Oppstartmøtet hadde en plenumsdel og en gruppevis del, og plenumsdelen startet ved en formell overlevering av ansvaret for retningslinjene fra Kunnskapsdepartementet (ved Rolf L. Larsen) til NRLU. Larsen la rimeligvis vekt på viktigheten av lærerutdanningene, det er et felt med stor oppmerksomhet - med god grunn. Media henger gjerne ut det negative. Han trakk fram bacheloroppgavene som noe som har gitt utdanningene et løft. Og praksisopplæring er i positiv utvikling. Men han mente at det er for lite samarbeid, og at "differensieringen mellom 1-7 og 5-10 er i tilbakegang". Dette siste er jeg usikker på - tilbakegang fra hva? Jeg er opptatt av at det skal være differensiering der det er faglig fornuftig - men heller ikke mer differensiering enn det. For enkelte fag er det bedre at faget tilbys til de studentene som brenner for faget, enn at de fagene som ikke tilbys (på grunn av for få studenter på hvert løp) er veldig differensiert.
Larsen hadde ingen nyheter å bringe om PPU-allmennfag. Femårig master på GLU skal innføres fra 2017, det er ikke bestemt om den skal være 3+2 eller femårig "integrert". Men KD ønsker ikke å ødelegge det som fungerer bra i GLU, så den vil bygge på dagens GLU. Han presiserte også at masteren vil knyttes til de sentrale skolefagene - som skal være fagdidaktiske mastere. Det er tydeligvis høyere prioritert å få fagdidaktiske mastere på plass i de sentrale skolefagene enn at alle fag skal med. Men jeg vil jo peke på at vi ved HiOA vil klare å tilby fagdidaktiske mastere i nesten alle skolefag. Karakterkravene som ligger i regjeringsplattformen vil bli innført, men det er uklart når og hvordan. Innføres de nå, vil opptakstallene bli på 30 prosent av det de var i fjor.
Han fikk etterpå spørsmål fra salen om yrkesfaglærerutdanningene, og han refererte til møter med kollega Sissel Grande og at forslagene fra gruppa vil behandles i tida framover. Han fikk også spørsmål om tilsettingsforskriftene, hvor studenter med 1-7-utdanning kan tilsettes på ungdomstrinn. Han ble spurt om dette innebærer at kravet om differensiering bør reduseres, men det mente han ikke at det burde.
Så var det klart for noen faglige innlegg som skulle sette tonen. Lars Løvlie snakket om "Formålenes politikk". Skole og utdanning er blitt sterkt politisert de siste årene (til tross for - skyter jeg inn - at det er vanskelig å se forskjellen på en Høyre- og en SV-statsråd i praktisk skolepolitikk). Skolepolitikken var tidligere konsensusorientert, mens den nå er mer opptatt av hva som bør endres. Verdier er i endring, og han trakk fram eksempler på verdier som er i spill. For eksempel: Martin Kolbergs kommentarer om skolevalget til de kongelige (starten på slutten for monarkiet) viser til den lange tradisjonen med at de kongelige legger vekt på det folkelige og fellesskapet - og hvor private skoler sees på som en motsetning til det. Sandefjordslærerne som ble truet med sparken for å nekte å sette "karakterer" på elevene på alle bauer og kanter ble til en kamp mellom kommunebyråkratiet og profesjonen. Lærernes profesjonsetiske plattform er en hjelp for lærere i en slik situasjon - elevenes beste er det viktigste hensynet lærere skal ta. Lærerstreiken som nettopp er over handlet mye om tillit - eller snarere mistillit - til lærere. Flertallet i folket tok parti for lærerne.
Verdidiskusjoner skaper verdier, og det må vi være bevisst. Han slo et slag for å diskutere verdier, ikke bare læringsutbyttebeskrivelser i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
Haldis Holsts tittel var "Citizen Education: Utdanning av verdensborgere". Hun jobber i Education International, hvor blant annet Skolenes Landsforbund, Utdanningsforbundet og Forskerforbundet er med. Hun advarte mot å slappe av med de gode Civic-undersøkelsene - global citizenship handler også om å kunne se oss selv fra andre lands perspektiv, det handler ikke bare om å drive elevrådsarbeid. Det er dilemmaer her: skal vi utdanne elevene med tanke på elevens utbytte eller med tanke på det samfunnet trenger? Er skolen mest opptatt av å integrere elevene i det norske, eller å gjøre elevene til verdensborgere?
Hun viste fram noen punkter som er viktige for "global citizenship education":
- Kunnskap (globale spørsmål og universelle verdier)
- Kognitive ferdigheter (kritisk, kreativ og innovativ tenkning)
- Kommunikasjonsferdigheter (med mennesker med ulik opprinnelse og bakgrunn)
- Handlingskompetanse (utvikle og delta i proaktive tiltak)
- Sosial kompetanse (empati, konfliktløsning)
Hvilke fag i lærerutdanningen sørger for de ulike av disse kompetansene, spurte hun. (Jeg mener at det ikke er noen selvfølge at det skal høre hjemme i noe enkeltfag. Og her er noe av problemet - hvordan håndterer retningslinjene det som ikke nødvendigvis passer inn i et fag?)
