Vi trenger større mangfold blant lærerstudentene

NRK har i dag et intervju med lærerstudenten Usman Choudri. Han er en av få med minoritetsbakgrunn ved allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo, til tross for at ungdom med minoritetsbakgrunn generelt tar høyere utdanning i større grad enn etnisk norske. Mange velger utdanninger som i foreldrenes hjemland har større prestisje enn læreryrket, som jus og medisin.

Intervjuet viser med all mulig tydelighet hvorfor det er viktig å få denne studentgruppa til å velge lærerutdanning. Choudri sier: "Jeg tror jeg kan bruke min bakgrunn som en ressurs. Jeg håper å kunne hjelpe og guide noen. Jeg behersker arabisk, urdu, punjabi og hindi. Det er en ressurs når det gjelder ungene, men også foreldrekontakten. De tar kontakt og føler en trygghet fordi jeg skjønner språket deres og vi har felles erfaring", sier han.

For ordens skyld: det er da ikke snakk om at elevene skal undervises på urdu eller at foreldremøter skal skje på hindi, men at lærerens språkkunnskaper for eksempel gjør at han kan avklare enkelte sentrale begreper på elevens hjemmespråk eller at samtaler med foreldre på tomannshånd kan foregå på foreldrenes eget språk. For en fordel! Å kjenne foreldrenes kultur bedre enn gjennomsnittsnordmannen er også en ressurs, samt at det er godt at noen i lærerstanden har praktisk innsikt i hvordan det er å forholde seg til flere kulturer.

Selv om jeg naturligvis er fornøyd med de studentene jeg har i dag, ser jeg fram til at studentmassen i årene framover i større grad vil speile den befolkningen som vi utdanner lærere for.

(For ordens skyld - i tilfelle noen skulle ha glemt det: jeg underviser altså matematikk ved Høgskolen i Oslo. Jeg kjenner Choudri også derfra. Generelt vil jeg naturligvis være svært forsiktig med å omtale egne studenter i denne bloggen, men jeg gjør et unntak når jeg kan basere omtalen på oppslag i media.)

Studenter ikke latere enn lærerne?

Min gode kollega Geir Martinussen og jeg hadde 10. april et nytt innlegg i føljetongen om lærerstudentenes studieinnsats. Utgangspunktet var at vi 23. mars prøvde å nyansere bildet av at lærerstudenter er late, blant annet ved å vise til våre egne undersøkelser. 29. mars svarte Kai A. Olsen på dette, og mente blant annet at det var freidig av oss å bruke en liten undersøkelse til å så tvil om mange store. Målet med innlegget 10. april var å oppklare dette - mange av svakhetene ved de store undersøkelsene er jo også nevnt av disse forskerne selv, men den har ikke fått de samme store overskriftene som de lave tallene.

Det er morsomt å se at dette siste innlegget fikk tittelen "Studenter ikke latere enn lærerne" i Aftenposten. Jeg kan ikke se at vi har sammenliknet studentene og lærerne. Og i det første innlegget kom vi i skade for å nevne kun én gang at det var lærerstudenter vi undersøkte - og det var attpåtil i overskriften, som Aftenposten endret. Dermed var det umulig å forstå det for de som skulle lese det.

Det er mye styr med å skrive innlegg i en avis - i begge tilfellene måtte vi kutte store deler av innleggene for allernådigst å få spalteplass. Men det er overraskende mange som fanger opp slikt som står i Aftenposten, så det er nok fortsatt noe mer effektivt enn å blogge...

(Resultatene i undersøkelsen vår skal legges fram på konferansen "FoU i praksis" i mai. Og med det samme vi snakker om studentenes studieinnsats: Rapporten "Tiltak for økt studieinnsats", rapporten fra studieinnsatsutvalget som jeg ledet for et par år siden, er fortsatt relevant. Den finnes på Bibsys.)