Rosa kompetanse 2016 Dag 2

Den andre dagen av årets Rosa kompetanse-seminar startet med Nina Nakling som hadde tittelen "Fritt vilt eller vilt fritt?"Dette var et standup-innslag som sneiet innom standarder og måling, normalitet, danning, roller, flagg og ymse anna.

Neste post var parallellsesjoner. Jeg valgte å høre på Skeiv Verdens Susanne Demou Ødegaard. Hun startet med å be om innspill om hva vi ønsket oss, og det er jo alltid interessant. Først var det en øvelse for å bevisstgjøre oss om hvilke identiteter som er viktige for oss. Våre identiteter er produkt av biologi, livshistorie og kultur. Hvilke som er mest framme avhenger av kontekst/miljø og av hvilke som er under press. Det er langt mer komplekst enn "homofil muslim". Målgruppa til Skeiv Verden har stort sett felles at de er innvandrere og skeive i en eller annen forstand. Ofte går det lang tid fra første kontakt til man kommer inn på det skeive. De har også en quiz som foregår på tre språk. Det er egne møter for transpersoner. Hun problematiserte åpenhetsidylliseringen - tanken om at åpenhet er nøkkelen til lykke. Forskning viser at det forutsetter et godt primærnettverk. Ikke alle opplever at livet blir enklere når man har kommet ut. Av 30.000 asylsøkere i fjor, søkte 74 asyl på grunnlag av seksualitet. Men det er lettere å snakke om identiteten sin på en måte som er overbevisende for vestlige folk hvis man er høyt utdannet i landet man kommer fra. Analfabeter fra fattige kår kan ofte ikke snakke om det på samme måte.

Janne Bromseth var neste ut: "Skeive identiteter og interseksjonalitet - å komplisere enkle fortellinger". Interseksjonalitet handler jo om hvordan ulike maktasymmetrier spiller sammen. Hvilke som får betydning i ulike sammenhenger vil variere, jf. forrige innlegg. Hun viste ulike eksempler på kategorier, normer og hvilke grupper som er utsatt. Men interseksjonelle perspektiver trengs altså for å se disse i sammenheng. For eksempel snakket hun om aldersnormer i LHBT-bevegelsen.

Etter lunsj var det et foredrag om "Uskikkelig teologi: skeive teologiske refleksjoner rundt sex og samliv" ved Andreas Ihlang Berg. Han viste til at utvalget i kirka som utredet ekteskap og samliv kun hadde cis-kjønnede, gifte medlemmer. Dermed reduseres muligheten for å få med alternative forståelser. Han snakket om queer teori, som kan utfordre heteronormativiteten og dekonstruere kjønnsdikotomien.

For eksempel så han på bryllupet i Kaanan, og hvordan det til tider har vært tolket ikke som et heterofilt bryllup, men Jesus som gifter seg med disiplene. For eksempel finnes det bilder fra 1400-taller hvor Johannes er Jesus' brud. Og vi så Toojis video "Father" som vi diskuterte. Det er litt vanskelig å diskutere kunst i en slik setting uten å se på det som et entydig politisk budskap og snakke om hvorvidt det "fungerer". Men som kunst kan det jo tolkes som en kommentar til hvordan menigheten tenker sex med det samme de ser to menn sammen, eller som et forsøk på å trekke vakker seksualitet inn i det hellige.

Anne Kyong Sook Øfsti snakket om "Skeive familiediskurser - mangfold og framtid". Hennes utgangspunkt, som familieterapeut, er at ord virker. Hun fortalte om adoptertes opplevelse av stadig å bli spurt om "hvem er den egentlige moren din?" - slik var det i starten, men etter hvert har nordmenn vent seg til adopsjoner. I starten som familieterapeut var hun opptatt av familiebegrepet, men etter hvert ble hun mer opptatt av kjærlighetsbegrepet. Det finnes ulike kjærlighetsdiskurser, for det første den romantiske (heterofile) kjærligheten. Et alternativ er en kjærlighetsdiskurs hvor man er sammen så lenge man får selvutvikling ut av det, "så lenge det fungerer". Hun fortalte også om hvordan hun har jobbet med en trio som prøvde å få til et samliv samtidig som de hele tiden prøvde å relatere seg til den romantiske kjærlighetsdiskursen som har tosomheten som premiss.

Siste post før avslutningen var Ingun Wik og Noah Lind som snakket om "kjønnsmangfold i fremtiden". I dag kan trans bli en veldig stor del av identiteten, fordi man både må jobbe seg gjennom både sosiale utfordringer ("komme ut"?) og medisinsk apparat/Rikshospitalet. (For å få hjelp på Rikshospitalet må man krysse "rett" på et spørreskjema på vanvittig antall sider, mens for andre er det ikke noen så trang norm...)

De snakket om at løsningen dels er kunnskap og å gjøre mer av det man ellers gjør - ta folk på alvor og regne med at de selv kjenner seg selv. I framtida vil vel kjønnsnormene løses opp mer, og behandling for transfolk vil kunne bli ivaretatt av andre enn Rikshospitalet.

Jeg glemte å nevne mandagskvelden - da var det deilig middag, etterfulgt av quiz. Jeg var på lag med blant andre en LLH-leder og en professor i homohistorie. Så det var ikke bra at vi bare klarte en tredjeplass...

Dermed var årets Rosa Kompetanse-seminar over. Jeg krysser fingrene for en invitasjon også neste år.