FoU og publisering

For tida arbeider avdelingen jeg arbeider ved med et nytt system for tildeling av FoU-tid. Det er heldigvis bred enighet på avdelingen om at utviklingsperspektivet i FoU skal vektlegges sterkt, og også at høyskolens formidlingsoppgave skal være et viktig premiss. Men samtidig opplever jeg at de to diskusjonene av og til blandes sammen, og derfor skriver jeg dette blogginnlegget - som for mange sikkert vil oppleves som oppsparking av åpne dører.

Jeg mener vi har ialt fire dimensjoner. To av dimensjonene handler om FoU, altså forskning og utviklingsarbeid. For å forenkle noe helt voldsomt: jeg tenker at forskning ofte handler om å framskaffe (fakta)kunnskaper, mens utviklingsarbeid handler om å framskaffe et produkt eller en prosess.

Ofte vil et prosjekt være både forskning og utviklingsarbeid samtidig, men vektleggingen kan være ulik. For å ta noen eksempler: Vibeke Bjarnø ved min avdeling har vært sentral i et mangeårig prosjekt med å integrere IKT i fagene ved lærerutdanningen. Prosjektet har gitt mange innsikter som kan karakteriseres som forskning, men hovedpoenget med prosjektet er og blir selve integreringen. På samme måte har Mette Tollefsrud vært sentral i å få i gang en arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning. Mye god forskningsmessig kunnskap har kommet ut av det, men hovedpoenget har vært å utvikle en god utdanning. Hvis du spør disse to, tror jeg begge ville si at hvis de måtte velge mellom om selve "produktet" ble vellykket eller om de fikk forskningsmessig kunnskap, ville de valgt produktet.

Motsatt finnes det mellomting som heller mer mot forskning. En annen kollega er Uffe Jankvist. Han jobber ved Roskilde Universitet i Danmark. I sitt doktorgradsarbeid utviklet han et undervisningsmateriale knyttet til kodeteoriens historie og forsket på dette. Her var utviklingen av materialet kun et verktøy i forskningen, slik jeg forstår det - poenget var kunnskapen han kunne få om matematikkhistoriens funksjon i undervisningen.

Og for ordens skyld: aksjonsforskning ligger nærmere utviklingsarbeid enn mye annen forskning. Men det vil nok være ulike syn blant aksjonsforskere om det som er det viktigste er de praktiske konsekvensene av "aksjonen" eller om det er den forskningsmessige kunnskapen som kommer ut av det.

To andre dimensjoner er vitenskapelig publisering og formidling. I DHBs definisjon av vitenskapelig publisering ligger krav om a) ny innsikt, b) etterprøvbarhet eller anvendelighet, c) tilgjengelighet for forskere og d) fagfellevurdering. (Det siste punktet er vel egentlig mest en kontrollmekanisme om at de to første punktene er oppfylt.) Formidling handler om å gjøre kjent FoU-resultater blant bredere målgrupper.

Vi trenger både vitenskapelig publisering og formidling. Vitenskapelig publisering tvinger forskeren og utvikleren til å forholde seg til metode og til tidligere FoU-resultater og gjør det mulig for leseren å ta stilling til om a og b er oppfylt. I den ideelle verden vil jo forskeren og utvikleren uansett tenke gjennom metoden og sette seg inn i FoU-fronten. Men i virkelighetens verden er det nok ofte slik at det er når man begynner å tenke på publisering at man for alvor kaster seg over litteraturen for å sikre seg at man ikke har oversett noe fundamentalt. Den vitenskapelige formidlingen er derfor både nyttig for forskeren/utvikleren selv og for andre som skal bedrive eller formidle FoU på samme felt.

Formidling på sin side er viktig fordi det er slik resultatene når de som har bruk for dem, for eksempel yrkesfeltet eller allmennheten. Formidling har den bieffekten for forskeren/utvikleren at det tvinger fram en målgruppetenkning: Hva er egentlig poenget med min FoU? Hva kan min FoU ha av betydning for andre enn forskere?

Men også her er jeg skeptisk til å skille for sterkt. Det kan være mulig at samme publikasjon både tilfredsstiller kravene til vitenskaplig publikasjon og til formidling. Kanskje Darwins bøker var av en slik karakter, for eksempel? De ble ihvertfall omdiskuterte nok til at mange utenfor fagfeltet leste dem.

