Førstelektordagene 2010, dag 3

Den tredje dagen av førstelektordagene 2010 gikk til "skriveverksted", hvor deltakerne ble delt i grupper ut fra hva man hadde valgt å jobbe med: vitenskapelig artikkelskriving, kronikk eller opprykkssøknaden. Siden jeg bør skrive en opprykkssøknad de nærmeste 18 månedene, gikk jeg på den delen.

Vi var litt i stor gruppe, litt i mindre gruppe og litt i stor gruppe igjen, men jeg er usikker på om det har noe for seg å splitte beskrivelsen i bloggen opp slik. Isteden tror jeg at jeg vil forsøke å oppsummere noen poenger og gi blaffen i kronologien:

Når vi skriver profileringsdokumentet til førstelektorsøknaden, er det viktig å ha grunnlagsdokumentene klart for oss. Dette er formålet i UH-loven, forskrift for opprykk til førstelektor (med kommentarer) og retningslinjer til hhv søkere og kommisjoner. Man bør ikke stole på at kommisjonen selv ser koblingene til forskriften, så man bør hjelpe kommisjonen - profileringsdokumentet bør være en "leseveiledning" til kommisjonen så de leser dokumentasjonen på den måten du ønsker.

Forskriftens paragraf 1-5 lyder slik:

§ 1-5 Kriterier for ansettelse i stilling som førstelektor

(1) Dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling
eller
(2) Dokumentert omfattende kunstnerisk utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling
og
(3) Spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet skal tillegges stor vekt
og
(4) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning

Det er viktig å ta inn over seg at man altså må dokumentere alle punktene 1, 3 og 4 (eller 2, 3 og 4).

En sentral formulering i forskriften er "forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling". Arbeidsmengde må bety noe sånt som 3 års arbeid (inkludert eventuelle kurs på doktorgradsnivå). Men det er høyst uvanlig at doktorgradsavhandlinger inneholder noen dyptgående argumentasjon for at arbeidet har tatt tre år. Tilsvarende tenker jeg at det vil være pussig å bruke mye krefter på å argumentere for det i opprykksøknaden.

Når det gjelder formuleringen om tilsvarende nivå som doktorgradsavhandling, må vel det tolkes som at det handler om analytisk nivå, tilfredsstillende metodebruk og sånt. For egen del vil jeg legge vekt på å dokumentere kunnskap om mange ulike FoU-metoder og kyndig bruk av disse. Jeg vil også dokumentere bruk av varierte publiseringsformer.

Et poeng som ble gjentatt mange ganger under førstelektordagene var at vi må unngå at profileringsdokumentet får karakter av "prosa-CV". Dokumentet må være noe annet enn en opplisting av alt man har gjort. Det bør heller ikke bli en ureflektert selvbiografi, hvor man legger mer vekt på hva som har skjedd gjennom livet enn hvor man har kommet.

Gjennom førstelektorprogrammet opplever jeg at vi har blitt oppfordret om å finne gode overskrifter på hva vi har holdt på med av FoU-arbeid gjennom karrieren. For egen del har jeg for eksempel "Matematikkhistorie i matematikkundervisning", "Bruk av IKT i matematikkundervisning" og "Utvikling av lærerutdanningen" som tre foreløpige overskrifter. Mange skriver profileringsdokumentet ut fra slike overskrifter. Jeg tenker at dette er en fin måte å skrive på, men at det også er en fare for at koblingen til kriteriene for opprykk kan bli for vanskelig å se. Dersom jeg velger en slik måte å skrive på, vil jeg derfor ha med en egen bolk til slutt om hvorfor helheten av disse prosjektene oppfyller kriteriene.

Harald Jarning ga for øvrig et godt tips. Flere skriver profileringsdokumenter på over 40 sider, men han sa at vi (ihvertfall som en øvelse) burde prøve å skrive på under 10. Det kan bidra til å bevisstgjøre oss om hva som er aller viktigst å ta med. Gjennom lange liv har vi opplevd mangt som vi synes er relevant for vår nåværende kompetanse, men faren med å ta med alt er at det beste drukner.

Jeg trakk Jarnings poeng et hakk videre. I kriteriene står det nemlig at man kan legge ved maks 15 arbeider. Hva med å starte med 5, og tenke over hvilke man ville ha valgt da? Kort sagt: hva er det aller viktigste å få fram i profileringsdokumentet?

Det ble også spurt om hva som er poenget med å reflektere så mye i profileringsdokumentet. Noen formulerte det slik: "Det er sporene etter deg som skal vurderes, ikke dine gode intensjoner." Og andre sa: "Hvis du har så mye fornuftig å si, hvorfor har du ikke sagt det før?" Refleksjon i profileringsdokumentet er nok vel og bra, men det er vel så bra å få det inn i artikler eller bøker som man publiserer i forkant...

Knyttet til det at sporene skal vurderes: det at man inviteres til å holde foredrag ulike steder, er ikke i seg selv nødvendigvis så skrekkelig meritterende, men det kan i det minste brukes som dokumentasjon på en viss spredning av det man har gjort.

Et viktig poeng er for øvrig at deler av dokumentasjonen både kan dokumentere FoU-arbeid og "Spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning". For eksempel: en lærebok for lærerutdanning vil både være et resultat av et utviklingsarbeid men samtidig også en dokumentasjon av den reflekterte undervisning man har utviklet.

Dette ble vel noe springende, men likevel poenger som jeg synes er viktige for min egen skriving av profileringsdokument, som jeg regner med å starte med om et halvt års tid...

(Se om dag 1 og dag 2 i tidligere innlegg.)