Obligatorisk begrunnelse av eksamensoppgaver?

Universitas skriver om at det nå visstnok er et studentkrav at sensorene skal skrive begrunnelse på alle karakterer, enten studentene vil ha dem eller ikke.

Ordningen i dag, der jeg jobber, er at alle studenter kan få begrunnelse på sine karakterer. Det er enkelt og greit å be om det. Ordningen som er prøvd ut i noen emner på SV-fakultetet på UiO innebærer at sensorene skriver begrunnelse på alle karakterene, og at disse kan hentes av studentene i ekspedisjonen på instituttet.

Jeg har store problemer med å se at denne ordningen er til fordel for studentene. Man bruker altså ressurser (som ellers kunne gått til undervisning og veiledning) på å skrive begrunnelser som til en viss grad ikke blir hentet. Eventuelt vil presset ved å måtte begrunne alle karakterene gå ut over hvor mye tid man kan legge inn i hver enkelt. Kort sagt: er det ikke bedre at alle som ønsker begrunnelse, får det, og at de begrunnelsene som ingen ønsker, ikke blir skrevet?

Fra mitt hold, som sensor, har det også mye med motivasjon å gjøre. Det er mye enklere å motivere seg for å legge omtanke i formuleringene i en begrunnelse som jeg vet er etterspurt enn i en begrunnelse som jeg ikke vet om noen noensinne vil se på. Dette vet jeg, siden vi der jeg jobber hadde en kortvarig ordning med at alle strykkarakterer skulle begrunnes automatisk. Riktignok ble disse da sendt ut automatisk til alle som hadde strøket (så de nådde ihvertfall studenten), men da kom det enkelte klager fra studenter som ville ha seg frabedt å få begrunnelse på en stryk når de ikke hadde bedt om det...

Altså: bevisstgjør studentene på retten til å få begrunnelse, gjør det gjerne enklere å be om begrunnelse (hvis UiO er vanskelige der), men pålegg ikke de ansatte å skrive begrunnelser som ingen vil lese.

Strøk etter å ha klaget på karakteren

Sommeren er sensurtid, begrunnelsestid og klagebehandlingstid.

Aftenposten har i dag en "nyhet" om en elev som fikk 3 i faget Politikk og menneskerettigheter, og som endte med karakteren 1. Dermed kan hun ikke begynne på høyere utdanning fra høsten.

Dette er naturligvis trist for den det gjelder. Men samtidig: det må jo være sånn. En klage innebærer jo nettopp at eleven ber om nye sensorer som ser på eksamen med nytt blikk, og da er det alltid en risiko for å gå ned. Nå kan man si at et sprik på to karakterer er mye, men det kommer helt an på oppgavene - i noen tilfeller står og faller avgjørelsen på om man mener at besvarelsen er svar på oppgaven eller ikke. Da kan noen (litt snilt) tolke at det er innenfor og andre (litt strengere) at den er utenfor.

Aftenposten opplyser også at av 174 elever som klaget på karakteren i dette faget, var det kun én som gikk ned. Det er jo fordi de fleste som klager, ligger over midtsjiktet av den karakteren de har fått. Men ikke alle gjør det.

Aftenpostens artikkel er en nyttig påminnelse om at man skal være forsiktig med å klage på karakterer hvis det å gå ned i karakter vil få alvorlige konsekvenser.