Dag 2 av konferansen
om nasjonale retningslinjer startet med innlegg fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han la vekt på at denne
reformen har støtte i sektoren. "Pressure makes diamonds" sa han om
presset han setter sektoren under. Grunnmuren i skolesystemet er sterk, sa han,
men mange elever går ut av skolen med svake lese-, skrive- og matematikkferdigheter,
og dannelsesoppdraget må vi også løse bedre nå som samfunnet blir mer
mangfoldig. Det er også tegn til at forskjellene i skolen øker. Hovedløsningen
på alle problemer i skolen er læreren og lærerkollegiet.
De nye
masterutdanningene skal gi mer kompetente lærere. Omleggingen til master
styrker lærerens evne til å reflektere, bruke forskningsmessig kunnskap og
styrker fagmiljøene på skolene. Masteroppgavene må være rettet mot det som
skjer i klasserommet - lærergjerningen og læreryrket. Som vanlig viste han til
masteroppgaver fra Tromsø (men kunne like gjerne brukt eksempler fra andre
lærermastere). De kobler teori med spørsmål knyttet til lærerhverdagen.
Rektorene vil ha lærere med disse masterne.
Departementet tar
sikte på å fastsette rammeplan før sommeren. (Ordbruken "tar sikte
på" er sterkt foruroligende - vi håper den kommer en stund før 1. juni.)
Ministeren mener at forslaget ikke svekker pedagogikkens plass i utdanningen.
Pedagogikk får ikke mindre omfang enn i dag. Dessuten kan ikke pedagogikk
isoleres til studiepoengene som hører til pedagogikkfaget. Masteroppgavene skal
være knyttet til lærergjerningen og profesjonen, og vil nødvendigvis bygge
videre også på pedagogisk kunnskap. Masteroppgaver om lærevansker i matematikk
vil nødvendigvis trekke på pedagogisk teori. Det pedagogiske og det faglige vil
naturlig trekkes mot hverandre.
Gode retningslinjer
er viktig for å motvirke forskjeller mellom skoler og fylker. Så må politikerne
gjøre sitt med finansiering og rammebetingelser.
Vi har fortsatt
mange få og fragmenterte fagmiljøer. Større institusjoner må utvikle nye
faglige samarbeid - innad og på tvers av institusjonsgrensene.
Han avsluttet med
tre punkter som skal til for å få opp kvaliteten: høyere ambisjonsnivå, tettere
samarbeid mellom skoler, skoleeiere og lærerutdanninger, og mer samarbeid
mellom norske lærerutdanninger og ledende lærerutdanningsmiljøer
internasjonalt.
Han varslet også en
diskusjon om lærerutdanningene i framtida bør styres mindre detaljert (noe som
forhåpentligvis betyr at nasjonale deleksamener legges på hylla?)
Så var det over til
diskusjon: Elaine Munthe spurte om Gjedremrapporten (som foreslo nedleggelse av
nasjonale sentra, styrking av Utdanningsdirektoratet osv), men ministeren
svarte bare at han var litt skeptisk, men at man ikke har konkludert. Så
gjentok han at institusjonene på sikt kanskje bør ha større autonomi. Andre
spørsmål:
- Kvalifiserte lærere i alle fag - også mat og helse (Ministeren svarte at de praktiske og estetiske fagene står i en særstilling når det gjelder læreres (svake) formelle kvalifikasjoner. Det vurderes å gjøre dette til eksamensfag (trekkfag) og innføre kompetansekrav. Dette kan styrke rekrutteringen til fagene i utdanning og videreutdanning.)
- Ressurser til partnerskap mellom skoler og UH-sektoren (Ministeren svarte at han ikke er fremmed for et større statlig engasjement. Men kommunene er arbeidsgivere og er for lite på banen, og det er betenkelig om staten fyller kommunenes plass.)
- RLE-modulen (Ministeren svarte at i dagens PEL-fag ligger det mange RLE-relaterte punkter. Man må forholde seg til et flerkulturelt klasserom. Dette bør synliggjøres i en egen modul. Og det var aldri ment at pedagogikkmiljøet skulle ha enerett på PEL-faget - det skulle trekke på hele fagmiljøet i utdanningen.)
- Hvordan unngå at pedagogikkfaget blir fragmentert, slik det blir i BLU? (Ministeren svarte at han er pragmatisk når det gjelder navnevalg på faget. Pedagogikken er kjerne og tyngste del i det som i forslaget er kalt profesjonsfag. Pedagogikk blir ikke pulverisert - det vil i stor grad fortsatt ha stor tilstedeværelse, og må i tillegg inngå i tverrfaglige innfallsvinkler. Har ikke ønsket å åpne for rene pedagogikkmastere fordi det er naturlig å ha fag som utgangspunkt.)
- Spesialundervisningens vilkår i grunnskolen - avskilting av spesialpedagogene (Ministeren svarte at det fortsatt vil være mulig å ta 30 sp spesialpedagogisk emne. Må fortsatt ta ett år ekstra for å få spesialpedagogisk kompetanse og full undervisningskompetanse.)
- Studiefinansiering (Ministeren svarte at det kommer 11 måneders studiestøtte og satsning på studentboliger. Men forskjellene i studenters arbeidsinnsats henger ikke sammen med studiefinansiering, så det er ikke sikkert at løsningen på bedre studieinnsats ligger i studiefinansieringen.)
- Master i spesialpedagogikk (Ministeren nevnte UiA, som har sørget for at PhD-utdanningen er tilpasset ny masterutdanning. Institusjonene må passe på at man sikrer god rekruttering videre til doktorgrad.)
- Hvordan blir rekruttering til doktorgrad i pedagogikk? (Det er her UiA har gjort en endring.)
