FoU av svak kvalitet

UiOs internavis Uniforum pryder den nyeste forsiden med ikke-nyheten om at ikke alle artikler som trykkes i vitenskapelige tidsskrift har høy kvalitet.

Dette fikk meg til å tenke litt. Når dukket egentlig den ideen opp at alt som ble publisert i vitenskapelige tidsskrift er kvalitetsartikler? Tilsvarende idé har man da aldri hatt på andre områder - ingen vil vel påstå at alle romaner som utgis er gode, eller at alle tv-program er høyverdige? Joda, vitenskapelige artikler går gjennom en fagfellevurdering, men også alt annet som gis ut på forlag eller for den del sendes av tv-kanaler er jo gjenstand for en eller annen form for vurdering.

Den farlige konsekvensen av myten om at alt som publiseres er bra, er at folk slutter å vurdere kvalitet og begynner å telle isteden. Late kommisjoner teller antall publikasjoner istedenfor å foreta kvalitetsvurderingen selv, late bevilgende myndigheter bevilger penger ut fra antall publikasjoner en institusjon har stått for og så videre. Og late ledere (som meg) sier seg fornøyd med de ansattes arbeid ut fra antall publikasjoner de har fått til de siste tre årene. Slik brer tellingen om seg.

Noen vil si at vi må sikre kvaliteten i tidsskriftene bedre. Det kan vi nok bare glemme. Vi vil aldri klare å bli enige om hvor grensen går mellom bra nok og ikke bra nok i matematikk og i litteraturvitenskap på en sånn måte at begrepet "bra nok" gir mening på tvers av disipliner. Men heldigvis er inngangsporten til tidsskriftene bare den første, og minst viktige, kvalitetsvurderingen. En viktigere kvalitetsvurdering er den vurderingen hver enkelt som bedriver forskning eller utviklingsarbeid (FoU) gjør når hen vurderer om artikkelen gir nyttig og god kunnskap for å belyse det aktuelle FoU-prosjektet - og i neste omgang, som hen gjør før hen viser til artikkelen i egne FoU-artikler.

Det er ikke slik at alle spanske bøker som kom ut på 1600-tallet var gode, selv om den ene boka som menigmann har hørt om (Don Quijote) faktisk var god. Det er omvendt - grunnen til at vi bare hører om Don Quijote er at mange gjennom århundrene har anerkjent denne som god. Slik er det med FoU-artikler også: slår du opp på en toneangivende artikkel fra 2003, vil du sannsynligvis se at både artikkelen før og artikkelen etter i det samme tidsskriftet har gått inn i glemmeboka, der de muligens hører hjemme. Men for forfatterne av disse glemte artiklene er det kanskje en trøst at noen rakk å telle dem før de ble glemt...