Dag 2 sto i IKTens tegn - det var Senter for IKT i utdanningen som hadde fått ansvar for dagen. Det er ca. 60 ansatte på senteret, og Geir Ottestad startet med å spørre om det er mulig å ha en fleksibel, moderne undervisning uten bruk av IKT. Så la han fram resultater fra en fersk undersøkelse blant 356 nyutdannede allmennlærerstudenter.
Hovedfunn: lærerne er positive til IKT, men ser utfordringer knyttet til klasseledelse. Lærerne opplever at de oppfyller kravene til bruk av IKT i fagene. Men de fleste ønsker å lære mer (som om det meste annet, regner jeg med?) Her kommer kanskje vår MOOC i Digital kompetanse for lærere (lenke) (Norges første) til nytte? Lærerne er bare middels godt fornøyd med lærerutdanningenes opplæring, men lærerne opplever ikke noe praksissjokk knyttet til bruk av IKT.
(For øvrig sjokkerende dårlig fargebruk i diagrammene i rapporten, hvor "Helt uenig" er lysegrønt og "Vet ikke" er mørkegrønt... Kanskje tanken er at ulogisk fargebruk gjør at man må konsentrere seg mer?)
Jeg tenker at det er minst tre nivåer som er viktig å ta hensyn til for lærerutdanningene:
- studentenes IKT-kompetanse for å være studenter
- studentenes IKT-kompetanse for å bruke IKT i egen undervisning
- studentenes IKT-kompetanse for å utvikle elevenes digitale kompetanse (herunder digital dømmekraft)
Ottestad opererte med begrepet "profesjonsfaglig digital kompetanse", et begrep som foreløpig ikke er definert, men som i det minste må inkludere de tre nivåene ovenfor. (Og som vanlig har jeg glemt de administrativene delene av lærerarbeidet, hvor det naturligvis også er nødvendig med IKT-kompetanse.) Ottestad var opptatt av at det er viktig at lærerne kommer forbi nivået hvor de klarer å ta IKT i bruk i enkelte deler av undervisningen sin, til at teknologien er en del av mulighetsområdet som er med i betrakning når planlegging gjøres.
I diskusjonen etterpå ble Høgskolen i Oslo og Akershus trukket fram, som er eksempel hvor det er en sterk fagseksjon for digital kompetanse, men inntrykket til foredragsholderen var nok at fagpersonalet og ledelsen ellers ikke var så engasjert. Det inntrykket er nok feil. Vi har eget IKT-utvalg på fakultetet, den digitale kompetansen er grundig inkludert i program- og emneplaner, og vi har fått til gode samarbeid mellom DK og de aller fleste fagseksjonene. Jeg tror i tillegg alle fagseksjonene har sine egne entusiaster som holder på med IKT-relaterte prosjekter. Digital kompetanse er tema på kullmøter og i møter med praksisfeltet. Så selv om mye kan utvikles videre, tror jeg ikke det er mange lærerutdanninger i Norge med så sterk integrering av IKT i utdanningene som hos oss. Det å ha et sterkt fagmiljø som er spydspiss for den digitale kompetansen, betyr ikke at de andre fagmiljøene legger seg på latsiden.
Videre i IKT-foredragene ble ressurser fra IKT-senteret presentert. Her ligger det mye som våre ivrige faglærere kan ha nytte av å sette seg inn i. Ikke minst ligger det en del ting med CC-lisens, noe som er greit å være klar over.
Så var det lunsj. Etter lunsj var det arbeid videre i grupper på basis av arbeidet fra morgenen. Her diskuterte vi hvordan vi kan tilrettelegge for mer IKT-arbeid i utdanningene. Som nevnt ovenfor gjør vi jo veldig mye ved HiOA som godt kan fortsette. En del av diskusjonen gikk på hvordan vi jobber med fagmiljøene, som har sine ildsjeler og sine ikke-ildsjeler - det er viktig å sikre at alle studentene får et visst minimum av kompetanse, samtidig som vi ikke må ensrette så mye at ildsjelene hemmes. Vi må ikke være redde for å trekke fram gode prosjekter blant de ansatte og gi ressurser til disse.
Så holdt Egil Gabrielsen et innlegg om skikkethetsvurdering. Han understreket at skikkethetsvurdering er vanskelig, fordi vi vil studentene vel, det er skjønn involvert, det er omfattende og krevende prosedyrer involvert og det er få konsekvenser for den enkelte ved å overse forpliktelsen. Han spurte også hvorfor det ikke er mulig å miste "autorisasjonen" som lærer etter at man har kommet ut i yrket.
Etter en historisk gjennomgang, fortalte han om en undersøkelse fra 2013. 12 institusjoner svarte ikke en gang på undersøkelsen. Undersøkelsen viser dessuten at det er forholdsvis stor utskiftning blant de institusjonsansvarlige. Siden 2010 har 41 prosent av tvilsmeldingene kommet fra faglærere, 32 fra praksisveiledere, 24 fra studenter og 3 fra administrativt personale. Det er noe nytt at faglærere er den gruppa som står for flest, og det er også nytt at studentene står for så mye som en fjerdedel.
Han fortalte om dokumentasjonskravene i skikkethetssaker - og ikke minst hvor viktig det er at praksislærere som er i tvil om skikkethet, ikke pynter på virkeligheten når de skriver vurderingsrapporter.
Dagens siste var Monika Röthle som ga noen beskjeder om internasjonal nettverksbygging.
Og dermed var dagens faglige del over, og det bar en tur innom hotellet før middagen på kvelden...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar