Frokostmøte arrangert av Kunnskap i skolen (KiS)

En av fordelene med å være plassert i Oslo, er at det er en mengde relevante seminarer og konferanser å få med seg. Men det er jo de aller færreste av disse man har tid til. Denne onsdagsmorgenen prioriterte jeg imidlertid å få med meg et frokostmøte om matematikkundervisning på Blindern.

Første innleder var Anders Baumberger fra Kikora, som lager et nettbasert læremiddel hvor elever får øyeblikkelig tilbakemelding på sine oppgaveløsninger. Han startet med en kritikk av teknologi hvor det er kulhetsfaktoren som er det viktigste. Kikora har jobbet med lærere for å ha fokus på læringsutbytte. Løsningsstrategiene er det man er mest opptatt av, derfor må også det digitale ta hensyn til løsningene og ikke bare svarene. Og Kikora mener at det er læreren som er best til å forklare matematikken i samspill med elevene, derfor konsentrerer programmet seg om å bidra når elevene løser oppgaver.

Baumberger presenterte fire hovedprinsipper:
- Fortløpende tilbakemeldinger - uansett valg av løsningsmetode (men eleven får ansvaret for å finne hvordan det kan løses riktig. Og av og til er det oppfølgingsspørsmål også til rette svar.)
- bidra til å gi alle elever utfordringer på ditt nivå.
- gi lærer fortløpende oversikt over elevenes progresjon. Ikke bare hva som er korrekt, men hvor mange feilsvar de har hatt, hvor lang tid de har brukt osv. Dette gir mulighet til å følge opp lekser.
- ivareta det praktiske for læreren. Integreres i Fronter, It's learning osv.

Torgeir Onstad spurte om svarene kommer umiddelbart, for hver enkelt linje, og det gjør de. Dette må vel bety at elevene ikke får trening i å vurdere svarene. Slik trening tenker jeg at elevene trenger, og det må de da få på en annen måte.

Det viktigste med Kikora slik jeg ser det, er muligheten for læreren til å kunne se hva elevene har gjort når de arbeidet for eksempel med lekse, slik at han kan ta tak i det i den kommende timen, basert på hva elevene faktisk har gjort og hva de har hatt problemer med.

Den andre innlederen var Skage Hansen. Han jobber ved Engebråten ungdomskole, og har utviklet en del kortstokker. Det å spille ulike typer kortspill i undervisningen er jo ikke så nytt, men det at de er ferdigproduserte kan være en fordel for lærerne, selv om de ikke er så billige. Han har også laget et begrepsleksikon og en oppgavesamling i geometri. Han har solgt 80000 kortstokker.

I panelet etter innledningene satt min kollega Arne Hole (Høgskolen i Oslo) og Terje Idland ved matematikk.net.

Arne Hole kommenterte at det er interessant å få verktøy hvor det er lettvint å skrive matematikken og hvor det er enkelt å se strukturen i etterkant. Han mente at kortstokkene til Hansen kan være et fint supplement til den jevne undervisningen.

Terje Idland la vekt på at skolehverdagen er travel, og at begge produktene som ble presentert her er hjelp til å få til undervisning som man ønsker. Han bruker Kikura og opplever at Kikora gjør at han kan bruke tid på det han vil bruke tid på, og overlate annet til Kikora. Han nevnte spesielt at det ikke er tid i hverdagen til å samle inn leksene så ofte.

I den åpne diskusjonen etterpå kommenterte Onstad den nøkternheten Kikora viser - de vil ikke revolusjonere skolen, men hjelpe læreren. Onstad kommenterte også at det er viktig å kunne vurdere svaret. Dette kommenterte også en person til, som spurte om det går an å få mer mulighet til å tilpasse slik at man ikke alltid får svar på hver linje. Baumberger svarte at de vil vurdere å legge inn mulighet for at læreren skrur av denne funksjonaliteten på enkelte oppgaver og for enkelte elever.

En norskdidaktiker kommenterte gramatikkspillet Grei som hun mener er fornuftig i deler av fagene hvor det er riktig eller feil svar. Fornuftig retting er å markere linja hvor noe er galt, ikke å gjøre jobben for eleven.

Guri Nordtvet kommenterte betydningen av lærerens kompetanse, og at vi må se på hva slags kompetanse læreren trenger i møte med hjelpemidlet. For det finnes ingen "quick fix" som styrer utenom læreren.

Kirsti Klette syntes dette var to strålende eksempler på hvordan pedagogiske ideer kan konkretiseres i "fagfagene".

