Om teori og praksis

I et innlegg i Barnehagen (nr. 10/10) skriver Øyvin Ytreberg, pedagog ved Universitetet i Tromsø, som en del av et kritisk innlegg om arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning:

Tenker man seg litt mer om, skulle det være relativt innlysende at fag- og teorilæring skjer mest i situasjoner der det er fokus på fag og teori, mens læring av praktiske ferdigheter og praktisk skjønn skjer best i praksis.

Dette utsagnet kommer som en kommentar til ABF-studiets vekt på at teorien man arbeider med ved lesning av pensum og ved studiesamlinger, raskt skal utprøves, utforskes og reflekteres over i praksis. Jeg mener at Ytrebergs teori ikke er "relativt innlysende". Min erfaring er nærmest tvert om: det er veldig begrenset hva man kan lære (på en meningsfylt måte) av for eksempel pedagogisk teori uten å ha mulighet til å koble det til praksis. Og på samme måte er det klare svakheter ved det man lærer i praksis uten å ha teorien med. For allmennlærerutdanningens del (som jeg kjenner best) er det en sentral svakhet at praksisopplæringen og den teoretiske og praktiske opplæringen på høgskolen, i for liten grad henger sammen.

Innlegget for øvrig tror jeg at jeg avstår fra å kommentere, ut over at NOKUT-sitatene tolkes svært strengt av Ytreberg.

(Jeg har ingen direkte forbindelse med ABF-studiet, men har sittet i avdelingsstyret ved avdeling for lærerutdanning (LU)/avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) de siste fire årene, og som sådan gjort en del vedtak som angår ABF.)

HiOs læringsmiljøpris til arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning

HiOs siste læringsmiljøpris ble delt ut i dag, og den ble delt mellom sosialt arbeid og arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning. (Se HiO-nytt)

Den arbeidsplassbaserte førskolelærerutdanningen har måttet bryte ny mark i sitt forsøk på å knytte utdanningen sterkere til praksisfeltet og utnytte studentenes kompetanse sterkere i læringsarbeidet. Dette har - for å si det mildt - ikke vært uten motstand, men prosjektet får gode evalueringer og er blant det mest nyskapende som skjer på HiO.

I juryens begrunnelse står det at "Utdanningen har lyktes gjennom sin organisering å få til en nærhet til praksisfeltet som styrker sammenhengen mellom teori og praksis for studentene Vekslingen mellom ulike former for organisering av undervisning styrker læringsmiljøet og skaper erfaringsgrunnlag for andre fleksible modeller. Modellen er også et vellykket tverrfaglig samarbeid mellom fagpersonene som er involvert. Utdanningen har lyktes i å øke mangfoldet i rekruttering av førskolelærere."

Gratulerer!

(Undertegnede har ingen befatning med arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning, ut over at jeg som medlem av avdelingsstyret har vært med på en del vedtak som angår utdanningen.)

Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning

Høgskolen i Oslos arbeidsplassbaserte førskolelærerutdanning har vakt interesse (for å si det mildt) rundt om i landet. Derfor er det interessant å se den eksterne evalueringen som Devoteam daVinci har gjennomført. Jeg nevner hovedkonklusjonene under punktet "faglig merverdi":

• Hovedkonklusjonen er at ABF-studiet kombinerer de faglige kravene til lærerutdanning og førskolelæreryrket, med et arbeidsliv som stiller stadig større krav til fleksibilitet og mangfold.
  
• ABF påvirker undervisning og arbeidsformer i betydelig grad, og bidrar til utvikling i den retningen som rammeplaner og andre styringsdokumenter for førskolelærerutdanning og barnehager signaliserer.
  
• Rammene og modellen i ABF legger til rette for utforskning og utvikling på en
  måte som fremmer målene om medvirkning, mangfold og inkluderende læreplan.
  
• Når det gjelder erfaringsutveksling er det etablert gode arenaer for samarbeid
  mellom høgskolen og praksisfeltet. Det at en stor andel av lærerne på førskolelærerutdanningen er involvert i ABF, fremmer erfaringsutveksling mellom ABF og andre studiemodeller.
  
• ABF bidrar til hyppig kontakt mellom undervisningsinstitusjon og praksisfelt.
  Denne kontakten bringer med seg diskusjoner og kompetanseheving som er nyttige for førskolelærerutdanningen så vel som for barnehagene og bydelene. Dette igjen styrker yrkesrettethet og relevans og adresserer samfunnets nåværende og fremtidige behov på en god måte.
  

Jeg har foreløpig bare skummet den, men den ser ut til å kunne gi et interessant bidrag til en kunnskapsbasert debatt om denne utdanningen.


(Jeg er selv ikke involvert i denne utdanningen, men som medlem av avdelingsstyret har jeg likevel hatt ABF på dagsorden noen ganger, og er derfor interessert.)