Så spørs det om det er noen sammenheng mellom disse begrepsparene. Det er ihvertfall slik at både utviklingsarbeid og forskning kan føre til vitenskapelige publikasjoner og kan formidles.

Neste spørsmål blir hvordan man opparbeider forskningskompetanse, utviklingsarbeidkompetanse, kompetanse i vitenskapelig publisering og formidlingskompetanse. Her har doktorgradsprogrammene lang erfaring i å ivareta forskningskompetansen og kompetansen i vitenskapelig publisering. Utviklingsarbeidskompetanse inneholder noen av de samme elementene som forskningskompetanse, men ikke bare. I forskningsprosjekter kan man ofte komme seg unna for stor kompleksitet ved å definere problemstillingen tilstrekkelig snevert, mens i utviklingsarbeid er man prisgitt en kontekst som kan være uoversiktelig og foranderlig, for eksempel. Førstelektorprogrammene som finnes har en rolle å spille i utvikling av utviklingsarbeidskompetanse. Mens formidlingskompetansen ivaretas i hovedsak gjennom spredte kurs, dessverre.

Som sagt innledningsvis: dette er et forenklet bilde, og det vet jeg. Og det er skrevet relativt kjapt og inneholder sikkert til og med unøyaktigheter som jeg strengt tatt er klar over - i tillegg til mange andre. Kom gjerne med kommentarer!

(PS: Noen liker å bruke en utvidet definisjon av "forskning" til å omfatte både forskning og utviklingsarbeid. Det kan være vel og bra til sine formål, men det er en akutt fare for at tenkning fra den rene forskningen forventes å kunne gjelde også når definisjonen utvides.)

Årets etterutdanningskonferanse for matematikklærerutdannere

Jeg har allerede begynt å glede meg til årets konferanse for matematikkmiljøene i lærerutdanningene. I år er det Høgskulen i Volda som arrangerer den, og den er i Geiranger 19.-22. september. Fagmiljøet i Volda er alt i gang med å lage hjemmeside og planlegge konferansen, og de varsler allerede at Morten Blomhøj blir en av foredragsholderne.

Dette blir nok bra!

Et undervisningsopplegg om matematikkhistorie

Fra lærerne på 5-10-utdanningen vår har jeg fått en utfordring: Gi et sekstimers undervisningsopplegg om matematikkhistorie.

Dette er en utfordring man ikke kan si nei til. Men enkelt er det ikke. Hovedmålsetningen min er å få fram ulike måter matematikkhistorie kan knyttes inn i matematikkundervisningen på. Jeg gir strengt tatt slipp på både kronologien og organiseringen ut fra matematiske tema for å få til dette, og det er litt skummelt. Men som en smakebit kan det fungere.

Jeg er også opptatt av å gjøre studentene klar over min wiki (eleviki), så jeg legger store deler av innholdet i undervisningen ut der. Senere vil jeg (og forhåpentligvis mange andre) jobbe med å utdype det som står der, slik at det blir en betraktelig bedre ressurs enn det foreløpig er.

Denne uka har jeg spesielt jobbet med navigasjon, og jeg har laget ei wikiside om navigasjon som er et utgangspunkt for senere utvidelse. Innspill er hjertelig velkomne.

En slags disposisjon for undervisningsopplegget ligger (etter hvert) på siden "Et sekstimers opplegg om matematikkhistorie".

Hvem skal lede Norges største lærerutdanning?

De offentlige søkerlistene til dekanstillingene ved Høgskolen i Oslo og Akershus er klare. Søkere til jobben ved Fakultet for lærerutdanning er

• Knut Patrick Hanevik (dagens dekan ved HiOs Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier)
  
• Maria Hollen (som jeg ikke vet noe om ut over at hun er 27 år, bor på Hamar og har søkt alle dekanstillingene.)
  
• Harald Jarning (dosent ved Pedagogisk Utviklingssenter ved HiO og tidligere underviser og studieleder ved Avdeling for lærerutdanning ved HiO)
  
• Olgunn Ransedokken (prorektor ved HiAk, tidligere studieleder og underviser ved Avdeling for lærerutdanning ved HiO)
  

På søkerlista står det at fakultetet heter "Fakultet for lærerudanning". Jeg håper det er en trykkfeil.

