Gatas Parlament og sommerlunsj

Arrangementer som "sommerlunsj" på jobben kan være krevende. Innslag som allsang, taler som oppsummerer studieåret som har gått og mat av typen som serveres på alle arrangementer på jobben er ikke nødvendigvis jubelgrunn.

Årets sommerlunsj var litt annerledes. Et fiffig grep var å invitere Gatas Parlament til å underholde underveis. De er jo knallgode. Hvordan vi har råd til det? Det er jeg spent på å få se når årsregnskapet kommer, men jeg tipper at det hjelper at moren til to av parlamentsmedlemmene jobber hos oss.

Så var det taler, men slett ikke av den verste sorten. Og til og med kaka var annerledes enn de to typene som vi får alle andre ganger det er kake å få.

Og dermed er semesteret offisielt slutt, antar jeg. Uheldigvis har jeg ikke ferie før om en måneds tid, riktignok...

Mange prosjekter...

Til tider synes jeg det er deilig å ha mange prosjekter gående samtidig, fordi det gjør at jeg alltid kan legge vekk et prosjekt og isteden jobbe med et annet når jeg blir litt lei. Men til tider kan det bli litt mye på en gang.

Bare for å gi et eksempel så holder jeg for tida på med

• Et kurs i førstelektorprogrammet som heter Fragments, som blant annet krever at jeg må lese en god del fagstoff og skrive et essay innen ei uke har gått. (Se egen blogg om dette kurset.)
  
• I førstelektorprogrammet skal det være en såkalt "midtveisevaluering" etter drøyt 40 prosent av tida, og denne skal være klar neste uke.
  
• Jeg bør stadig oppdatere og videreutvikle eleviki - lærerutdanningswikien som er ment å være mitt hovedprosjekt for tida.
  
• Jeg har denne uka bidratt litt til en artikkel som forhåpentligvis kommer i Tangenten om ikke så lenge.
  
• Innen neste uke bør jeg ha rettet ferdig studentenes "skolestartoppgaver" og også deres mappekrav som de leverte for et par uker siden.
  
• FHiOHLs ressurspakke - som jeg er redaktør for - bør komme ut i 2. utgave om noen uker.
  
• Neste nummer av HPM Newsletter, som jeg er medredaktør for, bør også komme med et nytt nummer neste uke. Kanskje neste helg går til det.
  
• Planleggingen av neste års etterutdanningskonferanse (hvor jeg sitter i arrangementskomiteen) har så vidt kommet i gang.
  
• Jeg må sende et "abstract" til konferansen ESU 6 (som jeg skal skrive sammen med en gresk kollega) innen utgangen av oktober.
  
• Sammen med en annen kollega arbeider jeg med en artikkel basert på undersøkelser om hvor mye studentene jobber med studiene sine.
  
• Jeg må naturligvis også planlegge undervisningen som jeg skal holde de nærmeste ukene.
  
• Jeg har to essayer på gang som jeg har fått tilbakemelding på fra mine kursholdere på førstelektorprogrammet, og som bør skrives ferdig.
  
• I tillegg har jeg til og med noen småoppdrag som jeg ikke kan nevne her.
  

For ordens skyld: alt dette er ting som jeg bør jobbe med i uka som kommer eller som jeg har jobbet med i uka som gikk. Og torsdag og fredag til uka går med til en konferanse.

Jeg tviler ikke på at det er mange, mange som har minst like travle dager som dette, men jeg fikk nå likevel lyst til å gi et lite innblikk i tilværelsen som høyskolelektor...

Jobb og privatliv i sosiale medier (versjon 1)

Dette innlegget omhandler temaer som jeg nok kommer til å fortsette å tenke på. Derfor vil jeg veldig gjerne ha kommentarer og innspill.

Bruk av sosiale medier reiser noen spørsmål som ikke fantes i nøyaktig samme form for ti år siden. For eksempel:
- Hva svarer jeg når jeg på Facebook får en venneforespørsel fra en av mine studenter?
- Kan jeg stille faglige jobbspørsmål fra den samme Twitterkontoen som jeg bruker privat?