Liv Sissel Grønmo understreket også lærerens rolle. Men hun understreket viktigheten av oppsummering i klassen etter aktiviteter er gjort for å trekke ting enda videre. Man får diskusjoner hvor ikke bare de flinkeste elevene er med.

Birgit Pepin nevnte sin studie av elevers holdninger til matematikk i ungdomsskolen. Lærerens rolle er viktig og kommunikasjon er viktig. Kikora er bra for "procedural fluency", men kommunikasjonen og diskusjonen rundt er sentral.

Terje Idland kommenterte at det er gull for forskere å se på elevsvarene som er lagret i Kikora (men Baumberger kommenterte at det kunne være juridiske problemer knyttet til det).

Undertegnede kommenterte at også elevene bør kunne velge hvordan tilbakemelding bør gis - så kan læreren se hvem som har valgt hva. For øvrig la jeg vekt på viktigheten av lekseoppfølging, hvor Kikora ser ut som et utmerket verktøy. I norsk skole er det jo mange lærere som overhodet ikke følger opp det elevene har jobbet med hjemme, mens med Kikora vil det bli veldig mye enklere å ta utgangspunkt i problemer elever har hatt eller ulike løsningsstrategier de har brukt.

Skolenes Landsforbund ved Anne (jeg fikk ikke tak i etternavnet) sa at "alle monner drar" alt som gir mer mulighet til variasjon er av det gode. Men vi må også lete etter andre måter å treffe alle elevene og gjøre skolen mindre teoritung.

Det var et interessant seminar, og jeg ser ikke bort fra at vi i lærerutdanningen bør se mer på Kikora og hvordan det kan brukes i vurderingssammenheng, for eksempel. Skage Hansens kortstokker har vi allerede en del av, men jeg har ikke selv erfaring med å bruke dem med elever.

(For ordens skyld må jeg tillegge at en av personene bak Kikora er en venn av meg fra studietida.)

Tangenten 2/09: Lottotrekningen i Excel

Min gamle kollega Peer Andersen beskriver i Tangenten 2/09 hvordan Excel kan brukes til å simulere Lottotrekninger.

Det er flere gode grunner til å bruke simuleringer i sannsynlighetsregningen. En bruk av simuleringer er for å tilnærme seg sannsynligheter som man ikke kan regne ut eller hvor man er usikker på utregningsmetoden. Et klassisk eksempel er å regne ut sannsynligheten for å få to kron på to myntkast, hvor simuleringer kan bidra til å overbevise tvilerne om at sannsynligheten faktisk er 1/4.

Peers anliggende er ikke det. Men han påpeker mot slutten av artikkelen at ”En ting er å lese at sjansen for å vinne er en viss prosent. Dette blir for mange bare et tall. Det er noe annet […] å se resultatet av f. eks. 1000 trekninger, som tilsvarer ukentlig spill i drøye 19 år […]” Simuleringen gir altså mer detaljert informasjon om hva som kan skje enn bare prosentandelene gjør.

Til slutt må jeg få legge til mitt vanlige argument når noen påstår at det er dumt å spille Lotto. Da spør jeg hva som er dummest: å spille en Lottokupong til 40 kroner eller å gå på kino for 80 kroner? Utbyttet er i begge tilfeller vanligvis 0 kroner. Mitt poeng er at det ikke er særlig lurt å spille Lotto som investering, men som underholdning, derimot, kan det være lurt, hvis man faktisk synes at det er gøy.

Tangenten 2/09: Er et museklikk en aktivitet?

Tangentenredaktør Christoph Kirfel har en interessant leder i Tangenten 2/09. Han peker på problemer med ”det digitale klasserommet” og er opptatt av at vi er oppmerksomme på ulempene slik at vi kan redusere dem og slik optimalisere bruken av IKT. For eksempel er han opptatt av at det å skrible med skisser og formler på papir med blyant er enklere enn å gjøre det samme på PC – og at nettopp det å tenke med blyanten er en viktig del av det å gjøre matematikk.

Litt galt blir det riktignok når Christoph skriver at ”Den uformelle fasen i læringsprosessen der elevene bare prøver ut, er usikre, slenger frem et forslag, streker opp en prøveskisse overlever ikke i en digital sammenheng.” Tvert imot er det jo noen digitale verktøy (for eksempel GeoGebra) som nettopp er glimrende til å prøve ut ting, teste hypoteser og så videre.

For øvrig er det lett å være enig med Christoph – naturligvis bør elever ha papir og blyant tilgjengelig når de jobber på PC, og vi må alltid, når vi prøver ut ny teknologi, være oppmerksomme på hva vi mister og ikke bare hva vi får. Bare slik kan vi bevare det beste fra det gamle og samtidig tilføre det beste fra det nye.