Hvordan et diskusjonsforum ikke bør se ut - og litt om førstelektorveien

Rektordebatten ved HOA er nå forsøkt samlet i én diskusjon: Rektordebatt. Det sier muligens litt om manglende erfaring med omfattende debatter på nett på disse høyskolene at noe så viktig som en rektordebatt drives i et så uegnet diskusjonsforum. Det er for eksempel ikke mulig å få en oversikt over innleggene (ut over det å se innleggene i sin helhet etter hverandre). Det går heller ikke an å lenke til enkeltinnlegg. Og kanskje verst av alt: Det finnes ingen enkel måte å finne ut hva som er skrevet siden sist du var inne i forumet. Man skal være en del mer enn gjennomsnittlig interessert for å gå inn i den materien.

Men jeg gjør likevel et forsøk: Førstelektorveien har vært diskutert såvidt i denne diskusjonstråden. Kari Toverud Jensen skriver:

Institusjonen vil ha behov for ulik kompetanse, både bredde og dybde og vi ser behovet for førstelektorkompetanse som nettopp står for bredde, faglig utvikling og i mange tilfelle for praksisnærhet. Det utføres utrolig mye viktig, spennende og bra utviklingsarbeid ved de to høgskolene og dette mangfoldet ønskes videreført. Dessverre er det mange resultater fra utviklingsarbeid som ikke kommer godt nok frem i lyset og vi må jobbe med synliggjøring og fremheving av alle de gode eksemplene. Vi vil utrede muligheten for et kombinert løp, men basert på PhD-forskriften, og med felles grads- og stillingsbetegnelse som en PhD for oppnådd kvalifikasjonsnivå.

Frank Meyer skriver:

Jeg tenker at vi fortsatt bør ha en slik prasksisnær vei for å heve kompetansen som førstelektorprogrammet. Vi trenger både F og U. Førstelektorprogrammet har vært et godt valg for mange - jeg er helt enig. Programmet har nå vart i ti år og blitt bedre og bedre. Mitt inntrykk er at det fungerer godt nå.

Likevel har jeg hørt om visse problemer også; spesielt at enkelte kolleger som har gått gjennom førstelektorprogrammet har fått problemer med å få godkjent dette for å få førstekompetanse. Jeg har imidlertid ikke oversikt over hvor mange personer det gjelder.

Det jeg kan tenke meg å gjøre som rektor er å forsøke framover å be KD (i forskriften) og UHR (i veiledningen til forskriften) om å presisere tydeligere hva de legger i ”Dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgrad” (§ 1-5 Kriterier for ansettelse i stilling som førstelektor).

Nina Waaler skriver:

Erfaringene med programmet har vært blandet. For mange har det vært en viktig og god karrierevei, mens for andre har det ikke ført fram til det ønskede resultat. Det er derfor gledelig at Universitets- og høgskolerådet nå har vedtatt at det skal nedsettes et utvalg som skal se nærmere på i hvilken grad det er behov og ønskelig og fortsatt ha en slik kvalifiseringsvei. I tillegg til førstelektorprogrammet vil det også være viktig å vurdere et annet alternativ; en såkalt professional doctorate. Jeg ser fram til konklusjonen på gruppens arbeid!

Vi ser at de snakker om litt ulike ting - noen snakker om førstelektor-dosent-veien som karrierevei, mens andre skriver om det konkrete programmet ved HiO. Derfor kan det være urettferdig å sammenlikne, men likevel: Kari Toverud Jensen legger stor vekt på viktigheten av utviklingsarbeid og mener at vi har mye av god kvalitet. Frank Meyer er samtidig opptatt av problemene med uklare kriterier. Nina Waaler, derimot, velger å starte med å si at "Erfaringene med programmet har vært blandet." Dette synes jeg er interessant. Kan man ikke si det samme om de fleste programmer? Hvor mange starter på PhD-programmer som heller ikke kommer i mål? Det at Nina Waaler tilsynelatende er mer tvilende til berettigelsen av selve karriereveien, mens andre rektorkandidater framhever betydningen av å ha den, kan bli viktig når jeg skal avgi min stemme.

