Om å telle forskning

Terje Lohndal har i dag et debattinnlegg i Aftenposten som illustrerer noen av feilslutningene man kan gjøre når forskning forsøkes redusert til poengberegning. Han skriver: "Aftenposten hadde nylig et oppslag om at én av fem forskere ved Universitetet i Tromsø (UiT) ikke leverer poenggivende forskning. [...] Mange offentlige universitetslærere skal bruke halvparten av arbeidtiden på forskning. Undersøkelsen fra UiT viser at dette ofte ikke er realiteten, [...]"

Vi ser at Lohndal blander sammen begrepene "forskning" og "poenggivende forskning" - han ser rett og slett ut til å tro at det er to sider av samme sak. Det er det ikke. For å ta et for meg nærliggende eksempel: Meg selv; Jeg har i det siste kommet i gang med å få poeng for deler av mine forsknings- og utviklingsarbeider. Men ser jeg tilbake på FoU-produksjonen min de siste årene, vil jeg nok ikke uten videre si at det er de poenggivende publikasjonene som er de viktigste. Hvorfor har jeg så ikke fått poeng for disse viktigste publikasjonene? Fordi de er lagt fram på internasjonale konferanser hvor proceedings riktignok har fagfellevurdering, men de utgis av ulike aktører fra gang til gang, og derfor ikke kan anerkjennes i det norske systemet. Hadde disse konferansene holdt seg til ett forlag og fått proceedingsene registrert som en "serie", ville det vært enklere. (Det er mulig at jeg kunne fått gjennomslag for å gjøre noe med akkurat dette, men det er grenser for hvor mye krefter jeg skal bruke på å endre konferansenes publiseringsmetoder bare for å tilfredsstille et særnorsk tellesystem.)

UiTs lave poengproduksjon kan skyldes at de ansatte der forsker lite. Men det kan altså også skyldes andre ting - kanskje særlig at de enten har vært for lite opptatt av å publisere i tidsskrifter som er poenggivende eller at de rett og slett har vært for dårlige til å spille inn "sine" tidsskrifter til poengsystemet. (For joda, det gjelder å komme med forslag på et tidsskrift tidsnok til at det kan bli poenggivende innen artikkelen din kommer på trykk. Er du for sent ute, blir det ikke poeng.)

Ved avdelingen jeg jobber på ved HiO har vi nettopp vedtatt et system for tildeling av FoU-tid hvor det ligger noen minstekrav både for publiserings- og formidlingspoeng. Det mener jeg er greit nok, så lenge vi ikke innbiller oss at vi måler alt av verdi. Vi måler noe, men må i tillegg bruke en solid dose skjønn - hvis en ansatt kan dokumentere å ha brukt FoU-tida si på verdifullt FoU-arbeid uten at det har vært egnet publiseringskanal, er det ingen grunn til å slå hånda av vedkommende.

Jeg forutser at UiT vil oppleve en sterk økning i "FoU-produksjon" i årene som kommer. Men når de tallene kommer, og UiT "friskmeldes", vil jeg være skeptisk til hvor mye av poengøkningen som skyldes sterkere FoU-innsats og hvor mye som skyldes en mer poengsystemtilpasset publiseringsstrategi.

(Lohndal har for øvrig fine forslag om å stimulere til mer forskning og mer publisering, og det er - for ordens skyld - vel og bra.)

FoU og publisering

For tida arbeider avdelingen jeg arbeider ved med et nytt system for tildeling av FoU-tid. Det er heldigvis bred enighet på avdelingen om at utviklingsperspektivet i FoU skal vektlegges sterkt, og også at høyskolens formidlingsoppgave skal være et viktig premiss. Men samtidig opplever jeg at de to diskusjonene av og til blandes sammen, og derfor skriver jeg dette blogginnlegget - som for mange sikkert vil oppleves som oppsparking av åpne dører.

Jeg mener vi har ialt fire dimensjoner. To av dimensjonene handler om FoU, altså forskning og utviklingsarbeid. For å forenkle noe helt voldsomt: jeg tenker at forskning ofte handler om å framskaffe (fakta)kunnskaper, mens utviklingsarbeid handler om å framskaffe et produkt eller en prosess.

Ofte vil et prosjekt være både forskning og utviklingsarbeid samtidig, men vektleggingen kan være ulik. For å ta noen eksempler: Vibeke Bjarnø ved min avdeling har vært sentral i et mangeårig prosjekt med å integrere IKT i fagene ved lærerutdanningen. Prosjektet har gitt mange innsikter som kan karakteriseres som forskning, men hovedpoenget med prosjektet er og blir selve integreringen. På samme måte har Mette Tollefsrud vært sentral i å få i gang en arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning. Mye god forskningsmessig kunnskap har kommet ut av det, men hovedpoenget har vært å utvikle en god utdanning. Hvis du spør disse to, tror jeg begge ville si at hvis de måtte velge mellom om selve "produktet" ble vellykket eller om de fikk forskningsmessig kunnskap, ville de valgt produktet.