Kristi Lyngvær Engelien hadde et innlegg om "Profesjonsfaglig digital kompetanse - hva er det, og hvordan skal vi lykkes?" Hun startet med å snakke om den doble utfordringen i lærerutdanning: å skape gode læringsprosesser og sette studentene i stand til å gjøre det samme. I lærerutdanningene er det litt tilfeldig hvor kompetansen utvikles og det er for avhengig av ildsjeler. Hun legger vekt på at IKT må inn i fagene, vi kan ikke holde oss til "pedagogisk bruk av IKT". Det må da naturligvis se forskjellig ut i de forskjellige lærerutdanningene og i de enkelte fag. IKT må realiseres annerledes i språkfagene enn i samfunnsfagene. (Dette arbeidet har vi heldigvis kommet langt med ved HiOA, selv om det er et krevende nybrottsarbeid.)
Ane Krogsæter Aarres tema var "Lærerlæring - korleis utvikle endrings- og utviklingskompetanser i lærerutdanninga". Hun jobber på Fyrstikkaleen skole, som er en 8-13-skole. Hun spurte: "hva er det vi vil at lærere skal se tilbake etter fra utdanninga si?" Vi må lære studentene å se - og å gjøre noe med det de ser. Studentene trenger metoder for å utvikle metoder - lærerlæringsstrategier. Men hvordan utvikle studentenes endrings- og utviklingskompetanse? Hun mener at teorier og nye perspektiver er mest nyttige i de periodene i året når man lager periodeplaner og årsplaner - det er da lærerne har tid til å tenke litt større tanker og kanskje til og med lese en artikkel, ikke mens man planlegger morgendagens undervisningsøkter. Hun mente også at vi er for personfokuserte - hvis vi hadde fått til å diskutere undervisningen uten at lærerstudenten opplevde det som personkritikk, ville vi ha kommet langt. (Og dette passer også bra med det for eksempel Marit Johnsen Høines har jobbet med knyttet til veiledningssamtalen i praksis i lærerutdanning i matematikk.)
Eva Leffler snakket om "Entreprenöriellt ledarskap i läranderummet". Hun beskrev alle egenskapene man skal ha for å være entreprenøriell, men understreket at det er gruppen av lærere som trenger alle egenskapene - vi er for eksempel ikke avhengig av at hver eneste lærer kan trekke inn lokalsamfunnets ressurser, det hjelper mye å ha en lærer på hvert trinn som kan ha den rollen.
For å forholde seg entreprenørielt må lærere våge å ta risiko og involvere seg i studentenes læreprosesser.
(Det er interessant når entreprenørskap tolkes så vidt som i dette foredraget, nærmest som "god, ikke-rutinisert undervisning" - for da er det plutselig slik at vi jobber med entreprenørskap i alle fag og de fleste timer, ikke noe vi jobber med bare en gang iblant. Jeg er litt usikker på om så vide begreper er nyttige.)
I sine kurs jobber hun med medarbeiderskap, refleksjon og "tankevändor". Dette med medarbeiderskap henger kanskje sammen med det som er sagt tidligere på dagen, om fokus på gruppen og ikke bare på den enkelte. I en studie har hun intervjuet lærere som rektorene synes er entreprenørielle, og de viser seg blant annet å være lite redd for å feile - de ser det som noe å lære av. (Jf. Biestas siste bok med den vidunderlige tittelen.)
Så var det klar for gruppevis diskusjoner og vi som skal sitte i GLU-gruppa de nærmeste fire årene fikk treffe hverandre. Vi hadde en presentasjonsrunde, brannalarm og en del diskusjon rundt mandatet og om retningslinjenes status. Typisk nyttige innledende øvelser.
Gjennom diskusjonene kom vi etter hvert borti sentrale temaer som vi vil bruke en del tid på etter hvert. For eksempel: Er det for mange LUBer ("læringsutbyttebeskrivelser") i retningslinjene? (Ja) Er det for stor forskjell på nivå på LUBene i ulike fag? (Ja) Er trinndifferensieringen for utydelig - eller kanskje for sterk? Bør vi starte med å se på PEL (pedagogikk og elevkunnskap) eller med noen av de små fagene? Bør vi også ha overflytting med i tankene? Mener vi noe om skolerelevante fag?
Jeg sa forholdsvis lite, men her er en rask oppsummering av det lille jeg sa: jeg er enig i at det er for mange LUBer (det er vissnok ca. 1100 i de to utdanningene til sammen), men mener samtidig at for eksempel seksualitet er altfor dårlig dekket - i dag er det vel bare Naturfag 2 som med noe velvilje kan sies å behandle det - i sterk strid med signaler fra politiske myndigheter, inkludert sittende statsråd. Men vi kan lære mye av hvordan de ulike fagene håndterer LUBene: mens Naturfag 1 på 1-7 har noe sånt som 18 innholdsfokuserte kunnskapspunkter, har Matematikk 1 en elegant formulering om "inngående undervisningskunnskap i den matematikken som ligger på 1.-7. trinn" (etter hukommelsen). Det går an å skrive ting kort og likevel forplikte. LK06 finnes og behøver ikke gjentas i LUBene.
Og til slutt reiste jeg spørsmålet om hvordan vi skal ordne alt det som ligger mellom fagene, for eksempel bærekraftig utvikling, som i dag må kobles litt søkt til for eksempel pedagogikk og elevkunnskap.
Dagen endte ganske fort, egentlig, og vi er vel rimelig klar over at dette vil bli et krevende - og interessant - arbeid.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar