) oversikt over bidragene fra HiOA i Trondheim:

• Theorizing mathematics teaching: pre-service teachers’ perceptions before and during school placement - Elisabeta Eriksen & Annette Hessen Bjerke, Camilla Rodal, Bjørn Smestad, Yvette Solomon
  
• Argumentasjon, begrunnelser og bevis i matematikk på barnetrinnet - Ellen Konstanse Hovik & Ida Heiberg Solem
  
• Pedagogikk og elevkunnskap - det nye lærerutdanningsfaget? - Hanne Christensen & Kirsten Thorsen
  
• Kunnskapsløftet - et løfte grunnskolelærerne innfrir? - Marianne Vinje
  
• Hva er det med KOMPASS som gjør at det rekrutterer tospråklige assistenter til førskolelærerutdanningen?» - Anne Furu & Marit Granholt
  
• Assessing pupils’ oral skills in English - an assessment of discourse competence? - Lynell Chvala
  
• Imaginasjonsdidaktikk, autentisitetsorientert og kreativitetsbefordrende arbeid i og gjennom kunstfag - Nanna Paalgard Pape
  
• Forholdet mellom teori- og praksisopplæring i lærerutdanning med fokus på matematikk. En teoretisk og empirisk problematisering og drøfting - Leif Kværnes
  
• Hvordan spør vi? Spørsmålstyper klassesamtalen i matematikk - Ida Heiberg Solem & Inger Ulleberg
  
• Den filosofiske samtalen i engelskfaget - på hvilken måte kan arbeid med litterære tekster åpne døren inn til en filosofisk refleksjon? - Hilde Tørnby
  
• «Kompetansegivende kurs i matematikk sett i relasjon til arbeid i skolen» - Helga Kufaas Tellefsen & Ellen Hovik
  
• Lærerstudenters personlige epistemologi i matematikk - Geir Martinussen, Helga Kufaas Tellefsen, Bjørn Smestad og Elisabeta Eriksen
  
• Studentmentorer i grunnskolelærerutdanningen - en ressurs for studentenes motivasjon og læring - Vibeke Holst & Kari Fjell
  
• Brøkforståelse og brøkregning - eksempler på misoppfatninger hos elever på 7.trinn - Camilla Rodal & Annette Bjerke, Elisabeta Eriksen, Gerd Ånestad
  
• Studentinvolvering i lærernes FoU-arbeid - Hilde Nancy Skaug
  
• Høgskoleansattes rolle i statlig initierte utviklingsprogram - Inger Ulleberg & Hanne Christensen
  
• Nye tider – nye barnehageorganisasjoner - Ann Kristin Larsen & Mette Vaagan Slåtten
  

I tillegg er det jo mengder av gode foredrag fra våre kolleger ved andre institusjoner.