Hvorfor er allmennlærere minst fornøyd med utdanningen sin?

Nifu Step har gjort en undersøkelse om hvor fornøyd studenter er med studiene sine. Allmennlærerne er minst fornøyd, slår Aftenposten opp. Riktignok er svarprosenten blant allmennlærerne beskjedne 45 prosent, hvilket utgjør 569 ferdigutdannede allmennlærere som uttaler seg et halvt år etter eksamen, ser jeg i rapporten.

Undersøkelsen viser at 29 prosent av allmennlærerne sier seg "svært fornøyd" med utdanningen sin, 45,9 prosent sier seg "litt fornøyd", mens 2,8 prosent er "svært misfornøyd" og 12,8 prosent er "litt misfornøyd". (s. 55)

Det er for øvrig interessant å merke seg at alle de andre utdanningene som er med i undersøkelsen er høyeregradsutdanninger.

La oss gå ut fra at allmennlærerne faktisk er er minst fornøyd, slik undersøkelsen antyder. Hva kan årsakene være? Her er tre kandidater (det finnes sikkert flere):

• Ideen om allmennlærerutdanning er for ambisiøs. Det er for ambisiøst å utdanne studentene til fullkvalifiserte lærere i alle fag for hele den tiårige grunnskolen - i løpet av fire år. Når lærerne da kommer ut i jobb, ser de at store deler av det de lærte i studiene ikke er direkte relevant for det klassetrinn og de fag de har fått.
  
• For mye av det som undervises er rett og slett ikke relevant for praksis.
  
• Læreryrket har i stor grad utfordringer som man vanskelig kan lære å takle på utdanningsstedet, men som heller ikke arbeidsgiver har systemer for å gi opplæring i. Det kan være alt fra samarbeid med PPT og barnevern, ulike spesialbehov, samarbeid med foreldre, osv.
  

Jeg tror den første av forklaringen er sentral. I dag må studentene for eksempel ha 30 studiepoeng matematikk, og de studiepoengene skal dekke alt fra innlæring av tallsymboler i 1. klasse til likningssett og sannsynlighetsregning i 10. klasse. Dermed blir det ikke nok tid til å fordype seg i noe. Jeg tror det er et godt grep at studentene heretter (fra høsten) må velge å fordype seg i 1-7. trinn eller 5.-10. trinn - og at de dessuten får bedre muligheter til å fordype seg ytterligere i enkelte fag. Den andre forklaringen tror jeg mindre på. Det er lite av innholdet på utdanningen som er direkte irrelevant for praksis. Imidlertid kan det definitivt være ting som ikke tas opp i utdanningen og som har blitt mer relevant de siste årene. Og den tredje forklaringen har nok noe for seg. Når alle nyutdannede lærere skal få veiledning det første året i praksis, vil man kanskje kunne rydde litt opp i hva utdanningen skal ha ansvar for og hva arbeidsgiver skal ha ansvar for. Et annet interessant funn i rapporten er for øvrig følgende: "Mens 6,1 prosent av høyere grads kandidater var arbeidsledige et halvt år etter eksamen, gjaldt det bare 0,2 prosent av allmennlærerne." (s. 16) (Se for øvrig også antologien "Kvalifisering til læreryrket", som jeg riktignok ikke har lest enda.) (Oppdatering 8. juni: I dag har Aftenposten et oppslag hvor en student ved HiO intervjues om dette. Han peker på at det har vært et veldig negativt fokus på lærerutdanningen i media, og at det også kan være en viktig årsak til at studentene er kritiske.)