Dannelseskonferanse del 1 #dannelse #hioa

Som jeg blogget om alt for ei drøy uke siden; dagen i dag var en dag i dannelsens tegn. Ut fra tidligere dannelsesdiskusjoner jeg har deltatt på, signaliserte jeg vel en viss skepsis: det har lett for å bli interessante innlegg fra ulike ståsteder, uten at det er noen tendens til å nærme seg en felles forståelse av hva dannelse betyr for oss - eller enda mer konkret: hva vi skal velge ut som viktige dannelseselementer som vi må sikre at studentene våre møter i utdanningene. Programmet for dagen kunne tyde på at denne konferansen ville bli mer av det samme - en rekke forholdsvis korte innlegg fra flinke folk, med en lynkort paneldebatt mot slutten.

Etter oppstarten med Valkyrien Allstars ønsket HiOA-rektor Kari Toverud Jensen velkommen. Hun knyttet an til grunnlovsjubileet, men også til de nye utfordringene vi har med digital dannelse, som gir nye utfordringer i møtepunktet mellom ytringsfrihet og personvernm for eksempel. Rektor presiserte hva målet med konferansen er: å bevisstgjøre oss om våre utfordringer og hva dannelse kan være inn i våre utdanninger.

Ingela Josefsson fra Stockholms dramatiska högskola la vekt på selvstendig tenkning. Hun fortalte om et eksempel på en lærer, Berit, som kommer til en spesialskole og mistenker at et av de fysisk handikappede barnene der ikke samtidig var psykisk handikappet slik som han var kategorisert om. Barnet er i dag poet og lever et meningsfullt liv etter at Berit fikk kjempet gjennom sitt syn på eleven. Dette viser læreres betydning, og spørsmålet om hva det var Berit kunne som ingen av de andre lærerne kunne - og hvordan kan man lære dette? Josefssons svar er at høyere utdanning i stor grad handler om å kategorisere verden, mens Berits kompetanse var å se det unike barnet. Hun legger vekt på å ta utgangspunkt i fortellingen - en subjektiv fortelling om noe selvopplevd. I utdanningen bør den selvopplevde fortellingen utsettes for kritisk granskning fra medstudenter og veiledere. Og til slutt kommer den teoretiske refleksjonen, hvor hensikten er å fordype forståelsen av det man har opplevd.

Hun trakk fram filosofen Hans Larsson og vekten på intuisjonen, videre nevnte hun kort Sokrates og Aristoteles. Sitatene hun hadde om sammenheng mellom tanke og følelse var gode, men jeg fikk ikke notert dem.

Formiddagens høydepunkt var innlegget fra kunnskapsminister Isaksen. Han startet utenfor manus med å stille spørsmål ved hvordan intuisjonen kan overleve et kryssforhør a la Sokrates. Og deretter gikk han rett til sakens kjerne: Dannelse er et bredt begrep, og ikke alle deler av dannlsen er like viktig for utdanningene - han siterte Bjørneboe på "dannelse med og uten piano". Han viste til "taus kunnskap" - hvorfor blir ikke Isaksens lammecarrè like god som Hellstrøms når Isaksen bruker Hellstrøms oppskrift? Hans poeng var at avgjørende deler av dannelsen også er "taus", og nedfeller seg i normer og verdier i et fellesskap. Man tilegner seg dannelse ved å tre inn i et fellesskap. Dannelse i profesjonene må bety å tre inn i et profesjonsfellesskap og samtidig reflektere om fellesskapet. Det er derfor feil å se et skille mellom teori og dannelse på den ene siden og praksis og ferdigheter på den andre siden. Derfor er det også helt avgjørende at utdanningene er praksisnære. Dannelse er ikke noe ferniss man danderer over det andre, mene er i hjertet av det å ha en profesjonsutdanning.

Den dannelsen som våre utdanninger skal gi, kan ikke defineres likt for alle. Dannelsesbegrepet vil variere. En viktig del vil uansett være det å tenke kritisk og selvstendig om eget fag, som også forutsetter å være tett på praksis. Klidekritikk og faglig nysgjerrighet er viktige elementer. Skal man bruke teori i praksis, må man også lære å bruke teori i praksis. Et reflektert forhold til profesjonens rolle i samfunnet er også viktig.

