Tangenten 4/09: Læreren som vurderer

Hans Isdahl har et interessant leserinnlegg i Tangenten 4/09. Han peker på at det har skjedd en glidning i karakterkravene i videregående skole. I tidligere tider var det en ganske firkantet uskreven regel om at kravene til bestått burde være 30%, til treer 50%, til firer 65%, til femmer 80%. Men nå har det kommet nye grenser: 25-27%, 41-43%, 59-60% og 76-77%.

Det Isdahl ikke tar opp er hvordan prøvene har sett ut og ser ut. En fast strykgrense på 30% er bare en "fast" grense hvis eksamensoppgavene fra år til år har samme profil (altså er like vanskelige og har samme andel oppgaver på ulike vanskelighetsnivåer). Og på samme måte: Man kan ikke si at det å la 25-27% bestå på dagens prøve er "snillere" enn å la 30% bestå på tidligere prøver, uten å vurdere innretningen på de eksamenene som gis.

Videre bør man kanskje også se på om læreplanene er mer eller mindre ambisiøse enn før. Det er sikkert lett å finne områder hvor ambisjonene har gått ned (jeg tipper at euklidsk geometri er et slikt område), men samtidig er det områder som er en del av matematikkfaget som elever lærte lite eller ingenting om for 30-40 år siden, som sannsynlighetsteorien. Hvis læreplanene fylles med mer innhold og prøvene tester alt, kan 27% nå likevel tilsvare 30% før. Er det omvendt, er situasjonen enda verre enn Isdahl skisserer.

Det er grunn til å være på vakt, slik Isdahl er. Det er vanskelig å holde fast på kvalitetskrav over tid, og det ville vært interessant om noen gjorde en større analyse av dette feltet. Noen helt enkel oppgave er det ikke.

Osloelevene er flinke

Det snakkes mye om at mange skoler og klasser i Oslo har stor andel elever med svake norskkunnskaper. Det er jo et faktum som skaper utfordringer. Men ikke større utfordringer enn at Osloskolen er blant Norges beste. Denne gang er det karakterene VG har sett på, men nasjonale prøver viser liknende tendens. Man bruker uttrykk som "gettoskoler" om de (mest) multispråklige skolene i Oslo, men glemmer at skoleresultatene er svakere mange andre steder i landet.

Slike tall forteller ikke hele sannheten. Det finnes helt sikkert mange som vil prøve å nyansere bildet i forskjellige retninger. Men for meg virker en ting tydelig: Oslos skolepolitikere, rektorer og lærere har ikke latt høyere andel elever uten norsk som førstespråk bli en sovepute. De har ikke lent seg tilbake og tenkt at de kan skylde på det hvis resultatene blir dårlige. Når Astrid Søgnen blir spurt om framtida, sier hun ikke at "dette blir vanskelig - uff, her vil vi måtte få dårligere resultater". Nei, hun sier "Som skolesjef forholder jeg meg til elevene jeg har nå. Det er disse elevene vi skal utrette store ting og legge et godt løp for".

Det er godt å se gode resultater i skolen. Og så får bare vi lærerutdannere utdanne enda dyktigere lærere som kan utrette store ting ute i skolen for de elevene som er der i framtida.

Karakterer for videregående skole

Karakterstatistikken for eksamen i videregående skole er lagt ut, og mediene (f. eks. Aftenposten) kommenterer dem. Og journalistene leter etter stryk.

"Den foreløpige eksamensstatistikken viser at 20,4 prosent av elevene strøk i den minst krevende matematikken, samfunnsfag matematikk S1, 28 prosent oppnådde karakteren 2." skriver Aftenposten.

Ja, noe er galt når nær halvparten av elevene får dårligste ståkarakter eller lavere. Men om det er for mange som må ta matematikk som de ikke er motivert for, om det er lærerne eller lærebøkene som ikke er motiverende nok eller om det er elevene som prioriterer andre fag, det er umulig å si på grunnlag av karakterstatistikken. Eller kanskje det er ressurssituasjonen i skolen som gjør at matematikk undervises som et "teorifag" med store klasser. Det skal bli spennende å høre resultatet av Utdanningsdirektoratets vurdering.