Mer om rektorvalget

Rektorvalget ved HOA (Høgskolen i Oslo og Akershus) fortjener mer oppmerksomhet. Den som blir valgt vil fra 1. august være rektor for Norges klart største høyskole, og vil også kunne rekke å være rektor ved Norges tredje største universitet innen slutten av perioden. (UiO og NTNU er større, Universitetet i Bergen blir omtrent jevnstor med det nye universitetet som vil være en realitet en gang mellom 2014 og 2017.)

Jeg har kommet fram til at jeg må prøve å ta meg sammen og sette opp noen punkter om hva jeg vil prioritere når jeg skal vurdere kandidatene. Det kan være lettere å tenke ut hva jeg synes er viktig enn å finne forskjeller ved kandidatene bare ved å se på deres presentasjoner.

Det viktigste for meg er hva slags universitet man ønsker at HOA skal bli. Riktignok har vi en vedtatt universitetsstrategi, men som så mange slike dokumenter prøver den å gjøre de fleste til lags, mens hverdagens prioriteringer nok blir litt annerledes. Da vil lett konflikter komme til syne. En slik konfliktlinje som jeg følger nøye med på er mellom dem som ser med litt skepsis på førstelektor/dosent-kvalifiseringsveien og de som ser nettopp denne kvalifiseringsveien som sentral i arbeidet med å få et profesjonsorientert universitet med sterkt utdanningsrelevant FoU-virksomhet. Men det er vanskelig å se for seg at denne konfliktlinjen vil bli tydelig nok i valgkampen.

Et annet viktig poeng er at den kommende ledelsen må se viktigheten av å få oppslutning i personalet om sentrale avgjørelser. Vi har vært gjennom en fusjonsprosess hvor ledelsen mislykkes i å få fram sine argumenter for fusjon ovenfor store deler av personalet. Naturligvis vil alle kandidatene si vakre ord om medarbeidermedvirkning, men verden er nå engang så urettferdig at de teamene som har medlemmer fra sittende rektorat forventes å være litt konkrete på hva de vil gjøre annerledes enn sittende rektorat for å få til dette bedre.

Så er jeg opptatt av fordelingen av myndighet mellom sentralt ledd og fakultetene. De fire fakultetene vil hver være på størrelse med en middels stor norsk høyskole, og det er etter min mening viktig at mange avgjørelser fattes på fakultetsnivå eller lavere. (Nå er fakultetsnivået det laveste nivået med et styre med representanter for ansatte og studenter, så mye myndighet må nok holdes på det nivået.) Igjen så vil nok alle kandidatene være for delegering, men jeg er spent på om vi vil se noen konkretiseringer og eventuell uenighet her.

Så kommer et viktig punkt: kompetanse. Jeg er redd at jeg i liten grad er i stand til å vurdere kompetansen til kandidatene. Men jeg tipper likevel at det er her vi fort ender opp: hvis jeg ikke klarer å se forskjell på kandidatene på de tre første punktene, vil jeg ende opp med å gi min stemme til det trekløveret som magefølelsen min sier er mest kompetente. Jeg håper valgkampen gir meg noen svar.

Rektorvalg ved HOA - kandidatene

Det skal velges rektor ved den nye høyskolen Høgskolen i Oslo og Akershus. Den nye rektoren kommer til å hete Trine B. Haugen, Frank Meyer, Kari Toverud Jensen eller Nina Waaler. Alle rektorkandidatene jobber i dag ved Høgskolen i Oslo.

Rektorkandidatene stiller til valg som del av et team. Teamene som stiller er

• Trine B. Haugen, Jon Samseth og Eva Berthling Herberg
  
• Frank Meyer, Rikard Eriksson og Vera Berg
  
• Kari Toverud Jensen, Olgunn Ransedokken og Frode Eika Sandnes
  
• Nina Waaler, Knut Boge og Per Arne Olsen
  

For undertegnede er det både kjente og ukjente navn her. Trine B. Haugen er i dag prorektor for FoU ved HiO, Frank Meyer og Vera Berg har vært profilerte motstandere av fusjonen. Olgunn Ransedokken har jobbet ved HiO tidligere som studieleder, blant annet, og er nå prorektor ved HiAk. Frode Eika Sandnes er en av HiOs mest produktive forskere og har (som meg) tilknytning til Taiwan. Per Arne Olsen er i dag prorektor ved HiO. Disse spredte opplysningene er mildt sagt ikke noe godt grunnlag for å avgi stemme. Teamenes relativt innholdsløse egenpresentasjoner på nett gir heller ikke så mye innsikt. For eksempel sier Trine B. Haugens team at "Utdanningene ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være nasjonalt toneangivende". Økseskaft, sier jeg da.