Konklusjonen etter
denne seansen fra min side er vel at "profesjonsfaget" sannsynligvis
får navnet "pedagogikk" eller "pedagogikk og …", men at
RLE-modulen vil bestå, skjønt at det er uklart om dette betyr at den får egen
eksamen. Det åpnes neppe for å ta master i ren pedagogikk nå (skjønt min spådom
fortsatt er at det vil bli åpnet for det før det har gått veldig mange år).
Så reiste
statsråden, og NRLU-leder Elaine Munthe
overtok podiet. Vi er politisk styrt, både direkte og ved at vi naturligvis
skal forberede lærere til å undervise etter den til enhver tid gjeldende
læreplan. Stadige reformer kan være en hemsko for den stadige, organiske
utviklingen på institusjonene.
Hun gikk over til å
trekke tråder fra gårsdagen. Begrepet agency var sentralt for Ann Edwards.
Skolene vil endre seg mye i årene framover - det er mange mulige
utviklingslinjer, blant annet adaptiv læring. Kanskje en framtidig skole kan gi
mer rom for kritisk tenkning og refleksjon? Hvordan utdanner vi de
framoverlente, agentiske lærerne. "Be the change" sa Gandhi - lærerne
må være den endringen de ønsker, men det må også lærerutdanningene. Forskriften
krever avansert digital kompetanse - kanskje må vi tenke helt annerledes, og
kanskje må vi også lære nytt? Hvordan
skal vi være i front og utdanne de lærerne som har den nye kunnskapene og kan
bringe skolene framover?
Vi står i et
paradoks: vi har mye forskning om hva lærere har og bruker av kompetanse. Vi
har et godt grunnlag, men opplever likevel en politisk styring som er
interessepreget. Det er viktig at lærerutdanningene får bruke
forskningskompetansen for å utvikle utdanningen på en forskningsbasert måte. Vi
må få anledning til å være foroverlente.
Noen fag nevner ikke
noe som helst om barn, skole eller profesjon under kunnskaps-LUBene. Er det
ikke forskningsbasert kunnskap om barns forhold til faget som er viktig
kunnskap for våre studenter? Vi har hatt tradisjon for ikke å gå så mye inn i
hverandres fagplaner. Men sannsynligvis er det nødvendig at vi forholder oss
til hverandres emneplaner for å få en helhet. Vi må se på den prosessen vi er
inne i som en peer-review-prosess, som skal gjøre dokumentet bedre.
Autonomibegrepet kan
knyttes til person, men også til profesjon - der man har en kunnskapsbase som
man er enige om og forholder seg til, og som skjønn utøves på basis av. Vi må
utvikle retningslinjer som baserer seg på vår kunnskapsbase og som viser retning
for institusjonene.
Institusjonene må
relatere utarbeidelsen av programplaner til nasjonale retningslinjer.
Programplaner skal ikke reprodusere retningslinjene, men ha rom for nyskaping
og institusjonell tilpasning, ifølge NOKUT. Nasjonale retningslinjer bør gi
retning - hva er viktig for fagene og for utdanningen som helhet. Og tenk at
kvalifisering av lærere aldri tar slutt - kan vi også være tydeligere på
arbeidsfordeling - hva er mulig i utdanning og hva er mulig etter 20 år i
yrket.
Men vurder de
områdene som har vært vanskelige: praksistilknytning, forskningsbasering,
grunnleggende kompetanse og internasjonalisering. Og husk at utdanningen skal
være krevende.
Etter dette gikk vi
over i faggruppene - for min del betyr det matematikkgruppa. På forhånd hadde
jeg noen hovedpoenger jeg hadde merket meg:
- Jeg merket meg at formuleringen om differensiallikninger er fjernet fra 5-10-planen, noe som gir fagmiljøene større frihet i hvor de skal legge studentenes matematikkfaglige fordypning. Det er bra.
- Forslaget manglet matematikkhistorie på 5-10, men hadde det på 1-7. Dette synes jeg er rart.
- Det er interessant at matematikk ikke legitimerer seg selv - de fleste andre fagene bruker mye plass til å forklare fagets viktighet. Dette kan naturligvis være uttrykk for at matematikk er så selvfølgelig viktig at det ikke er grunn til å legitimere det (samtidig som det ikke lå i mandatet å lage en slik legitimering). Men det er nok viktig å gjøre det likevel - for å plassere faget tydelig som et dannelsesfag og som et fag med stor viktighet for samfunnet. Å unnlate å legitimere seg selv betyr at andres oppfatning av faget (for eksempel politikernes) kan bli enerådende.
- Matematikkfagplanen har et punkt om at studentene skal ha "kunnskap om" den matematikken som elevene skal arbeide med. Dette er vel for slapt, men utfordringen er å finne en god formulering som peker mot å kunne denne matematikken (og dens tilstøtende områder) knakende godt, uten at det oppfattes som at man skal kunne helt annen matematikk.
- Det er interessant at det er veldig didaktiske LUBer, med fag presisert i innledning, motsatt av det som er i mange andre fag.
I matematikkgruppa
viste det seg at det var stor enighet om de store trekkene i forslaget, og det betydde at
mye av diskusjonen handlet om enkelt-LUBer og formuleringer. Denne diskusjonen
vil jeg ikke referere her - men deler av den vil sikkert manifestere seg i en høringsuttalelse
innen 15. mai…
Dermed var årets
konferanse over, og vi kan se fram til neste års konferanse. Men før den tid
skal vi skrive høringsuttalelser, få endelig forskrift, lage endelige nasjonale
retningslinjer, skrive emneplaner og programplaner for de femårige løpene og
skrive akkrediteringssøknader…
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar