Kvantesprang og minste felles multiplum

For tida jobber jeg litt med temaet "den grunnleggende ferdigheten å regne i norsk", og det har ført til noen ekstra faglige diskusjoner med kolleger fra norsk. Sånt er alltid interessant.

I en pause på et seminar nylig begynte vi å diskutere begrepet "minste felles multiplum". I dagligtalen brukes dette ofte om en liten, felles kjerne av enighet eller likhet. Da tenker man nok minste felles multiplum som noe som er mindre enn de to opprinnelige størrelsene. Matematisk sett betyr begrepet nettopp det ordene hver for seg skulle tilsi: det minste tallet som er et felles multiplum av begge de opprinnelige tallene.

Naturligvis har ikke matematikere definisjonsmakt over dagligtalen, og det er neppe til å komme fra at ord i dagligtalen av og til får nærmest den motsatte betydning av den opprinnelige. Men for å unngå unødvendig forvirring for elevene, bør ihvertfall lærerne være klar over hvilke ulike definisjoner som brukes.

Jeg kom på dette da jeg så Martin Ystenes' blogginnlegg om kvantesprang. I dagligtalen brukes ordet kvantesprang om noe veldig stort og imponerende, mens den fysiske betydningen er det minste sprang som er tenkelig. Når Odd Roger Enoksen sier at regjeringen har gjort et kvantesprang på området fornybar energi, kan noen hver lure på hvilken betydning han legger i ordet.

Hvilket minner meg om følgende dialog:
A: Takk for hjelpen.
B: Det var da det minste jeg kunne gjøre.
A: Ja, det var igrunnen det.

Kreativitet i skolen - men ikke i de største fagene?

Jeg ser til min interesse at det skal arrangeres et "dialogmøte" med tittelen "Dialogmøte om kreativitet inn i skolen".

Det ser ut som at det er Fellesrådet for kunstfagene i skolen som arrangerer møtet, og det kan i så fall være årsaken til at innleggsholderne er litt "skjevt" utvalgt:
Espen Holtan – Kultur og oppvekts i Halden kommune
Hanne Tømta – Teatersjef ved Nationaltheatret
Geir Grav – Styreleder, Musikk i skolen
Geir Skomsøy - kommunikasjonsbyrået Agendum
Sulekha Ali Omar - danser
Biniam Yhidego- danser og skuespiller

Det er altså tilsynelatende ingen representanter for de store skolefagene, som i kraft av sin størrelse og egenart bidrar med mye av kreativiteten i skolen i dag - og har potensiale til å bidra enda mer. Jeg snakker da naturligvis om fag som norsk og matematikk. Norsk inneholder jo blant annet møte med litteraturen, mens matematikk står for en kreativ problemløsende tilnærming.

Tittelen på møtet antyder dessuten at kreativitet ikke allerede er i skolen, og det blir et for deprimerende utgangspunkt.

Heldigvis deltar Theo Koritzinsky (samfunnsfag) som paneldeltaker, og han har sannsynligvis et bredt perspektiv på kreativitet.

Møtet er 19. august.