Derfor er det viktig å følge med på debattene på nettet (som forhåpentligvis disse teamene blir aktive deltakere i i de par ukene fram mot valget) og også på debattmøter som arrangeres. I dag ble det første debattmøtet arrangert ved Høgskolen i Oslo. Det ble mange mål og færre virkemidler - og tomme fraser av typen "kjennetegnet på oss er at Vi Vil!" (Jon Samseth på Trine Haugens lag). Så er spørsmålet: dannet det seg i det hele tatt i løpet av dette møtet noen ideer om hva de ulike kandidatene står for?

Et spørsmål som potensielt kan skille teamene er hvor langt man skal gå i å la tellekantsystemet legges helt ned på individnivå. Nina Waalers team er etter det jeg har forstått det eneste som har lagt vekt på belønningssystemer for de ansatte, både for undervisning og FoU, men presiserte at det behøver ikke "bare finansielt".

Et annet sentralt poeng kan være hvordan man ser på de to alternative karriereveiene, førsteamanuensis -> professor og førstelektor -> dosent. Frank Meyers team la vekt på alternative karriereveier, og understreket at førstelektorveien er god for de som er praksisnære, i nærheten av yrkeslivet. Nina Waaler, derimot, stilte kritisk spørsmål til Meyer om dette. Alle rektorkandidatene lovte å ikke legge ned PUS eller legge det under noe fakultet.

Et tredje stridstema kan være hvor sentralstyrt man ønsker den framtidige høyskolen, en høyskole med kun fire fakulteter som alle er store. Frank Meyer la vekt på frihet til fakultetene, og både Nina Waaler og Kari Toverud Jensen snakket om instituttene som "kraftsentra" og "kraftenheter".

Tre av rektorkandidatene garanterte at det ikke ville bli noen flytting i denne perioden som ikke fagmiljøene selv ønsket. Trine B. Haugen, derimot, sa at hun "har ingen planer om å flytte noen som helst", noe jeg tolker som en mindre tydelig garanti.

Det ble for øvrig påpekt at hele den ene ledertrioen (Nina Waalers trio) tilhører ett fakultet.

Dør håndskriften?

Aftenposten har i dag en snodig artikkel under overskriften "Håndskriften dør. Hva så?" hvor de underligste påstander framkommer.

Arne Trageton ved HSH siteres på følgende: "Det er historisk interessant med håndskrift, men denne måten å skrive på er stort sett avskaffet – unntatt i skolen. (...) Håndskrift er i ferd med å bli en kunstnerisk aktivitet."

Det er i slike små øyeblikk jeg lurer på om jeg lever i et parallellunivers til forskerne. Men jeg slår meg ikke til ro med parallelluniversteorien - det må jo være Trageton som tar feil. For egen del bruker jeg håndskrift veldig mye - jeg skriver korte beskjeder til meg selv, jeg setter opp lapp på døra om at jeg er bortreist noen dager, jeg skriver stikkordslister når jeg skal i gang med en artikkel, jeg noterer i margen når jeg leser andres artikler. Og jeg har til og med lagt merke til at den eneste måten å levere inn forslag til vedtak på under møter i mitt avdelingsstyre, er å levere håndskrevne forslag (hvis man da ikke har forberedt dem på forhånd og derfor har med en utskrift). Og går jeg til renseriet for å levere ei skjorte til rens, får jeg jammenmeg en lapp med håndskrift på om når den er levert og når jeg kan få den tilbake.

Har Trageton forskning som viser at håndskrift stort sett er avskaffet utenfor skolen? I så fall bør jeg sikkert stille opp som forskningsobjekt, siden jeg er en av få gjenværende håndskriftbrukere, både profesjonelt og privat...

Landsstyremøte i LLH om skole

Jeg opplever ikke så sjelden at jobben min og ting jeg gjør på privaten går over i hverandre. Det var for eksempel tilfelle i dag, da jeg var gjest på LLHs landsstyremøte for å legge fram læreplangruppas arbeid - på et møte hvor også mange andre aktører i LLH-systemet presenterte sitt skolearbeid. Dette er arbeid som jeg sorterer under det "private" men som naturligvis har stor overføringsverdi til arbeidet som lærerutdanning.

