onsdag 31. oktober 2012

Ledelse av endringer

Endringsledelse var et av temaene på HiOAs ledersamlingen i dag. Ledelse handler veldig ofte om å prøve å få til endringer. Rimeligvis er det enklere å få til endringer hvis de som skal gjøre jobben både er enig i at det er behov for endring, er enig i hvilken endring som bør skje og har tro på at organisasjonen kan få til endringen. Fusjonsprosessen vi nettopp har gjennomført var nok et eksempel på en endring hvor store deler av personalet ikke så at det var nødvendig med noen endring og heller ikke var enig i at fusjonen var et fornuftig svar på utfordringene.

Noe av det klokeste jeg hørte i dag var "det finnes ikke 'motstand mot endring', bare legitime motforestillinger". Jeg husker verken hvem som sa det eller hvem han siterte, men poenget er klart: diskusjoner om endringsledelse kan fort ende opp i en psykologisering hvor man mener at de som ikke ønsker en bestemt endring er endringssky og har vikarierende argumenter. Som leder vil det ofte være klokt å overse slike tolkninger, og heller ta folks motargumenter på alvor. Det er nemlig tvilsomt om man klarer å overbevise noen ved å avfeie argumentene deres og skylde på endringsvegring...

I vår konkrete situasjon har vi en kjempejobb med å få alle i gang med FoU. Hvis vi ikke på relativt kort tid kommer dit at de aller fleste publiserer, står vi i stor fare for at en mer differensiert FoU-tildeling tvinger seg fram, hvor de som underviser mest i mindre grad har egen FoU. Det mener jeg vil gå ut over kvaliteten både på utdanningene og FoUen. Vi fikk noen gode gruppediskusjoner om dette på ledersamlingen. (Samtidig er det viktig at FoUen er relevant for profesjonene, ellers risikerer vi å ende opp som et klassisk universitet, ikke som et profesjonsuniversitet.)

Det var også ei fin økt hvor høgskoledirektøren presenterte hvor bevilgningene våre komemr fra (basisbevilgning og resultatbasert tildeling og så videre). Jeg satt et par år i avdelingsstyret før det gikk opp for meg hvorfor avdelingen gikk med så store underskudd - så og si hele underskuddet kunne forklares i at vi var i sterk ekspansjon og at bevilgningssystemet tildeler pengene lenge på etterskudd. Det var beroligende at det virket som at det var få i salen som ble særlig overrasket over innholdet i presentasjonen.

Ellers merket jeg meg med glede at begrepet "FoU-basert undervisning" ble brukt av flere. Tidligere har det vært mye snakk om "forskningsbasert undervisning", men Universitets- og høgskoleloven fastsetter jo at undervisningen skal være bygget på det beste av forskning og utviklingsarbeid, så det er "FoU-basert undervisning" som blir mest i samsvar med loven - i tillegg til at dette begrepet ikke risikerer å usynliggjøre utviklingsarbeidet.

Dette innlegget var ikke noen oppsummering av dagen, bare noen få punkter jeg følte for å skrive om. Nå må jeg over på å svare på eposter, for en dag på seminar gjør jo at man kommer alvorlig på etterskudd med sånt...

tirsdag 30. oktober 2012

Når media ringer...

De fleste er enige om at lærerutdanningen er en viktig utdanning. Det så vi et eksempel på i dag: deler av New York sto under vann, men hovedoppslaget på forsida av Norges største avis var at lærerstudentene våre stryker på matematikkeksamen.

Klokka 06:46 tikket det inn sms om at NRK Østlandssendingen gjerne ville prate med meg. Etter en rask sjekk med sjefen om at det var greit at jeg tok meg av den henvendelsen avtalte vi at jeg skulle komme i studio. Jeg hoppet av t-banen på Carl Berner og tok en drosje til NRK.

Å bli intervjuet direkte på radio - i en kanal med rimelig mange lyttere - er en skummel affære. Jeg mistet da også fullstendig tråden underveis i intervjuet, men fikk nå sagt en del fornuftig også - etter min ringe mening. Hele saken krever en balansekunst. Hovedbakgrunnen for den høye strykprosenten er etter min mening at studentene - til tross for treer i videregående skole - har for dårlige forkunnskaper i matematikk. De trenger derfor å arbeide med å forbedre disse forkunnskapene parallelt med at de jobber med de nye fagområdene pedagogikk, norskdidaktikk og matematikkdidaktikk. Dette blir for krevende for en del, og de stryker når vi tester dem i disse forkunnskapene. Og selv om det var HiOA som kom i medias søkelys denne gang, er dette et nasjonalt problem - alle lærerutdanningsinstitusjoner vil nikke gjenkjennende når dette beskrives.

Samtidig må vi jo ikke være arrogante - det kan naturligvis også være ting i HiOAs tilrettelegging for studentenes læring som ikke er optimal. Det er for eksempel uholdbart at studentene ved noen anledninger har måttet sitte i trappa på forelesninger fordi forelesningssalen har vært for liten - men jeg tror ikke et øyeblikk på at studentene stryker fordi de sitter i trappa. Og noen av studentene mistet sin gode lærer underveis i året på grunn av sykdom, og andre gode lærere i staben steppet inn og vikarierte - studentene vil naturligvis heller ha den samme læreren enn plutselig å få en ny. Men heller ikke det bør være grunn nok til å stryke på eksamen.

Worst case-scenariet ved slike medieoppslag er at folk tror at lærerutdanningen er dårlig og at lærerstudentene vi uteksaminerer ikke kan fagene sine. Men strykprosenten i seg selv betyr jo ikke det - den kan like gjerne bety at lærerutdanningen er en krevende utdanning og at vi stiller høye faglige krav. Det var det også viktig å prøve å få fram i et hektisk intervju.

Her er nyhetssaken NRK laget på basis av det korte intervjuet: Vil ha høyere krav til lærerutdanningen. (De som hørte intervjuet legger kanskje merke til at jeg aldri sa at jeg ønsket høyere krav for å komme inn på lærerutdanningen, men pytt...)

Nå når jeg har fått intervjuopplevelsen litt på avstand (14 timer på avstand), tenker jeg at det ikke var så verst. Da Aftenposten intervjuet meg, snakket jeg ganske lenge med journalisten, og han plukket så ut en del sitater som definitivt ikke inneholdt mitt hovedbudskap. Intervjuet på direkte radio var langt mer nervepirrende, men ga meg tross alt muligheten til å komme "usensurert" til orde og dermed få fram hovedpoengene. At jeg dummet meg litt ut med å si "hva var det jeg skulle si..." underveis på direkte radio kan jeg leve med hvis budskapet for øvrig kom fram...

Se også TV-innslag i dag.