Nøkkelen til dannelsesarbeid er at institusjoner selv arbeider med dette, basert på sine tradisjoner og verdier. Men studentene må få være aktive og tenke selv. Det er ingen motsetning mellom hard kunnskap og dannelse. Det er for eksempel ingen motsetning mellom mer matematikk og dannelse. Forståelse for hvordan samfunnet fungerer vil ikke bli dårligere av å forstå teori. Grunnleggende ferdigheter er også et viktig grunnlag for dannelse. Og dannelse er en viktig del av alle profesjoner og yrker, og har en like viktig plass på yrkesfag som for høgskoler og universiteter - for også rørleggere har behov for dannelse og har sin egen profesjonsetikk.

Dette ble en litt stikkordspreget gjengivelse av noen poenger fra hans innlegg, som egentlig fortjener at du kikker på det selv - det varte et knapt kvarter og ligger vel på nett.

Erling Dokk Holm hadde en artig tittel: "Dannelse - der fremmede møter hverandre". Han snakket ut fra sin tolkning av en bok av Albert Camus og han snakket om kaffebarer, hvor vi kan være sammen med andre og føle oss som del av et fellesskap uten å være nødt til å snakke med dem. Han trakk fram kaffens store rolle i dannelsen, blant annet gjennom kaffehus hvor folk kunne være sammen og diskutere temaer uten å bli fulle. Å håndtere skillet mellom privat og offentlig er en del av dannelsen, kanskje. "Dannelse trengs for å unngå å falle ned i gjørmen av det private." sa han, uten at jeg vet helt hvem han siterte. Han hadde viste også til godbiter som "Dannelse er å vite hva som er passe avstand" og begrepet "civil inattention".

Men innlegget var vel først og fremst humoristisk ment, og stort sett vellykket, selv om homoparodien hans og utfallene mot Kjeller ikke var av høydepunktene.

Det kan legges til (nå er jeg ute av referatmodus og mener ting selv) at skillet mellom det private og det offentlige er blitt utydeligere de siste årene, og at det krever en annen bevissthet. Sosiale medier er et eksempel på en fantastisk ny kommunikasjonsform som på mange og interessante måter sprenger den gamle privat-offentlig-dikotomien, med fascinerende nye dilemmaer som resultat.

Oddrun Sæter tok utgangspunkt i konflikt mellom "skjema" og "skjønn". Hun snakket om forskning hun gjorde på 90-tallet om bydelspolitiet i Konnerud og Fjell i Drammen, hvor hun i Konnerud opplevde at barnevernet hadde "satt taushetsplikten litt til side" for å få til et godt samarbeid og løse problemer på lavt nivå. Selv om dette muliggjorde et godt samarbeid mellom barnevern og politi, ble det negativt mottatt av sentralt hold i politiet, som snakket om en "muntlighetskultur" i bydelspolitiet. I konflikter mellom innvandrergrupper på Fjell ble det arrangert møter mellom disse og med en imam. De kalte dette å sette rettsreglene "litt til side" for å løse konflikter.

Kloke fagpersoner hadde funnet løsninger i som var ulike i de to bydelene - og begge steder var skjønnet på kant med "skjemaene". Dette viser viktigheten av at profesjonsutøverne har utviklet et godt skjønn - men forsåvidt også viktigheten av å kunne lover og regler.

Spesielt dette om forholdet mellom relaterte yrkesgrupper synes jeg er ekstra interessant, og det er på tide at vi får på plass møter mellom grunnskolelærerstudenter og for eksempel barnevernstudenter, barnehagelærerstudenter og helsesøsterstudenter i løpet av utdannelsen. HiOA har jo gode muligheter for å få til noe sånt, og vi er i gang med å knytte kontakter for å få til.

Så var det lunsj. Logistikken rundt lunsj er forsåvidt er et område det må jobbes mer med i dette bygget - etter en del minutter i kø uten engang å ha nådd fram til trappa opp fra kjelleren til første etasje (lunsjen var i andre etasje), bestemte jeg meg for å droppe den påspanderte lunsjen og heller gå til et annet bygg og spise matpakka mi. Som for øvrig var utmerket og ga meg fred og ro til å skrive ferdig dette blogginnlegget...

Og i samme slengen bestemte jeg meg for å følge resten av dagen fra egen PC - det er mer sutalaust, og gir samtidig mulighet til mer uproblematisk multitasking.