Min rolle på møtet var som sagt bare å presentere arbeidet med LLHs lærebokpris, en pris som i år deles ut for tredje gang. Det var nyttig å presentere dette for LLHs landsstyre, selv om det er bare en ørliten del av det skolearbeidet LLH gjør. På møtet ble det presentert langt viktigere arbeider, som Skeiv Ungdoms Restart-prosjekt for skoleinformasjon, LLH Rogalands og LLH Oslo og Akershus' organisering av tilsvarende arbeid samt (ikke minst) LLH Trøndelags samarbeidsprosjekter med Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune for skolering av lærere og helsesøstre i deres område.

Dette ga både rent konkrete, metodiske tips til arbeid med seksualitet med elever, og også mer overordnede perspektiver på hvordan slikt arbeid bør organiseres. For eksempel ble det både argumentert for og mot bruken av ens egen komme ut-historie i slikt arbeid - argumenter som bør tenkes videre på.

LLH gjør mye arbeid for å bøte på de manglene som er i lærerutdanning og i skolenes undervisning på dette feltet.

- Gjør de leksene som lærerne sjekker

I garderoben før morgenens treningsøkt overhørte jeg noen ungdommer (ungdomsskoleelever) som diskuterte skolearbeidet.

- Gjør du lekser da? spurte den ene.
- Nei, ikke så mye. Jeg gjør de leksene som lærerne sjekker. svarte den andre.

Dette er mildt sagt ikke oppsiktsvekkende. Naturligvis vet vi at elever oppfører seg sånn. Mange av oss husker det nok også fra egen skoletid, og gjør vi ikke det, bør vi klare å tenke oss til det ut fra vår generelle menneskekunnskap.

Likevel viser internasjonale undersøkelser til stadighet at norsk skole i liten grad sjekker elevenes lekser. Hva er det som ligger til grunn for det? Er det en tro på at elevene vil lære mer hvis de selv velger om de skal gjøre lekser eller ikke? Eller at man ikke har tid til å sjekke det? Eller noe annet?

For egen del mener jeg at det er viktig at elevene får gode oppgaver å holde på med på egen hånd, mellom fellesøktene. Det er også viktig at de får følelsen av at læreren bryr seg om deres faglige progresjon - og dette kan man blant annet få til ved å vise interesse for hva elevene har fått til på egen hånd.

Kort sagt: fyren i garderoben i dag tidlig bør vite at lærerne er interessert i om han gjør leksene eller ikke - i alle fag.

HiOs læringsmiljøpris til arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning

HiOs siste læringsmiljøpris ble delt ut i dag, og den ble delt mellom sosialt arbeid og arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning. (Se HiO-nytt)

Den arbeidsplassbaserte førskolelærerutdanningen har måttet bryte ny mark i sitt forsøk på å knytte utdanningen sterkere til praksisfeltet og utnytte studentenes kompetanse sterkere i læringsarbeidet. Dette har - for å si det mildt - ikke vært uten motstand, men prosjektet får gode evalueringer og er blant det mest nyskapende som skjer på HiO.

I juryens begrunnelse står det at "Utdanningen har lyktes gjennom sin organisering å få til en nærhet til praksisfeltet som styrker sammenhengen mellom teori og praksis for studentene Vekslingen mellom ulike former for organisering av undervisning styrker læringsmiljøet og skaper erfaringsgrunnlag for andre fleksible modeller. Modellen er også et vellykket tverrfaglig samarbeid mellom fagpersonene som er involvert. Utdanningen har lyktes i å øke mangfoldet i rekruttering av førskolelærere."

Gratulerer!

(Undertegnede har ingen befatning med arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning, ut over at jeg som medlem av avdelingsstyret har vært med på en del vedtak som angår utdanningen.)

HPM Newsletter nr. 75,5

Neida, det er ikke tid for HPM Newsletter 76 allerede. Men noen av artiklene fra neste nummer er allerede tilgjengelig på HPM Newsletter-hjemmesida. Ikke minst First Announcement til HPM-konferansen i Sør-Korea neste år.

Enjoy!