Motsatt finnes det mellomting som heller mer mot forskning. En annen kollega er Uffe Jankvist. Han jobber ved Roskilde Universitet i Danmark. I sitt doktorgradsarbeid utviklet han et undervisningsmateriale knyttet til kodeteoriens historie og forsket på dette. Her var utviklingen av materialet kun et verktøy i forskningen, slik jeg forstår det - poenget var kunnskapen han kunne få om matematikkhistoriens funksjon i undervisningen.

Og for ordens skyld: aksjonsforskning ligger nærmere utviklingsarbeid enn mye annen forskning. Men det vil nok være ulike syn blant aksjonsforskere om det som er det viktigste er de praktiske konsekvensene av "aksjonen" eller om det er den forskningsmessige kunnskapen som kommer ut av det.

To andre dimensjoner er vitenskapelig publisering og formidling. I DHBs definisjon av vitenskapelig publisering ligger krav om a) ny innsikt, b) etterprøvbarhet eller anvendelighet, c) tilgjengelighet for forskere og d) fagfellevurdering. (Det siste punktet er vel egentlig mest en kontrollmekanisme om at de to første punktene er oppfylt.) Formidling handler om å gjøre kjent FoU-resultater blant bredere målgrupper.

Vi trenger både vitenskapelig publisering og formidling. Vitenskapelig publisering tvinger forskeren og utvikleren til å forholde seg til metode og til tidligere FoU-resultater og gjør det mulig for leseren å ta stilling til om a og b er oppfylt. I den ideelle verden vil jo forskeren og utvikleren uansett tenke gjennom metoden og sette seg inn i FoU-fronten. Men i virkelighetens verden er det nok ofte slik at det er når man begynner å tenke på publisering at man for alvor kaster seg over litteraturen for å sikre seg at man ikke har oversett noe fundamentalt. Den vitenskapelige formidlingen er derfor både nyttig for forskeren/utvikleren selv og for andre som skal bedrive eller formidle FoU på samme felt.

Formidling på sin side er viktig fordi det er slik resultatene når de som har bruk for dem, for eksempel yrkesfeltet eller allmennheten. Formidling har den bieffekten for forskeren/utvikleren at det tvinger fram en målgruppetenkning: Hva er egentlig poenget med min FoU? Hva kan min FoU ha av betydning for andre enn forskere?

Men også her er jeg skeptisk til å skille for sterkt. Det kan være mulig at samme publikasjon både tilfredsstiller kravene til vitenskaplig publikasjon og til formidling. Kanskje Darwins bøker var av en slik karakter, for eksempel? De ble ihvertfall omdiskuterte nok til at mange utenfor fagfeltet leste dem.

Så spørs det om det er noen sammenheng mellom disse begrepsparene. Det er ihvertfall slik at både utviklingsarbeid og forskning kan føre til vitenskapelige publikasjoner og kan formidles.

Neste spørsmål blir hvordan man opparbeider forskningskompetanse, utviklingsarbeidkompetanse, kompetanse i vitenskapelig publisering og formidlingskompetanse. Her har doktorgradsprogrammene lang erfaring i å ivareta forskningskompetansen og kompetansen i vitenskapelig publisering. Utviklingsarbeidskompetanse inneholder noen av de samme elementene som forskningskompetanse, men ikke bare. I forskningsprosjekter kan man ofte komme seg unna for stor kompleksitet ved å definere problemstillingen tilstrekkelig snevert, mens i utviklingsarbeid er man prisgitt en kontekst som kan være uoversiktelig og foranderlig, for eksempel. Førstelektorprogrammene som finnes har en rolle å spille i utvikling av utviklingsarbeidskompetanse. Mens formidlingskompetansen ivaretas i hovedsak gjennom spredte kurs, dessverre.

Som sagt innledningsvis: dette er et forenklet bilde, og det vet jeg. Og det er skrevet relativt kjapt og inneholder sikkert til og med unøyaktigheter som jeg strengt tatt er klar over - i tillegg til mange andre. Kom gjerne med kommentarer!

(PS: Noen liker å bruke en utvidet definisjon av "forskning" til å omfatte både forskning og utviklingsarbeid. Det kan være vel og bra til sine formål, men det er en akutt fare for at tenkning fra den rene forskningen forventes å kunne gjelde også når definisjonen utvides.)