onsdag 25. mai 2016

Elever, KD, Wiles og streik

Jeg skryter stadig av at jeg har en variert jobb. Denne uka er en illustrasjon:
  • Mandag overvar jeg tre matematikktimer, fordelt på to andreklasser og en førsteklasse. Lærerne var i fyr og flamme, elevene virket motiverte og trivdes og de briljerte til dels med matematikkunnskapen sin. (Det er ikke så ofte jeg hører førsteklassinger snakke om kommutative lover.) Jeg skal etter planen besøke denne skolen fem dager til denne våren.
  • Tirsdag var jeg i møte i KD sammen med andre deler av HiOA-styret og HiOA-rektor. Dette var det toårlige styringsdialogmøtet mellom KD og HiOA, og det var første gang jeg har vært med på det. (Tidligere har jeg vært i styringsdialogmøter mellom instituttet og fakultetet og mellom fakultetet og HiOA sentralt, så jeg begynner å forstå tegninga.) Det var spennende - og det ble naturligvis en del snakk om ny lærerutdanning, og det er det alltid interessant å diskutere.
  • Likevel var nok høydepunktet (sorry, KD!) å være til stede i Universitetets Aula under utdelingen av Abelprisen til Andrew Wiles. Wiles står i en særstilling for meg: han er vel sannsynligvis den eneste nålevende matematikeren som har løst et matematisk problem som jeg hadde hørt om før det ble løst. Han er et sjeldent eksempel på en nålevende matematiker som har løst et problem som jeg ikke har problemer med å forklare for en gjennomsnittlig lærerstudent. (Ok, la meg innrømme det: han er vel den eneste nålevende matematiker jeg kan komme på som har løst et vesentlig problem som jeg kan forstå.) Ikke det at jeg forstår noe av løsningen, naturligvis, men det er for mye forlangt. I tillegg er jo historien om Wiles, helt fra han som skolegutt fant Fermats påstand på skolebiblioteket, helt fascinerende.
  • Onsdagen har så vært fylt av personalmøte om den femårige lærerutdanningen (hvor jeg hadde et innlegg om psykososialt læringsmiljø) og GFU-skolen, hvor jeg ble inspirert av kolleger som har vært ute i praksisfeltet og bragt innsikter tilbake.
Og torsdag og fredag? Det aner jeg ikke. Jeg aner jo ikke om jeg skal på jobb i morgen eller ikke - og det samme gjelder de nærmeste ukene. Akkurat i skrivende stund, drøyt fire timer før meklingsfristen (som jo bare er en tullefrist som man aldri forholder seg til), er magefølelsen at det blir en streik og at det i så fall ikke blir noen kort streik (nærmere to uker enn ei uke, tenker jeg ihvertfall). Men magefølelsen tar jo ganske ofte feil når det gjelder sånt.

Min rektor publiserte nettopp et innlegg om hvordan han følte det å streike sist han var i streik. Det er jo noe grunnleggende snålt over å streike i vårt yrke - vi har jo et relativt omtrentlig forhold til arbeidstida når vi først skal gjøre ferdig en artikkel eller er opptatt av et fagstoff, og det er ikke så lett å stenge hjernen helt for faglige tanker på kommando. Rettebunker er riktignok mer konkrete, og de gjør at det også blir en kortsiktig, målbar effekt av streiken. Og streikeretten gjelder nå også oss, og når det gjelder viktige spørsmål er det bare å puste liv i kampgløden og stå på barrikadene.

Så hvis du leser i nyhetene at det er blitt streik, er nok denne bloggen stengt på ubestemt tid...

onsdag 4. mai 2016

Er fakultetsstyrene nedlagt?



HiOA-styret skal i styremøtet 10. mai 2016 behandle en svært interessant sak: er HiOAs fakultetsstyrer nedlagt fra 1. august 2015? Saken er en oppfølging av at fagforeningene i juni 2015 påpekte at de mente at det ikke fantes noe vedtak om å nedlegge fakultetsstyrene. 

Bakgrunnen for saken er slik (i kortversjon – sakspapirene som angår saken til høgskolestyret er på cirka 47 sider og vil bli noe flere innen styremøtet):

Styret ved HiOA vedtok 10. februar 2015 følgende setning: «Styret tar det videre arbeidet med utvalgsstrukturen til orientering, og holdes orientert om arbeidet». Spørsmålet i saken er om denne setningen, sett i lys av sakspapirene og omkringliggende herligheter, skal tolkes som et vedtak om at fakultetsstyrene som formelt vedtaksorgan skal nedlegges og erstattes av fakultetsråd (et vedtak som ifølge UH-loven må fattes av «styret selv» og altså ikke kan delegeres).

