torsdag 19. mars 2015

Følgegruppekonferansen 2015 Dag 2

Bacheloroppgavene
Eva Maagerø, som sitter i Følgegruppa, innledet den andre dagen av følgegruppekonferansen (i den parallellen jeg fulgte). De har samlet inn 172 bacheloroppgaver fra første GLU-kull. Det kommer en egen rapport om dette etter hvert, men det er foreløpige resultater med i følgegrupperapporten. (Dette er naturligvis viktig å følge med på for meg som har hatt mye av ansvaret for bacheloroppgavene hos oss fra starten.) Noe av det som ble presentert i innlegget har jeg allerede nevnt i gårsdagens blogginnlegg (på basis av rapporten), så det utelater jeg her.

De som ser på bacheloroppgavene ser på kildebruk, forskningsbasering, praksistilknytning, studentenes tekstpraksis, integrering av tverrgående perspektiver, fagtilhørighet og målform.

Rundt ti prosent sv kildene studentene bruker i bacheloroppgavene er primærkilder, mens over halvparten er sekundærkilder (som lærebøker). Cirka en tidel av kildene er på annet språk enn norsk, det meste av dette er engelsk.

Hun nevnte at intervjuer og observasjoner dominerer, og jeg mener det ikke er så rart, for også i lærerutdanningsfagene er intervjuer og observasjonene ganske sentrale, for eksempel i matematikkdidaktikk.

Master
Så var det Thomas Eidissen ved UiT tilhører første kull på femårig i Tromsø. Sammenhengen fra første til femte år har ikke vært så tydelig for det første kullet (noe som var mye av poenget med å kalle programmet "integrert"), men nå settes det inn tiltak hvor studenter møter hverandre på tvers av kull. Arbeidsmengden økte kraftig det femte året, hvor det var mye jobbing med å lese matematikkdidaktisk forskning. De som gikk på andre fag enn matematikk hadde disiplinfordypning på fag på andre institutter, uten didaktikk og forskningstilknytning, og var derfor mindre forberedt for masteroppgaven og skolehverdagen. Masteren der skal i teorien gjøres det siste halvåret, men det innebærer at ganske mye må være klar på høsten - godkjenning fra skoler, NSD og så videre. Det gis både gruppeveiledning og individuell veiledning på oppgaven. Han skulle gjerne ønsket seg lenger oppgave for å kunne ta en større problemstilling - men ville ikke vært foruten kurset med matematikkdidaktisk forskning. Men hadde egentlig ikke følelse av å ha to år med master - førsteåret var mye annet. (Dette er kanskje den aller største forskjellen på UiTs modell og den de fleste andre har, for eksempel HiOA, hvor hele de to årene er rettet direkte mot master.)

Nils-Jakob Herleiksplass er masterstudent ved UiS, etter å ha gått på 5-10 i Tønsberg. Han stiller spørsmål ved hvordan matematikken på master skal tilpasses studentene fra hhv. 1-7 og 5-10. Didaktikken kan slik være enklere, hvor man har bygget videre på didaktikken fra bachelor. Men de har fellesfag på master med studenter fra mange ulike retninger, blant annet spesialpedagogikk. De har 40 studiepoengs masteroppgave, som gjør at man kan starte innhenting av tillatelser på høsten. Han mente bacheloroppgaver og masteroppgaver er to ulike verdener. Han mener videre at krav og forventninger på de tre første årene må heves. Han problematiserte også hvordan vi kan opprettholde fagnivået på master hvis vi ikke kan stille karakterkrav for å kunne starte på master. (Men kravene til E kan økes og man må ha progresjonskrav for å begynne på 4. år.)

Kafé-dialog
Så var det diskusjoner i grupper, hvor vi blant annet slo fast at nedlegging av GLU5-10 vil være svært negativt for ungdomsskolen. Hoveddelen av diskusjonen gikk imidlertid på struktur og innhold i ny masterutdanning, og det er jo interessant.

Oppsummering
Så var det siste økt. Hvert medlem av følgegruppa tok for seg ett tema som de ønsket å trekke fram. Hanne-Marit Jahr trakk fram rekruttering, og at følgegruppa gjentatte ganger har bedt KD gjøre tiltak for å rekruttere flere lærere. Hun kunne ikke se at KD har fulgt opp dette. Vi trenger "superlærere" på 1-7 med høyere lønn. (Men heldigvis har man åpnet for at 1-7-lærere kan jobbe på ungdomstrinnet, slik at 1-7-utdanningen strengt tatt bør være mer attraktiv for potensielle studenter.)

Andre trakk fram de flerfaglige perspektivene, ikke minst det samisk. Utfordringer med internasjonalisering i utdanninger med strenge nasjonale føringer ble også trukket fram. Det ble trukket fram at det har vært en holdningsendring hvor institusjonene i større grad ser det handlingsrommet som forskrift og retningslinjer gir. Skoleeierrepresentanten trodde at såkalt "profesjonell ledelse" ville fungere mindre konserverende og raskere hoppe på nye reformer. (Jeg for min del vil vel mene at "problemet" de såkalt "profesjonelle" lederne ser med faglige ledere, ikke er at de er uprofesjonelt konservative, men at de har faglige perspektiver som gjør at man ser annerledes på en del ting enn de såkalt "profesjonelle".)

Til slutt hadde KD noen ord. Også de la vekt på at utdanningene har fått til profesjonstilknytning, forskningsbasering, bacheloroppgaven. Det må lages faglige møteplasser for å bygge utdanningene sammen (men det kom ikke signaler om penger til dette - men kanskje de har penger å bruke på det?)


Og dermed var både følgegruppekonferansen og følgegruppas arbeid over. Så får vi se om det blir en ny følgegruppe for femårig GLU fra 2017...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar