Min
siste "landskonferanse for studie- og praksisledere" for denne gang
startet onsdag 6. mai. Etter barnesang var det dekan Birte Simonsen som ønsket
velkommen, mens statssekretær Bjørn Haugstad fra KD hadde meldt forfall og ble
erstattet av en student (Tine)
som fortalte at en resolusjon ble vedtatt i Studentparlamentet ved UiA med
fokus på studiekvalitet, skjønt i denne korte innledningen kom det ikke fram
hva resolusjonen gikk ut på. (Og i tillegg fikk vi en videohilsen fra
kunnskapsministeren, hvor han gjentok at femårig lærerutdanning skal inneholde
mer praksis, men uten at finansieringen av dette ble presisert.)
Det første faglige
innslaget var ved tidligere utdanningsdirektør Gunnar Skaar: "Utdanning i
spenningsfeltet mellom nytte og dannelse". (Som vanlig blir jeg litt spent
når dannelse settes opp som en motsetning til nytte, siden dannelse også er riktig
så nyttig.) Han varslet at det arbeides med å foreslå en PPU for
kulturskolelærere, og det er interessant.
Er skolens oppgave å
tenne lys eller å fylle flasker? Hva er det som foregår mellom "inn"
og "ut" i læringen? "Dannelse er det du kan når du har glemt hva
du har lært." Var noen godord i starten.
Han mener den
egentlige kampen om hva skolen skal være og hva læring er, foregår i to skjulte
dimensjoner. Den ene er kunnskapsdimensjonen (ferdig kunnskap vs
sosialkonstruktivistisk læringssyn). Den andre er formålsdimensjonen (nytte for
samfunnet vs individuell og kollektiv dannelse). Han presiserte at
ytterpunktene er ulike, men at de ikke er enten/eller (heldigvis presiserte han
det). Så satte han de to dimensjonene inn i et aksesystem så man får fire
kvadranter.
Han mente at vekten
har flyttet seg, med mer vekt på ferdig kunnskap og mer vekt på nytte. Men han
presiserte samtidig at dette er en uvitenskapelig påstand. (Jeg er slett ikke
så sikker på at han har rett. Jeg er helt sikker på at han har rett på retorikknivå,
men er ikke så sikker når det gjelder faktisk aktivitet i klasserommene. Jeg
tenker at det er store deler av norsk lærerstand som aldri fulgte opp
festtalene på 70- og 80-tallet med handling i klasserommet, og på samme måte er
det nok mye aktivitet i skolene i dag som ikke er i tråd med KDs anvisninger.
Og det finnes noe forskning å vise til for å underbygge det.)
Han konkluderte med
at det både handler om å tenne lys og fylle flasker, at det ikke er snakk om
dannelse eller nytte, men både/og, og det finnes ingen absolutt rette svar.
Han refererte
Mollenhauers fem prinsipielle spørsmål. Og han viste til tre ulike
internasjonale institusjoner med ulikt perspektiv på skole og utdanning:
Europarådet (verdier, menneskerettigheter), Unesco (miljø, balanse,
fattigdomsbekjempelse) og OECD (strategiske fag/ferdigheter). (Strasbourg kunne
vært et spennende mål for en framtidig dannelsesreise en gang i framtida,
forresten - der Europarådet ligger.)
Til slutt trakk han
fram viktigheten av krav - "Jeg tilbyr deg et krav" (Isaksen) -
forventninger er et tegn på tillit.
Foredraget var
retorisk godt (noe som ikke kommer fram i mitt referat i det hele tatt) og
minnet oss om en del velkjente problemstillinger som det er greit å ha friskt i
minne når vi skal diskutere nok en ny lærerutdanning.
Så var det
parallelle sesjoner basert på funksjon og utdanning. Jeg havnet rimeligvis på
seksjonen for studieledere på GLU. Vi startet kort ved at HiOA (ved meg)
fortalte om vårt tilbud om fremmedspråk i hhv. Spania, Frankrike og Tyskland,
og inviterte til samarbeid med andre. HiB har samarbeid med UiB.
Karakterkrav 4 i
matematikk: ingenting er bestemt angående praktiseringen av firerkravet.
Forslag om å ha forkurs i august ble skutt ned av studentorganisasjonene, fordi
man bør vite før høsten om man faktisk får studieplass, for å unngå å flytte og
skaffe hybel forgjeves. (Tilsvarende gjelder det å ha et krav i løpet av høsten
det første studieåret, som nok er det faglig mest meningsfulle.) Et alternativ
er da å ha et intensivt junikurs, og dette er kanskje det mest aktuelle. Det er
uklart om det blir UH-sektoren eller fylkeskommunene som får ansvaret for å ha
kursene. Det er rimeligvis stor skepsis til at man kan lære noe særlig varig på
et en måneds forkurs i matematikk, og det er uklart om det er en fornuftig
motivasjon at man har lyst til å bli norsklærer og derfor må ha forkurs i
matematikk. (Slik sett er jeg ambivalent til om UH-sektoren bør ha ansvaret for
kurset - vi ønsker vel neppe at studentenes første møte med matematikk i
lærerutdanning skal være et intensivt terpekurs.) Samtidig er det betenkelig at
karaktersnittet vil falle som følge av dette matematikkravet. (Fordi søkere med
høyt snitt men treer i matematikk blir utestengt til fordel for søkere med
lavere snitt men firer i matematikk.) For oss er det uansett viktig at
potensielle søkere får tydelig beskjed om at de kan søke selv med treer.
Et annet punkt vi er
skeptiske til, er nasjonale deleksamener. Det vil være en "fullskala
pilot" (man kommer unna noen lovregler ved å definere det som forsøk...)
Her er arbeidet i full gang, men det er tvil om det er juridisk holdbart å ha "pilotkarakteren"
på vitnemålet. Det pågår høring nå. Eksamenene skal være på samme dato overalt
(noen i desember og noen på våren) og ha sensorer fra hele landet. Det er ikke
konkludert om tema, men brøk kan være aktuelt. Eller desimaltall. Det blir
skoleeksamen på papir. Sektoren er ganske samstemt i at dette faglig sett er
lite fornuftig.
Så var det litt
diskusjon rundt femårig lærerutdanning. Noen mente at mandatet for
rammeplanutvalget er for ensidig opptatt av fag og fagdidaktikk, mens
pedagogikk, spesialpedagogikk, digital kompetanse og så videre ikke er nevnt.
Spørsmålet er om det blir åpnet for slike mastere, eller om man - hvis man er
interessert i spesialpedagogikk - for eksempel må ta en master i matematikk med
spesialpedagogisk vinkling.
På de mindre
institusjonene er det naturligvis også en kjempeutfordring å tilby alle
skolefagene, så lenge studentene skal fordype seg mer. Det er også et spørsmål
hvordan kompetansekravenefor å få lov til å ha master kan tolkes. Antall fag
studentene går ut med er også et problem, naturligvis.
Denne økta ble
dermed mest en utveksling av synspunkter på felles utfordringer, men det er
nyttig nok i seg selv. Vi har jo to dager til på videre diskusjoner.
Så var de formelle
delene av dag 1 ferdige, og det var en pause før middag.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar