Er fakultetsstyrene nedlagt?

HiOA-styret skal i styremøtet 10. mai 2016 behandle en svært interessant sak: er HiOAs fakultetsstyrer nedlagt fra 1. august 2015? Saken er en oppfølging av at fagforeningene i juni 2015 påpekte at de mente at det ikke fantes noe vedtak om å nedlegge fakultetsstyrene. 

Bakgrunnen for saken er slik (i kortversjon – sakspapirene som angår saken til høgskolestyret er på cirka 47 sider og vil bli noe flere innen styremøtet):

Styret ved HiOA vedtok 10. februar 2015 følgende setning: «Styret tar det videre arbeidet med utvalgsstrukturen til orientering, og holdes orientert om arbeidet». Spørsmålet i saken er om denne setningen, sett i lys av sakspapirene og omkringliggende herligheter, skal tolkes som et vedtak om at fakultetsstyrene som formelt vedtaksorgan skal nedlegges og erstattes av fakultetsråd (et vedtak som ifølge UH-loven må fattes av «styret selv» og altså ikke kan delegeres).

Sakspapirene er tydelige på at

• Vedtaket nevner ikke fakultetsstyrene, og tittelen på saken omhandler utvalg, ikke styrer.
• Sakspapirene den gang inneholdt feilaktige påstander om at fakultetsstyrene ikke i realiteten var/er styrer, men råd. Det er grundig dokumentert at fakultetsstyrene var/er styrer.
• En nedleggelse av fakultetsstyrene skulle vært gjenstand for forhandling med fagforeningene før styrebehandlingen, og det var de ikke (men de var drøftet).

Konklusjonen i sakspapirene, basert på en nøye gjennomgang av relevante papirer, er at styret faktisk mente å nedlegge fakultetsstyrene (og at protokollens taushet om dette er en «protokollasjonsmangel» som ikke ugyldiggjør vedtaket), at feilinformasjonen i sakspapirene ikke påvirket vedtaket og at en forhandling med fagforeningene heller ikke ville ha påvirket vedtaket. Styret inviteres derfor til å vedta at det i februar 2015 ble fattet et gyldig vedtak om nedleggelse av fakultetsstyrene.

Jeg er veldig glad for at dette spørsmålet får en grundig og skikkelig behandling – det er nødvendig etter en saksbehandling beheftet med så mange saksbehandlingsfeil. Det er grunn til å rose ledelsen for å ha tatt initiativ til en så nøye gjennomgang i en sak som er «arvet» fra forrige ledelse og slik sett må oppfattes som en uvelkommen distraksjon i arbeidet. Etter å ha lest sakspapirene sitter jeg med noen spørsmål:

• Forsto styret at overgangen fra fakultetsstyre til fakultetsråd var en reell endring i vedtaksmyndighet, og at denne måtte vedtas av styret selv? Spørsmålet er nærliggende siden sakspapirene ga en gal framstilling av jussen, siden uttalelser i styremøtet tyder på at styremedlemmer oppfattet dette som «et rent navneskifte», siden styret ikke reagerte på at saken ikke var forhandlet og siden styret altså ikke valgte å formulere et eksplisitt vedtak om saken. Dersom de ikke forsto dette, er det vanskelig å tolke setningen i vedtaket som en endring av fakultetsstyrenes formelle status. Fakta i saken kan gi inntrykk av at styret trodde på sakspapirene – at dette var et «navneskifte» – og at det derfor var noe høyskoledirektøren kunne foreta.
• Er det rimelig å se bort fra at dersom styresaken hadde inneholdt et tydelig vedtaksforslag om nedleggelse av fakultetsstyrene, med korrekt saksframstilling, kunne den offentlige debatten i forkant ha belyst saken bedre, inkludert de prinsipielle sidene ved vedtaket? (Som fagforeningene også påpeker, var det mange som lenge etter styrevedtaket fortsatt ventet på når saken skulle komme opp for styret slik at man kunne ta den store diskusjonen.)

Jeg synes saken er vanskelig. Men uansett utfall av denne saken, er den juridiske rapporten i sakspapirene svært interessant lesning. Den viser for eksempel at styremedlemmer ikke kan nøye seg med å forholde seg til det konkrete vedtaksforslaget, men at man også må være nøye med å korrigere saksframstillingen i sakspapirene dersom man er uenig i den – selv der den ikke påvirker selve vedtaket slik det er formulert. (Jeg må innrømme at jeg av og til har tenkt omvendt: at så lenge jeg går god for vedtaksformuleringen, har jeg ikke «pirket» på formuleringer i sakspapirene som jeg mener er feilaktige.) Den viser også at det kan være nyttig for styremedlemmer å sjekke Khronos dekning fra styremøtene, siden også medias dekning av styremøtene kan danne grunnlag for en juridisk vurdering av vedtakene i etterkant. (Det å sette seg og lese Khrono-dekningen av styremøtet etter en lang dag i styremøte, har så langt sjelden vært prioritert…) Og den gir et lærebokeksempel på hvordan saksforberedelse til viktige saker ikke bør være.