Om teori og praksis

I et innlegg i Barnehagen (nr. 10/10) skriver Øyvin Ytreberg, pedagog ved Universitetet i Tromsø, som en del av et kritisk innlegg om arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning:

Tenker man seg litt mer om, skulle det være relativt innlysende at fag- og teorilæring skjer mest i situasjoner der det er fokus på fag og teori, mens læring av praktiske ferdigheter og praktisk skjønn skjer best i praksis.

Dette utsagnet kommer som en kommentar til ABF-studiets vekt på at teorien man arbeider med ved lesning av pensum og ved studiesamlinger, raskt skal utprøves, utforskes og reflekteres over i praksis. Jeg mener at Ytrebergs teori ikke er "relativt innlysende". Min erfaring er nærmest tvert om: det er veldig begrenset hva man kan lære (på en meningsfylt måte) av for eksempel pedagogisk teori uten å ha mulighet til å koble det til praksis. Og på samme måte er det klare svakheter ved det man lærer i praksis uten å ha teorien med. For allmennlærerutdanningens del (som jeg kjenner best) er det en sentral svakhet at praksisopplæringen og den teoretiske og praktiske opplæringen på høgskolen, i for liten grad henger sammen.

Innlegget for øvrig tror jeg at jeg avstår fra å kommentere, ut over at NOKUT-sitatene tolkes svært strengt av Ytreberg.

(Jeg har ingen direkte forbindelse med ABF-studiet, men har sittet i avdelingsstyret ved avdeling for lærerutdanning (LU)/avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) de siste fire årene, og som sådan gjort en del vedtak som angår ABF.)