Kjønnskvotering er no' tull!

Ved valg til fakultetsstyrer ved Høgskolen i Oslo og Akershus er det svært strenge kjønnskvoteringsregler. Når fire ansattrepresentanter skal velges, skal det være nøyaktig to representanter av hvert kjønn.

(Før jeg fortsetter resonnementet om at dette er "no' tull", må jeg skyte inn at jeg var så heldig å bli valgt inn i fakultetsstyret uavhengig av kjønnskvotering - jeg fikk mange nok stemmer til at jeg uansett ville blitt valgt inn.)

Det store spørsmålet er altså: er kjønn en så sentral "variabel" at den bør være den eneste (ved siden av HiO-/HiAk-tilhørighet) som overstyrer stemmetall? Hvorfor er kjønn viktigere enn variable som fagbakgrunn, utdanningsnivå, seksuell legning, alder, etnisk bakgrunn - eller for den del instituttilknytning? (Vi har fire institutter fra 1. august, så man kunne forsåvidt hatt en representant pr institutt.)

For egen del kan jeg ikke forstå at kjønn er en så viktig variabel at man på død og liv må sikre at det er helt likt antall menn og kvinner i styret i en institusjon av vår type. Det kan naturligvis hende at det er erfaring for at menn blir usynliggjort og marginalisert hvis vi ikke har kjønnskvoteringen å støtte oss på, men jeg vil gjerne se bevismaterialet for det før jeg aksepterer at denne kjønnskvoteringen er en god idé. En mer moderat versjon - at begge kjønn må være representert - ville muligens vært en bedre idé.

Hvis noen har gode argumenter for at det bør være to av hvert kjønn fra fagpersonalet ved dette fakultetet, så er jeg interessert i å få vite det.

(For ordens skyld: det er umulig å si om kjønnskvoteringen har påvirket resultatet av valget - ganske enkelt fordi flere stemmeberettigede har sagt at de ikke ser noe poeng i å stemme på mennene, fordi de uansett kommer inn.)

Nå skal HOA velge styre

Høgskolen i Oslo og Akershus skal helst ha et styre idet det fusjonerer 1. august, og valget foregår til uka. Det er 20 kandidater til fire plasser - hvor tre skal være UF-ansatte og en skal være TA-ansatt. (UF er undervisning og forskning, TA er teknisk og administrativt.)

Jeg er selv UF-ansatt og skal derfor stemme i det valget - og kan stemme på tre personer. Den ene jeg skal stemme på sier seg selv. Vibeke Bjarnø er en knakende dyktig, ryddig og engasjert fagperson som tidligere har sittet i avdelingsstyret ved avdelingen som da het LU. Hun har alltid vært opptatt av å skape en faglig sammenheng for studentene, hvor hennes fag (IKT) har gjort en stor jobb for å bli integrert inn i de andre fagene - med utgangspunkt i de enkelte fagenes behov. For tida er hun studieleder i et halvt år. Hennes helhetstenkning vil være et aktivum for HOA-styret.

Når jeg skal velge to til å stemme på, er jeg noe mer i tvil. Jeg har heller ikke kommet så langt at jeg har satt meg inn i hvem alle kandidatene er. Anton Havnes, som nå jobber på PUS, er en professor som arbeider hardt for å få til gode samarbeidsprosjekter på tvers av fagmiljøer, og det er en god ting. Anbjørg Ohnstad er en anerkjent forsker som jeg i hine hårde dager har vært på kurs hos, og som nok også ville vært god å ha i styret. Og Bennedichte Olsen har gjort en kjempejobb i det sittende HiO-styret, hvor hun har hatt den tunge jobben med å fronte det standpunktet som svært mange tilsatte hadde, men som kun hun representerte i styret - nemlig at fusjonen var for dårlig utredet og burde utsettes. Man trenger folk i styret som kan tale Roma midt imot. Og endelig har jeg sittet i avdelingsstyret sammen med Anne Greve i snart fire år og hatt mange gode diskusjoner med henne. De øvrige kandidatene vet jeg foreløpig lite om.

Jeg håper at de neste dagene gir meg litt mer innsikt så jeg forstår hvem jeg bør stemme på. Gode innspill er velkomne!

Tangenten 2/09: Bør det innføres diktatur i Norge?

Gert Monstad Hana stiller spørsmålet ”Bør det innføres diktatur i Norge?” Svaret er heldigvis ikke ja, men artikkelen viser hvordan alle typer valgordninger har sine ulemper.

Artikkelen viser bruk av matematikk i en sammenheng som alle borgere bør kjenne til, men det er likevel vanskelig å se nøyaktig hvor det passer inn i læreplanenes kategorier (geometri, måling, tall og algebra osv.) Det er et tankekors at noe av det mest sentrale for demokratiet, nemlig hvordan vi velger de som skal bestemme, på en måte blir marginalisert av måten læreplanene er oppbygd. Det gjør det naturlig å spørre seg hvilke andre helt sentrale kompetanseområder som vi forbigår i stillhet fordi de ”ikke passer inn”.

I min egen undervisning har jeg når det har passet slik brukt litt tid på hvordan stortingsmandatene fordeles. Dette er litt innfløkt, men enkel matematikk (addisjon, divisjon og sånt noe). (Se for øvrig min artikkel i Tangenten 3/05.) Det mildt sjokkerende er at mange studenter blir sjokkert når de får vite at fylkenes areal inngår i formelen for antall stortingskandidater hvert fylke får. At det er en pussighet er nå en ting, men desto større grunn burde det være for at studentene kjente til det fra før.

Her er det altså mer enn nok å ta tak i for en interessert og samfunnsengasjert matematikklærer.