Bacheloroppgavene
Eva Maagerø, som
sitter i Følgegruppa, innledet den andre dagen av følgegruppekonferansen (i den
parallellen jeg fulgte). De har samlet inn 172 bacheloroppgaver fra første
GLU-kull. Det kommer en egen rapport om dette etter hvert, men det er
foreløpige resultater med i følgegrupperapporten. (Dette er naturligvis viktig
å følge med på for meg som har hatt mye av ansvaret for bacheloroppgavene hos
oss fra starten.) Noe av det som ble presentert i innlegget har jeg allerede
nevnt i gårsdagens blogginnlegg (på basis av rapporten), så det utelater jeg
her.
De som ser på
bacheloroppgavene ser på kildebruk, forskningsbasering, praksistilknytning,
studentenes tekstpraksis, integrering av tverrgående perspektiver,
fagtilhørighet og målform.
Rundt ti prosent sv
kildene studentene bruker i bacheloroppgavene er primærkilder, mens over
halvparten er sekundærkilder (som lærebøker). Cirka en tidel av kildene er på
annet språk enn norsk, det meste av dette er engelsk.
Hun nevnte at
intervjuer og observasjoner dominerer, og jeg mener det ikke er så rart, for
også i lærerutdanningsfagene er intervjuer og observasjonene ganske sentrale,
for eksempel i matematikkdidaktikk.
Master
Så var det Thomas
Eidissen ved UiT tilhører første kull på femårig i Tromsø. Sammenhengen fra
første til femte år har ikke vært så tydelig for det første kullet (noe som var
mye av poenget med å kalle programmet "integrert"), men nå settes det
inn tiltak hvor studenter møter hverandre på tvers av kull. Arbeidsmengden økte
kraftig det femte året, hvor det var mye jobbing med å lese matematikkdidaktisk
forskning. De som gikk på andre fag enn matematikk hadde disiplinfordypning på
fag på andre institutter, uten didaktikk og forskningstilknytning, og var
derfor mindre forberedt for masteroppgaven og skolehverdagen. Masteren der skal
i teorien gjøres det siste halvåret, men det innebærer at ganske mye må være
klar på høsten - godkjenning fra skoler, NSD og så videre. Det gis både
gruppeveiledning og individuell veiledning på oppgaven. Han skulle gjerne
ønsket seg lenger oppgave for å kunne ta en større problemstilling - men ville
ikke vært foruten kurset med matematikkdidaktisk forskning. Men hadde egentlig
ikke følelse av å ha to år med master - førsteåret var mye annet. (Dette er
kanskje den aller største forskjellen på UiTs modell og den de fleste andre
har, for eksempel HiOA, hvor hele de to årene er rettet direkte mot master.)
Nils-Jakob
Herleiksplass er masterstudent ved UiS, etter å ha gått på 5-10 i Tønsberg. Han
stiller spørsmål ved hvordan matematikken på master skal tilpasses studentene
fra hhv. 1-7 og 5-10. Didaktikken kan slik være enklere, hvor man har bygget
videre på didaktikken fra bachelor. Men de har fellesfag på master med
studenter fra mange ulike retninger, blant annet spesialpedagogikk. De har 40
studiepoengs masteroppgave, som gjør at man kan starte innhenting av
tillatelser på høsten. Han mente bacheloroppgaver og masteroppgaver er to ulike
verdener. Han mener videre at krav og forventninger på de tre første årene må
heves. Han problematiserte også hvordan vi kan opprettholde fagnivået på master
hvis vi ikke kan stille karakterkrav for å kunne starte på master. (Men kravene
til E kan økes og man må ha progresjonskrav for å begynne på 4. år.)
Kafé-dialog
Så var det
diskusjoner i grupper, hvor vi blant annet slo fast at nedlegging av GLU5-10
vil være svært negativt for ungdomsskolen. Hoveddelen av diskusjonen gikk
imidlertid på struktur og innhold i ny masterutdanning, og det er jo
interessant.
Oppsummering
Så var det siste
økt. Hvert medlem av følgegruppa tok for seg ett tema som de ønsket å trekke
fram. Hanne-Marit Jahr trakk fram rekruttering, og at følgegruppa gjentatte
ganger har bedt KD gjøre tiltak for å rekruttere flere lærere. Hun kunne ikke
se at KD har fulgt opp dette. Vi trenger "superlærere" på 1-7 med
høyere lønn. (Men heldigvis har man åpnet for at 1-7-lærere kan jobbe på
ungdomstrinnet, slik at 1-7-utdanningen strengt tatt bør være mer attraktiv for
potensielle studenter.)
Andre trakk fram de
flerfaglige perspektivene, ikke minst det samisk. Utfordringer med
internasjonalisering i utdanninger med strenge nasjonale føringer ble også
trukket fram. Det ble trukket fram at det har vært en holdningsendring hvor
institusjonene i større grad ser det handlingsrommet som forskrift og
retningslinjer gir. Skoleeierrepresentanten trodde at såkalt "profesjonell
ledelse" ville fungere mindre konserverende og raskere hoppe på nye
reformer. (Jeg for min del vil vel mene at "problemet" de såkalt
"profesjonelle" lederne ser med faglige ledere, ikke er at de er
uprofesjonelt konservative, men at de har faglige perspektiver som gjør at man
ser annerledes på en del ting enn de såkalt "profesjonelle".)
Til slutt hadde KD
noen ord. Også de la vekt på at utdanningene har fått til
profesjonstilknytning, forskningsbasering, bacheloroppgaven. Det må lages
faglige møteplasser for å bygge utdanningene sammen (men det kom ikke signaler
om penger til dette - men kanskje de har penger å bruke på det?)
Og dermed var både
følgegruppekonferansen og følgegruppas arbeid over. Så får vi se om det blir en
ny følgegruppe for femårig GLU fra 2017...
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar