NRK har i dag et intervju med lærerstudenten Usman Choudri. Han er en av få med minoritetsbakgrunn ved allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo, til tross for at ungdom med minoritetsbakgrunn generelt tar høyere utdanning i større grad enn etnisk norske. Mange velger utdanninger som i foreldrenes hjemland har større prestisje enn læreryrket, som jus og medisin.
Intervjuet viser med all mulig tydelighet hvorfor det er viktig å få denne studentgruppa til å velge lærerutdanning. Choudri sier: "Jeg tror jeg kan bruke min bakgrunn som en ressurs. Jeg håper å kunne hjelpe og guide noen. Jeg behersker arabisk, urdu, punjabi og hindi. Det er en ressurs når det gjelder ungene, men også foreldrekontakten. De tar kontakt og føler en trygghet fordi jeg skjønner språket deres og vi har felles erfaring", sier han.
For ordens skyld: det er da ikke snakk om at elevene skal undervises på urdu eller at foreldremøter skal skje på hindi, men at lærerens språkkunnskaper for eksempel gjør at han kan avklare enkelte sentrale begreper på elevens hjemmespråk eller at samtaler med foreldre på tomannshånd kan foregå på foreldrenes eget språk. For en fordel! Å kjenne foreldrenes kultur bedre enn gjennomsnittsnordmannen er også en ressurs, samt at det er godt at noen i lærerstanden har praktisk innsikt i hvordan det er å forholde seg til flere kulturer.
Selv om jeg naturligvis er fornøyd med de studentene jeg har i dag, ser jeg fram til at studentmassen i årene framover i større grad vil speile den befolkningen som vi utdanner lærere for.
(For ordens skyld - i tilfelle noen skulle ha glemt det: jeg underviser altså matematikk ved Høgskolen i Oslo. Jeg kjenner Choudri også derfra. Generelt vil jeg naturligvis være svært forsiktig med å omtale egne studenter i denne bloggen, men jeg gjør et unntak når jeg kan basere omtalen på oppslag i media.)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar