Jeg rydder skrivebordet (for noe av det som ligger der)

Jeg må etter hvert innse at jeg har blitt studieleder i 50 prosent, og at det - sammen med 50 prosent undervisnings- og forskningsstilling - blir mer enn 100 prosent til sammen. Og at dette innebærer at jeg må rydde opp i hva jeg engasjerer meg i. Det er en litt smertefull, men sikkert også nyttig, prosess.

Det har allerede gått hardt ut over ting på privaten:

• Grorud Venstre gjorde et fint valg, men jeg har holdt meg helt unna "kampen" om verv i bydelens komiteer, og har etter valgkampen holdt en svært lav profil i lokallaget. Det kan fort fortsette.
• Jeg har ledet LLHs læremiddelgruppe i noen år, men avslutter dette arbeidet i høst idet den tredje prisutdelingen foretas. Dette skjer samtidig med at LLH får i gang prosjektet "Rosa Kompetanse skole", og det passer da fint at dette prosjektet også tar hånd om læremiddeloppmerksomheten framover.
• Ikke minst rakk bloggen Homonytt fra hele verden å bli et hjertebarn som jeg skrev nesten 1000 innlegg i det første året den eksisterte. Fra i høst har dette tempoet falt dramatisk, og det kan gå ei uke mellom hvert innlegg. Det er synd, for jeg har trofaste lesere og mener selv at bloggen er viktig.

På jobbfronten må det også prioriteres. Jeg har nettopp sendt avgårde en epost hvor jeg ber om å få avløsning som redaktør i HPM Newsletter, som jeg har stelt med siden 2004. Jeg har i flere år hatt ønske om å skrive ei bok om hvordan matematikkhistorie kan brukes didaktisk i grunnskolen, og den "drømmen" har jeg nå plassert på ei hylle for ei stund. Og jeg har mange FoU-ideer og -prosjekter som jeg dels må prøve å glemme og dels må trekke meg ut av og overlate til andre.

Så hvorfor er dette tross alt også litt nyttig? Fordi det av og til er latskap som gjør at man blir sittende i det samme år etter år. Fordi det å måtte sette seg ned å prioritere hva man skal arbeide med, kan gjøre at man ender med å gjøre færre ting, men gjøre dem mer helhjertet. Det er interessant å se gjennom "porteføljen" av arbeidsoppgaver og se hva det er som det faktisk er viktig at jeg gjør, og hva som sannsynligvis blir gjort minst like bra hvis jeg overlater det til noen andre.

Så hva er det jeg kommer til å fortsette å prioritere i årene som kommer? Wikien eleviki vil jeg helt sikkert fortsette med - det er et FoU-prosjekt som klarer seg utmerket på egen hånd i måneder av gangen - et overskuddsprosjekt. Og så vil jeg prioritere prosjekter hvor jeg merker at lysten til å delta overdøver redselen for at det vil ta for mye tid.

Og så vil jeg sikkert fortsatt skrive i denne bloggen fra tid til annen. Om ikke annet så for å gi et lite livstegn fra meg når jeg har trukket meg ut av det meste annet... :-)