Sakspapirene er tydelige på at

  • Vedtaket nevner ikke fakultetsstyrene, og tittelen på saken omhandler utvalg, ikke styrer.
  • Sakspapirene den gang inneholdt feilaktige påstander om at fakultetsstyrene ikke i realiteten var/er styrer, men råd. Det er grundig dokumentert at fakultetsstyrene var/er styrer.
  • En nedleggelse av fakultetsstyrene skulle vært gjenstand for forhandling med fagforeningene før styrebehandlingen, og det var de ikke (men de var drøftet).

Konklusjonen i sakspapirene, basert på en nøye gjennomgang av relevante papirer, er at styret faktisk mente å nedlegge fakultetsstyrene (og at protokollens taushet om dette er en «protokollasjonsmangel» som ikke ugyldiggjør vedtaket), at feilinformasjonen i sakspapirene ikke påvirket vedtaket og at en forhandling med fagforeningene heller ikke ville ha påvirket vedtaket. Styret inviteres derfor til å vedta at det i februar 2015 ble fattet et gyldig vedtak om nedleggelse av fakultetsstyrene.

Jeg er veldig glad for at dette spørsmålet får en grundig og skikkelig behandling – det er nødvendig etter en saksbehandling beheftet med så mange saksbehandlingsfeil. Det er grunn til å rose ledelsen for å ha tatt initiativ til en så nøye gjennomgang i en sak som er «arvet» fra forrige ledelse og slik sett må oppfattes som en uvelkommen distraksjon i arbeidet. Etter å ha lest sakspapirene sitter jeg med noen spørsmål:


  • Forsto styret at overgangen fra fakultetsstyre til fakultetsråd var en reell endring i vedtaksmyndighet, og at denne måtte vedtas av styret selv? Spørsmålet er nærliggende siden sakspapirene ga en gal framstilling av jussen, siden uttalelser i styremøtet tyder på at styremedlemmer oppfattet dette som «et rent navneskifte», siden styret ikke reagerte på at saken ikke var forhandlet og siden styret altså ikke valgte å formulere et eksplisitt vedtak om saken. Dersom de ikke forsto dette, er det vanskelig å tolke setningen i vedtaket som en endring av fakultetsstyrenes formelle status. Fakta i saken kan gi inntrykk av at styret trodde på sakspapirene – at dette var et «navneskifte» – og at det derfor var noe høyskoledirektøren kunne foreta.
  • Er det rimelig å se bort fra at dersom styresaken hadde inneholdt et tydelig vedtaksforslag om nedleggelse av fakultetsstyrene, med korrekt saksframstilling, kunne den offentlige debatten i forkant ha belyst saken bedre, inkludert de prinsipielle sidene ved vedtaket? (Som fagforeningene også påpeker, var det mange som lenge etter styrevedtaket fortsatt ventet på når saken skulle komme opp for styret slik at man kunne ta den store diskusjonen.)

Jeg synes saken er vanskelig. Men uansett utfall av denne saken, er den juridiske rapporten i sakspapirene svært interessant lesning. Den viser for eksempel at styremedlemmer ikke kan nøye seg med å forholde seg til det konkrete vedtaksforslaget, men at man også må være nøye med å korrigere saksframstillingen i sakspapirene dersom man er uenig i den – selv der den ikke påvirker selve vedtaket slik det er formulert. (Jeg må innrømme at jeg av og til har tenkt omvendt: at så lenge jeg går god for vedtaksformuleringen, har jeg ikke «pirket» på formuleringer i sakspapirene som jeg mener er feilaktige.) Den viser også at det kan være nyttig for styremedlemmer å sjekke Khronos dekning fra styremøtene, siden også medias dekning av styremøtene kan danne grunnlag for en juridisk vurdering av vedtakene i etterkant. (Det å sette seg og lese Khrono-dekningen av styremøtet etter en lang dag i styremøte, har så langt sjelden vært prioritert…) Og den gir et lærebokeksempel på hvordan saksforberedelse til viktige saker ikke bør være.