søndag 2. mars 2014

Å gjøre en forskjell - og ikke bare i NVI-tellingen

På en annen måte enn før har det blitt populært å måle FoU-virksomheten vår. Jeg skriver om dette i en kronikk på Khrono: Tellekanter og perverse effekter. Målingen ser på hva vi har publisert i tellekantkanaler, og gir blaffen i hva som skjer med våre FoU-bidrag så fort trykksverta har tørket. Men heldigvis finnes det ulike måter å følge med på dette også, ihvertfall delvis.

Et artig hjelpemiddel for å oppdage at noen har referert til deg, er Google Scholar. Der ser jeg for eksempel at det er ni artikkelforfattere som er oppegående nok til å ha referert til min utmerkede artikkel "Teachers’ conceptions of history of mathematics" (en av dem er riktignok meg selv). Det er kanskje ikke så overraskende, for denne er publisert i ei bok fra Mathematics Association of America, og har derfor nådd en god del mennesker. For meg er det kanskje mer overraskende at min ganske så populærvitenskapelige artikkel "Geometriaktiviteter i lys av van Hieles teorier" er referert til i to masteroppgaver. Ved å leke litt i Google Scholar kan man altså oppdage artikler og sånt som henviser til deg, og som derfor fort slumper til å handle om ting du er interessert i. Og så kan man jo håpe at grunnen til at mange artikler ikke er referert til i det hele tatt, skyldes svakheter ved Google Scholar og ikke svakheter ved artiklene... (Takk til Øistein Gjøvik for påminnelse om Google Scholar.)

En annen idé er jo å søke i Google Books for å finne bøker hvor mine publikasjoner er nevnt. Dette er imidlertid forholdsvis frustrerende - mitt søk gir som resultat at min hovedoppgave er nevnt i et par bøker som jeg ikke klarer å få tak i, så jeg vet ikke hva de skriver. Og siden den ene er skrevet av en forsker jeg kritiserer forholdsvis krasst i hovedoppgaven min, er jo det litt spennende...

Men det er også andre måter å komme fram med synspunktene sine på enn ved å skrive artikler eller bøker. Selv skriver jeg jo blogg (som du formodentlig har fått med deg siden du leser dette blogginnlegget), og en av tingene jeg gjør er å blogge når jeg er på konferanser. Etter hvert som årene går setter jeg mer og mer pris på muligheten jeg har til å gå bakover i bloggen og minne meg selv på hva jeg har hørt ved tidligere konferanser. Mer overraskende er det at ting jeg har skrevet i bloggen min også dukker opp i artikler andre skriver. Jeg har riktignok bare ett eksempel på dette, men det er artig nok: En foredragsholder som jeg hørte på en konferanse og blogget om, plukket opp mine kommentarer og kommenterte disse videre i en senere artikkel: "One teacher who heard me speak on the subject put it well in his blog". Da blir det meningsfullt å blogge... (Glen van Brummelen (2010) Filling in the short blanks: musings on bringing the historiography of mathematics to the classroom, BSHM Bulletin: Journal of the British Society for the History of Mathematics, 25:1, 2-9.)

Ellers er det jo også annet man pusler med som blir til nytte. Ihvertfall er det artig å se at det snart er 2000 som har sett mine to YouTube-videoer om hhv. sirkelens areal og omkrets og om tredeling av et linjestykke.

Siden de færreste av oss skriver artikler først og fremst for at de skal telles, er det altså artig at det går an å følge litt med på hvordan de leses og eventuelt refereres til der ute i verden.