Hva gjorde lærerutdanningen i 2013?

På Khrono kan man nå lese mitt innlegg "Hva gjorde lærerutdanningen i 2013?" Dette var en fiks (og vill) idé: kan jeg skrive et innlegg som klarer å vise noe av bredden hos GFU uten å bli dørgende kjedelig og oppramsende? Hver enkelt får vurdere om det var vellykket.

I arbeidet med dette innlegget så jeg blant annet på tall som viser at vårt institutt - som altså bare er ett av fire institutter (riktignok det største) på ett av fire fakulteter ved HiOA - har flere undervisnings- og forskningstilsatte enn flere høgskoler. Med over 130 tilsatte har vi et svært solid fagmiljø innen skole og lærerutdanning, med ekspertise innen alle skolefag og innen de fleste problemstillinger skolen måtte ha.

Bakgrunnen for innlegget var delvis en del etterlysninger om "Hva mener lærerutdanningen om dette?" - som om lærerutdanningen har fastlagte meninger om det meste som foregår i norsk skole. Det har vi nok ikke - og som studieleder med personalansvar for mellom en fjerdedel og en tredjedel av GFUs ansatte har jeg heller ikke inngående kjennskap til hele bredden i fagkompetanse på instituttet. Men nettopp derfor var det litt morsomt å lage et slikt innlegg, for å synliggjøre litt av bredden.

Men jeg har vært litt usikker på om det var lurt. Det er spesielt to ting jeg har vært bekymret for: I innlegget nevnes en del ansatte ved navn, mens en del andre ikke nevnes i det hele tatt. De som er nevnt er relativt tilfeldig utvalgt, og alle forstår vel at det ikke går an å skrive et slikt innlegg hvor alle drøyt 130 ansatte nevnes. Konklusjonen ble at hvis ingen kan nevnes uten at alle nevnes, vil vi aldri få trukket fram noe av det vi gjør.

Den andre bekymringen er beslektet med den første: jeg nevner i innlegget stort og smått, hulter til bulter. Fireårige prosjekter er i innlegget beskrevet side om side med småinnlegg som kanskje bare har vært et biprodukt av noe helt annet. Innlegget kan virke ufaglig i at det ikke trekker fram noe og sier at "dette er stort og flott". Igjen er jeg pragmatiker: en mer faglig forankret utvelgelse ville ha krevd et flerfaglig sakkyndig utvalg til å skrive innlegget, og det ville dermed aldri ha blitt skrevet.

Så mitt motto er i denne sammenhengen: det er bedre å trekke fram folk for ofte enn for sjelden. Hvis vi som ledelse er flinke til å trekke fram ting folk gjør til stadighet, vil alle bli nevnt fra tid til annen, og alle kan senke skuldrene og være stolte av hverandre.

Så får vi se om det kommer flere slike oppsummeringer i årene som kommer...

(PS: Min tittel var "Hva gjorde GFU i 2013?" Skuffende nok har nok ikke omverdenen noe varmt og godt forhold til hva "GFU" står for (Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning), så den nye tittelen slår nok bedre. Men ulempen er at den er mer upresis - HiOA har jo lærerutdanninger på andre institutter enn vårt.)