Jeg har to viktige hensyn å ta:
- Jeg vil ikke bruke jobben og jobbkontakter til å fremme private synspunkter som ikke kan belegges faglig
- Jeg vil utnytte sosiale medier også i jobbsammenheng, der det er nyttig.

Rent umiddelbart kan det virke som det enkleste er å prøve å ha et skarpt skille. For eksempel har jeg skilt mellom private og jobbrelaterte blogger. (Bjørn på norsk er en privat blogg som for tida brukes mye til politikk, mens Lærerutdanneren Bjørn er en jobblogg.)

Dette hjelper et stykke på vei, ihvertfall for egen del. Jeg klarer selv å holde orden på når jeg er i møte med kunnskapsministeren i jobbsammenheng og når jeg kritiserer ham på politisk grunnlag i min private blogg...

Med andre personer er det mer uklart - og uhensiktsmessig å skille like klart. Jeg kommuniserer en del med LLH-lederen, dels privat som LLH-medlem og dels jobbmessig som lærerutdanner. Jeg bruker jobbtid til å jobbe med homotematikk og bruker privat tid på ting som jeg like gjerne kunne ha fått lønn for. Dette er ikke særlig problematisk, siden målsettingen i begge tilfeller er den samme - å styrke læreres kompetanse.

Om andre klarer å skille, er jo dessuten uansett et spørsmål. Det "beste" eksemplet er da Nina Karin Monsen begynte å trekke mine studenter inn i en diskusjon vi hadde om felles ekteskapslov.

Og så er det Facebook og Twitter. Så langt har jeg prøvd å tviholde på at dette er "private" arenaer, hvor jeg kan være polemisk, politisk, personlig og av og til usaklig. Men jeg ser jo stadig flere eksempler på at Facebook og Twitter kan brukes også i jobbsammenheng. Når jeg utforsker slike muligheter, må jeg da justere den private bruken samtidig? Og er "private Bjørn" villig til det for at "jobb-Bjørn" skal få bruke dem til jobbting?

På den annen side: Jeg holder ikke Facebook så "ren" at jeg ikke er venner med kolleger. Jeg ser jo også at det kan være problematisk - det er sikkert ikke alle kolleger som har glede av å lese om mine private synspunkter, samtidig som de kanskje ikke vil fjerne meg som "venn". Heldigvis finnes det mange innstillinger som gjør at de da kan velge å ikke få oppdateringer fra meg.

Spørsmålene gjelder ikke bare meg, naturligvis. Andre må vel gjøre liknende vurderinger. Jeg ser at Frank Rossavik bruker Twitter aktivt - er han da privatperson, Morgenbladetredaktør eller begge deler? Bård Vegar Solhjell blander privat musikksmak inn i sine politiske utsagn.

Jeg blir også alltid fristet til å trekke paralleller til tida før internett. Kunne man da ringe en kollega og spørre om hjelp til noe privat, eller ringe en venn og be om tips til noe i jobbsammenheng? Ja, naturligvis kunne man det - i noen grad. Kunne man dele ut løpesedler på torget selv om man risikerte å treffe kolleger der? Ja, naturligvis. Men internett gjør det mye mer omseggripende og åpenlyst. (Og parallellene er ikke alltid så enkle å finne. Hvis jeg er "venn" med en kollega på Facebook - blir da det å polemisere for et politisk parti på Facebook parallelt til å dele ut løpesedler til kollegaen på jobben?)

Inntil videre er mine svar på de to innledende spørsmålene:
- Jeg svarer nei til studenter som vil bli "venn" på Facebook. Jeg ønsker å beholde en viss "profesjonell distanse" til studenter som jeg skal ha opp til eksamen. Jeg ønsker dessuten å kunne sjekke Facebook på fredagskvelden uten å få spørsmål fra studenter akkurat der. (På samme måte er jeg faktisk så "gammeldags" at jeg prøver å oppfordre folk på jobben til å sende mail, ikke ringe på mobiltelefonen - det også for at jeg kan velge når jeg forholder meg til jobben.)

- Jeg fortsetter med å utforske bruk av Twitter og Facebook i jobbsammenheng, men innser at jeg må følge med på utviklingen og vurdere å opprette egne kontoer for jobbruk.

(Innspill ønskes, som sagt!)